Nå tror jeg julen bare kan komme…

2

I det siste har jeg lagt en del ting til side for å bruke hendene på andre måter enn jeg vanligvis gjør. Fra å være krumbøyde fingre over tastaturet, har jeg beveget hendene over i myk deig, klissete melis, rennende røre og søte gelétopper. Du kan si jeg har gjort meg noen erfaringer den siste uka.

Det er nemlig første jula jeg ikke skal feire hos «hu mor» i hjembyen. Det betyr blant annet at det ikke bare er å tusle noen kvartaler bort for å hente den vanlige boksen med julebakst, som man kan knaske på mens man ligger i sofaen og nyter juleferien. Du vet, de smakene man får bare én gang i året, og de som er så spesielle fordi de henger sammen med den berømte «julefølelsen». Ja, noen har den og noen har den ikke. Hos meg har det variert hvor viktig jula har vært de siste årene, men i år er det altså litt spesielt.

I tillegg til at jeg altså ikke har tilgang til mors hjemmelagede, er det også første gang jeg feirer jul med «mann og barn» for å si det sånn. Det gjør det jo litt ekstra spesielt, og jeg vil gjerne at det skal bli en fin opplevelse få alle. Ikke minst det å kunne gi et lite barn glede er en inspirasjonskilde av dimensjoner. Så jeg har ønsket å gjøre en litt ekstra innsats også, uten å slite meg helt ut da. Noen oppgaver har jeg outsourcet kraftig for å si det sånn!

Men smakene! Jada, jeg kan kjøpe pepperkaker og smultringer på butikken altså, for all del. Men det er visse smaker av kaker som ikke finnes i butikkene, som bare har vært våre tradisjoner. De vil jeg ha i år også. Jeg vil ha litt nytt og litt tradisjon, jeg vil at vi sammen skal skape våre egne tradisjoner, men jeg vil samtidig ta med meg en del av min «arv» inn i dette.

Det har ikke gått helt smertefritt for seg. Jeg skulle bake noe som vi kaller «Sjokoladedrømmer». Relativt enkel oppskrift, men hvorfor ble mine kjeks til små, smuldrete klumper!?! Sjokoladehelvete spør du meg! Jeg måtte krype til korset og ringe mamma, og etter en gjennomgang av hva jeg hadde gjort falt dommen: Jeg hadde jo ikke brukt temperert smør! Stod det noe om det i oppskrifta kanskje? NEI. Men det er tydeligvis sånt man «bare vet» det, at til slike småkaker skal man alltid bruke romtemperert smør. Sta er jeg også, så jeg ga meg ikke før jeg fikk dem til – akkurat som jeg ville ha dem! Så fikk jeg skryt av dem fra ei venninne som var innom også, må ha lov til å bli litt stolt da.

Litj-pia fikk stjerner i øynene av å pynte pepperkakehus. Mannen stod tålmodig og ventet mens jeg inspiserte alle julestjernene i blomsterbutikken for å finne akkurat de jeg ville ha. Det er bare noen få pakker igjen på kalenderen, og jeg er kjempefornøyd. Jeg gleder meg til å feire jul, selv om jeg ikke har noen «ideologi» eller tro bak det for min del lengre. Føler ikke at jeg trenger det heller, jula kan godt bare få være en spesiell fest som gleder midt i mørketida.

Jeg lærer mer for hver dag som går om det å klare å være fornøyd med den ene tingen man får til, i stedet for å kritisere seg selv og bli deprimert for de tre tingene man ikke fikk til den dagen.

Og trur du farsken meg ikke at jeg klarte å steike krumkaker også!!! 😀

img_2776.jpg

Share.

About Author

2 kommentarer

  1. hey, julebakst!
    Man kan vel si at verden har snudd litt ja. Her står jeg om dagene og lager konfekt sammen med mia, mens muttern har gitt flate i å bake til jul 🙂
    De gamle er eldst, men nå begynner man jammen å bli voksen selv.

Leave A Reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.