Mitt bilde, ikke ditt bilde..

24

På onsdag leste jeg en lang og engasjerende post hos «Bitch Ph.D» om bruken av bilder på internett og hvem som kan tenkes å «stjele» dine egentlig uskyldige bilder og utgi dem for noe annet enn de er – for eksempel at noen får tak i et feriebilde av deg i bikini som så blir lagt ut på pornosider. Denne posten satte fokus på det som kalles victim-blaming:

«At the heart of victim-blaming is the assertion that if you are a woman, it is your responsibility, and your responsibility alone, to make sure bad shit doesn’t happen to you. If you decide to make choices which put you at risk of harm, whether it be having your picture posted on a porn site, being the recipient of online threats, being sexually harassed or stalked, or even raped, you have little to no right to complain about it. You knew or should have known the risk, you did it anyway, tough motherfucking titties.»

Mihoe skrev en glimrende post om dette, gå inn og les den!! Dette tåler å nevnes flere ganger.

Heldigvis klarer også Engla å innta dette perspektivet når hun denne uken opplever at noen stjeler bildet av hennes ganske nyfødte datter fra bloggen hennes og legger det ut på en «baby-side» hvor de oppgir falskt navn på barnet, mor og far! «Jag håller inte med om att man får skylla sig själv som lägger ut bilder på nätet, att folk har rätt att missbruka dem just därför.» skriver Engla, og all ære til henne for at hun klarer å si dette! Samtidig skjønner jeg henne veldig godt når hun nå har valgt å fjerne alle bilder av barnet sitt fra bloggen, og vannmerker bildene av seg selv.

Det hun også skriver er at hun angrer på at hun har lagt ut bilder av datteren sin, uten at datteren selv har kunnet si noe i saken. Kanskje har hun et poeng her. Jeg synes man skal være veldig varsom i et offentlig rom som jo en blogg tross alt er med å skrive for mye om sine barn eller legge ut bilder av sine barn. De som vil gjøre det skal jeg ikke si noe negativt om, men jeg selv ville ikke ha gjort det. Ikke på en blogg. Riktignok har jeg flere familiebilder på Facebook, men enn så lenge er de forbeholdt mine venner (og ikke alle mine kollegaer etc. som jeg har på Facebook) selv om det har vært en del skremmerier i forhold til at det må man ikke gjøre, for da risikerer man at man plutselig blir brukt i en eller annen reklame eller det som verre er siden man har fraskrevet alle rettigheter til Facebook. Jeg er ikke sikker på at det kommer til å skje på den måten, men Redd Barna advarer mot koblingen mellom bilder og personopplysninger. En annen ting jeg har gjort er å konsekvent ikke bruke navn på bilder barn er med på. Jeg vet ikke om det gjør det verre eller bedre, men disse to postene i dag fikk meg til å gruble litt over det.

Enkelte mennesker kan til og med finne på å bruke bilder av sine barn på dating-sider for å gjøre seg mer attraktive. Hvor langt over streken har man ikke gått da, lurer jeg på.

Hva gjør dere? Hvor trekker dere grensen for hvilke bilder dere synes det er «trygt» å legge ut av dere selv eller barn i familien deres? Holder det å anonymisere bildet med å utelate navn, eller «forvrenge» det? Og hva med barn i forhold der mor og far kanskje er uenige om slik billedutlegging, eller hvor den ene parten ikke får mulighet til å påvirke dette i det hele tatt?
Fortell meg gjerne hva du synes, det finnes neppe noe fasitsvar på dette. Barnevakten gir følgende råd:

  • Bilder på nettet bør ikke stå i tilknytning til fullt navn eller andre personopplysninger som gjør det lett å oppspore vedkommende som er avbildet.
  • Velg gruppebilder og avstandsbilder fremfor nærbilder, og personene på bildene bør være påkledde.
  • Ha gjerne passordbeskyttelse på nettsiden, og gi passordet til de du ønsker skal få tilgang til bildene.
  • Spør om tillatelse. Personvernloven sier at barn under 15 år ikke kan publisere bilder av seg selv eller andre på internett, uten samtykke fra foreldre/foresatte – og som voksen må man må ha samtykke av foresatte hvis man skal legge ut bilder av andre sine barn.

————————————-
Oppdatering: Jeg fant også en annen blogg om billedtyveri. Her skriver Joakim Knudsen «Ikke stjel bilder». På neppe.no finner du også posten «Bilder av barn på Internett». Begge er verdt å få med seg.

Share.

About Author

24 kommentarer

  1. Flott og viktig post – (selv om jeg har syndet mot den selv på min blogg…) Det gjelder alle områder, også fotoalbum på nettet, det skla vistnok være enkelt å knekke kodene/passordene.

    Jeg har fått rådet å bruke lav oppløsning. Lagres bildene for web bruk er oppløsningen såpass dårlig at de blir mindre attraktive å stjele/photoshoppe/endre etc.

    Leste også at passordbeskyttelser og stempler etc bare gir en falsk beskyttelse og at noen aktører til og med bruker private bilder de finner av småbarn og voksne (menn som regel) til å lage filmer, så endres barn/voksen når filmens illegale innhold starter, men ved å bruke normale bilder får de fortalt en historie (eks om en bestefar og et barnebarn)

    En syk verden. Men det er nå en gang den vi lever i, og må forholde oss til. Takk for at du fokuserer på temaet!

  2. Jeg har faktisk ikke tenkt så veldig mye over det. Jeg legger riktignok ikke ut alle mulige bilder, men de som finnes er av typen fyllebilder og kan sikkert brukes i en flott artikkel med teksten «Norwegian Girls Gone Wild!».

    Men altså. Det galleriet jeg har som inkluderer bilder av andre enn meg selv er passordbeskyttet. Jeg tror det ville vært fryktelig ekkelt hvis jeg plutselig fant bilder av meg selv på en side jeg aldri før har hørt om. Jeg får krysse fingrene for at det ikke skjer.

  3. Radiohode: Ja, enkelt sett så kan man si det! Det er jeg enig i. Samtidig vil vi vel ideelt sett at det skal gå an å legge ut bilder både av oss selv og familie uten at noen tar seg til rette og misbruker dem. Ser du koblingen til voldtektsdebatten som noen gjør for eksempel, og hva mener du om dette? Eller er det et såpass eget tema i forhold til barn at man bare bør skjerme dem så mye som overhodet mulig og dermed ikke publisere noe? Det er nesten så jeg tenker på at jeg har mange upubliserte bilder liggende på PCen også, hva om noen bryter seg inn på den eller stjeler den etc.

    Randi: Takk! Det med oppløsning var et bra tips, det skal jeg ta med meg også. Jeg tror at er det noen med «vond vilje» som vil gjøre noe galt, så klarer de likevel å få til det meste også. Sånn er det jo også når man selv eksponerer seg gjennom nett, man kan ikke skjerme seg mot at noen går til «angrep» på en eller misbruker det man har sagt. Jeg mener at man bare kan prøve å kontrollere informasjonstrømmen om seg selv i den retning man kan.

  4. emelie: Vet du hva jeg tenkte om det med fyllebilder? Det var noen som snakket om at man ikke burde legge ut bilder som ens egen sjef ikke ville tåle å se etc. Jeg måtte bare humre, for med diverse julebordtradisjoner, seminarer etc. så har vel et overtall av sjefer sett et stort antall av sine ansatte i en slik forfatning at et bilde hvor man skråler i vei med en drink i hånda ikke ville virke så veldig sjokkerende. Det er vel ikke bare trøndere som er sånn.. 😉 Men ellers: Ja, det er ekkelt. Og jeg vet ikke helt hvor jeg havner hen på forsiktighets-skalaen her, bortsett fra at jeg i alle fall skal følge rådene til Barnevakten, Kripos, Redd Barna etc.

  5. Angående sjefer og fyllebilder – det er kanskje verre å finne dem for en eventuelt NY sjef… ?
    At bilder, film eller hva det måtte være som legges ut på nett (egen side, andres side, you tube, facebook – you name it) googles frem før du har fått anledning til å gi det gode første inntrykket som en nåværende sjef forhåpentligvis har….

  6. Randi: Ja, og det var vel helst det de jeg snakka med mente også. Samtidig så tenker jeg: En NY sjef for meg har antagelig sett at nåværende ansatte tar seg en fest. Hvorfor skulle det egentlig være så forferdelig å se at en mulig ny ansatt også har vært på fest? Gitt at bildet er relativt uskyldig i forhold til grad av nakenhet, at det ikke er relatert til noe kriminelt etc. etc. Vi vet jo at de fleste gjør bakgrunnssjekker på hverandre nå, desto mer viktig å forsøke å kontrollere infostrømmen. Men i forhold til de festbilder som eventuelt måtte havne på skjermen på en mulig arbeidsgiver håper jeg at de ikke tenker lengre enn at «det så ut som en artig kveld, hun virker nå glad og energisk», og at det ikke er noen grunn til å tro at jeg dermed er ute hver eneste kveld og bare fester. Like lite som at å finne et friluftsbilde eller tre av noen er en kvalitetsgaranti for at du får dem med deg på skitur i marka hver helg.

  7. Enig med deg – Livet er skjelden enten eller, det er som oftest både og!
    Men jeg har lest teksten din og tenkt litt ekstra og skal gå gjennom sidene min, for det er noe i det – det meste kan misbrukes og hva vi gjør for oss selv er en ting, hva vi gjør for barn er noen annet.

    Igjen; en nyttig tekst!! Håper den når langt 🙂

  8. Pingback: neppe.no

  9. Nätet är som Sentralstasjonen i Oslo, det kommer och går folk hela tiden en del är snälla och vanliga människor några är det inte. Är jag på stationen är jag påklädd och viftar inte stolt med familjealbumet. Du är inte ensam bara för att du sitter framför skärmen hemma i stua. Skärmen är ett fönster där vem som helst kan kika in. Jag tror det är klok att använda persienner och låsa dörren om man vill behålla privatlivet för sig själv.

  10. Det er vanskelig å svare på det du spør om, Serpindity. Kanskje skal barn særbehandles? Og de kan ikke spørres, for de ser kanskje ikke alle truslene. Så jeg har ikke noe fasitsvar. Her må man stole litt på magefølelsen.

  11. Åh så mange flotte kommentarer! Jeg er skikkelig glad for at dette er et tema som tydelig engasjerer folk, for det er så viktig 🙂

    stiftet: Jeg er enig med deg, man må se for seg at man er i et offentlig rom når man blogger og legger ut bilder og informasjon. Så må hver enkelt ta vurderingen rundt det man legger ut og at man skal kunne stå for det.

    radiohode: Ja, nemlig.

    Blir lange kommentarer fra meg selv dette, men har lyst til å skrive ned det som faller meg inn også. Å følge sin egen magefølelse og vurdere hva man kan stå for selv, holde seg til tips fra Redd Barna etc. virker bra. Hva gjør du eventuelt den dagen det blir samlivsbrudd, og eksen din legger ut bilder av felles barn som du ikke har godkjent og ikke synes bør ligge der? Det jeg mener å si er at én ting er hva vi selv kan kontrollere, men det sitter også folk rundt oss som ikke trenger å bry seg om dine innsigelser mot det de legger ut.

    Jeg skal ikke ta helt av og overdramatisere dette, for all del. Jeg bare liker å prøve å dra inn forskjellige vinklinger og høre deres mening om det. Veldig morsomt å få så mange gjennomtenkte og bra kommentarer!! 🙂

  12. Det at andre tar bilder og setter andre navn og historier til dem høres så innmari forkastelig ut. Det hadde jeg tenkt lite over at andre kan gjøre. Historien om Engla er til å bli sinnsykt provosert av.

    Men hvorfor må vi tape for de syke i samfunnet? Som i voldtektsdebatten blir det feil for meg. Samfunnet bør beskyttes fra disse syke menneskene (de som voldtar, pedofile, osv).

    Randi: hvor lett det er å bryte seg inn kommer an på hvor bra passordet er og metoden som brukes.

  13. Hei Petter – Jeg er enig med deg i det – og jo mindre «delt» bildene er,jo enklere. Fotoalbum mange har tilgang til spres lettere. Det som legges i en blogg kan stjeles -og om vi prøver å beskytte det. Jeg er ikke kjent med noen metoder som gjør at vi kan poste bilder i bloggen slik at alle kan se dem og samtidig forhindre at de kan stjeles. Vil gjerne ha tips om du har løsnigner på den ønske kombinasjonen!
    Det er/var en debatt om dette på wordpress forumet også; link
    http://en.forums.wordpress.com/topic.php?id=10318&page

    De fleste bilder er heldigvis uskyldige og «enkle» og ikke spesielt fristende å stjele. Definitivt mere å være obs på for de med småbarn som oftere fotograferes mere avkledd. Der bør passordene og metodene være særdeles bra –

    Neppe’s innspill om å notere data på søk som virker «rare» er bra og bør følges opp av oss alle!

    Benytter anledningen til å takke alle som har kommentert og lagt ut mange nyttige tips og god informasjon! 🙂

  14. Petter: Bra at du blir engasjert! Jeg er også opptatt av at vi ikke skal innta noen offer-holdning og ikke gjøre noen ting som helst fordi vi vet at det finnes noen der ute med feil hensikter.

  15. Noen av innleggene hos meg er passordbeskyttet. Vanligvis på grunn av bilde med tilhørende historie. Men siden jeg synes at hele vitsen med bilder på blogg er å kunne fortelle litt personlige ting til mange -så sender bloggen helt automatisk passordet på epost til de som vil ha det. Bare å taste inn epost og trykke på knappen. Jeg lagde ett wordpress innstikk for å få det til.

  16. Dette er et veldig interessant tema, og du setter fingern på viktige ting her. Personlig må jeg innrømme at jeg ikke har vært helt konsekvent, selv om jeg vet om en del av farene. Så jeg har postet bilder av unge Hagbarth på min blogg. Litt fordi han er så liten at han neppe opplever å bli konfrontert med dem, og litt fordi det er morsomt å vise ham fram til slekt og venner med tilholdssted langt unna der vi bor.

    Og i bunn og grunn så er jeg enig i det du og Mihoe sier om victim-blaiming. Det burde virkelig ikke være sånn at man ikke kan legge ut et uskyldig bilde av en baby på bloggen sin uten at det blir stjelt/misbrukt.

    Men dette med bilde-stjeling er bare en del av debatten, slik jeg ser det. Det med å bevare barnas anonymitet er en annen del. Jeg har ikke noe fasitsvar der heller, men jeg tenker at det kan være greit å være bevisst hva man utsetter ungene sine for. Skriver man om kontroversielle ting, er det kanskje ikke så lurt å legge ut bilder av unger som er så store at de lett kan identifiseres (og konfronteres).

    Man vet ikke hvem som leser det man skriver, og skal man skrive detaljert og utleverende om emner som f.eks rusmisbruk og incest så kan det kanskje være greit å unngå å koble dette med bilder av avkommet?

    Jeg tror som sagt ikke at det finnes noen fasit, men det er viktig med poster som denne, som kan skape litt bevisstgjøring rundt temaet. Utover det får vi stole på magefølelsen 🙂

  17. Det er ikke mangel av barn å stjele bilder av på Internett, og jeg vet ikke om jeg synes det er så skrekkelig ille at det blir flere – det gjør at det blir prosentvis mindre sjanse for at de barna som allerede er der, blir «stjålet». Men jeg skal innrømme at jeg ikke er helt sikker på hva denne «bildestjelingen» helt går ut på, da.

    Jeg tror skrekken for de fleste når det gjelder barnebilder og Internett er visjonen om den pedofile lurkeren som plukker ut barn han skal misbruke ut fra stolte foreldres blogger. Det er selvfølgelig et skremmende bilde. Men er det særlig realistisk?

    De fleste overgrep mot barn skjer jo ikke av skremmende fremmede på Internett, de fleste barnemisbrukere, hvis vi ser bort fra turistene, er jo i barnas nærmiljø. Så hvis du holder bilder av barna dine unna Internett for å unngå at de blir utsatt for pedofile, får du egentlig bedre statistisk effekt ved å holde dem unna speideren, idrettslaget, kirka, skolen – ja kanskje til og med onkel? Eller pappa?

    Jeg kan ikke leve et liv som forsikrer meg mot at lovbrytere ikke gjør noe galt mot meg og mine. Det tror jeg er praktisk umulig. Jeg poster familiebilder på nett, og dersom noen stjeler dem, vil det bli politianmeldt. Jeg sender barna mine i skole og barnehage, og stoler på at folk der også følger norsk lov. Det samme når de drar på bursdager til venner, når de er på dansetrening og så videre.

    Det finnes syke mennesker. De er like mange i det virkelige liv som på Internett. Det kan da ikke være de syke menneskene som skal forme livene våre?

  18. Hei Flopsy! Ja, vi må egentlig skille litt mellom to saker her: Det ene er når bilder man legger ut på nett blir misbrukt/stjålet – det kan jo være både av voksne og barn. Det andre er i forhold til hvordan man presenterer barn og familie på nett. Der finnes det ulike grader av anonymitet, og jeg velger å tro at det riktige der er å ikke identifisere barna med navn.. Så må man også ta hensyn til at det man tidligere har skrevet og kommer til å skrive om en selv også blir husket i forhold til eventuelle bilder av barn/familie. Det kan jo hende at man deler erfaringer som er litt sensitive, og at bloggen/personene likevel blir gjenkjent av folk.

    Lasse: Hei! Det med bildestjelingen kan jo foregå både for voksne og barn egentlig, og det trenger jo ikke bare være i forhold til pedofili, pornografiske sider etc. Som du sier er faren større der i nærmiljøet antagelig. Men det handler kanskje likså mye om det som f.eks. Engla opplevde ved å se igjen baby-bilder av datteren på en side under falskt navn, eller han som plutselig oppdaget et bilde av sønnen sin i en reklame. (Det siste finner jeg ikke igjen referansen på akkurat nå.)

    I de to siste avsnittene dine sier du egentlig det som er hovedpoenget mitt: Det finnes syke folk der ute. Hvor mye skal vi la dem forme livene våre? Hvor mye skal vi skjerme oss, og hvor mistenksomme bør vi egentlig være? Det kan noen ganger være en litt vanskelig balansegang.

  19. Flopsy: En ting til bare: Personlig tror jeg ikke slike barnebilder som du har lagt ut har noen ting å si, og det er her magefølelsen min slår inn og sier at såpass må man kunne gjøre for å bruke nettet på den sosiale måten man vil. Vi kan ikke bli så mistenksomme overfor forstyrra mennesker at vi ikke tør legge ut noe som helst.

  20. Jeg synes Lasse har et godt poeng her. Vi har det med å gjøre internett til noe skumlere enn det egentlig er. For litt siden ble en jente her borte myrdet etter å ha svart på en barnevakt annonse på craigslist.com, og plutselig var det mye snakk om hvordan man måtte passe seg for annonser på nettet. Det slo meg at hadde vi ikke hatt internett så hadde den samme annonsen vært i avisa, og jeg ser ikke helt forskjellen. Man bør være skeptisk uansett når det handler om folk man ikke har møtt, men hvorfor skulle ting være farligere på nett?

  21. Minneapolise: Ting er kanskje farligere på nett fordi det kan være lettere å ta seg til rette der? Og fordi de fleste ikke oppdager noe som helst når noe blir stjålet fra dem på feks en blogg?

  22. Enkelte lider av en såpass overdreven form for ekhibisjonisme at de bør beskyttes fra seg selv. Om du er en manwhore eller slut som simpelthen ELSKER å vise deg frem, både i virkeligheten og på nettet, har du ingen andre å takke enn deg selv om det går til helvete.
    Men å tråle feriebilder på Flickr og fotobøtten og legge dem ut i andre sammenhenger er etisk suspekt. Men det må taes høyde for hvilke fora bildene presenteres. Om du føler for å legge ut bilder hvor du ligger skrevs over solsengen i bikini, godt oljet inn – bør du ha i mente at moralske argumenter ikke nødvendigvis appellerer til ‘kjeltringene’.
    Heite damer selger alltid, spesielt dem uten klær. Så det mentale kompasset bør justeres om du ikke ønsker uheldige konsekvenser idet du legger ut bildene du synes er fine.

Leave A Reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.