Må jeg kle meg som en mann for å bli tatt seriøst???
– Uniformér deg som en mann. Det er den enkleste måten å komme seg oppover på. Femininitet er et problem i ulike miljøer. Lar du være å framstå kvinnelig er det lettere å bli akseptert, og du kommer lettere i posisjon, sier Bekkemellem i et intervju med kk.no.
Sånne uttalelser blir jeg trist og demotivert av å lese. Jeg tror på Karita når hun sier dette, og jeg har opplevd en del ting med det selv også. Det burde være så unødvendig…. det er så utmattende….
Jeg tror ikke det å la være å kle seg feminint er den letteste veien til toppen. Er det ikke toppen du har på deg, så er det noe annet…. Håret for eksempel, eller for mye sminke, eller for lys stemme..
Det varierer selvfølgelig, hvilken bransje og miljø man er i, hvilke aldersgrupper og utdanninger man forholder seg til…. Jeg kunne skrevet så mye om dette, jeg kommer sikkert til å skrive om det igjen.
Jeg har opplevd at unge kvinner forsøker å ta opp tilfeller av seksuell trakassering, men får beskjed av sine unge, mannlige kolleger at «det er jo viktig at du tenker på hvordan du kler deg og sånn også da… må ikke vise for mye, eller ha for tettsittende klær».
Skal vi gå rundt og lure på om skjørtene våre er lange nok (de må rekke nedenfor kneet), utrigningen for dyp (ikke kløft, burde helst hatt skjorte i dag kanskje?), dressjakken for innsvingt (hva er tillatt når det kommer til midje?) eller skoene for høyhæla? Håret bør vi helst sette opp også, det fikk jeg beskjed om av en amerikansk organisasjonskonsulent en gang. Ja, han synes jeg hadde fint hår altså, men det ville være best for meg selv om jeg satte det opp…
Jeg vet at jeg må bry meg noe om dette, jeg vet at det ville vært rart å komme på jobb i miniskjørt eller holdt et foredrag i gjennomsiktig topp. Men jeg nekter å tro at jeg må uniformere meg som en mann for å komme i posisjon.
Enda bra man kan blogge i joggebuksa da!
Fra «Persepolis»
9 kommentarer
Jeg håper verden forandrer seg bittelitt innen jeg er ferdig utdannet.
emelie’s last blog post..Live like you mean it
emelie » Du er herved advart… Jeg trodde jeg var forberedt, jeg trodde jeg visste en del om temaet. Det er ikke mange årene siden jeg kom ut i arbeidslivet, men jeg har blitt helt sjokkert en del ganger. Jeg visste ingenting om hvor sterkt dette kan virke på en. På universitetet er man først og fremst vant til at alle blir målt opp mot det samme – karakterer, presentasjoner, kunnskap, innlevering…. du kan være hvem som helst, men på karakterlista er du som oftest bare et kandidatnummer.
Overgangen til å bli sett som kjønn og oppleve at man også (ikke alltid, men noen ganger) blir behandlet annerledes på grunn av kjønn, kan være stor. Det finnes da også forskning som viser at det er i inntreden i arbeidslivet at unge kvinner blir seg mer og mer bevisst dette.
Ikke nødvendigvis på mitt eget arbeidssted, men også ute hos kunder og andre. Ikke nødvendigvis bevisste hersketeknikker, men like gjerne gode intensjoner som bare havner så utrolig uheldig ut. Og ikke minst: Ikke nødvendigvis bare fra eldre menn, eller menn i det hele tatt…
«Det finnes et eget sted i helvete for kvinner som ikke hjelper hverandre», er det en bok som heter. Den burde være obligatorisk lesning, spør du meg…
Jeg tror du er inne på noe når du skriver: «Jeg tror ikke det å la være å kle seg feminint er den letteste veien til toppen. Er det ikke toppen du har på deg, så er det noe annet…. Håret for eksempel, eller for mye sminke, eller for lys stemme..»
At man er ung, lav av høyde, har lys stemme, er for feminin, osv. – det er egenskaper som ikke forbindes med å ha autoritet. Så da kan man enten begynne å kle/te seg totalt nøytralt for å endre en av de få tingene man kan gjøre noe med. Eller man kan blåse i det (men selvfølgelig, man har jo visse normer for jobbantrekk uansett, det er forskjell på jobb og fest!), og være den man er – i mitt tilfelle liten, ung dame med lys stemme som gjerne går i skjørt. Og så får man satse på at samfunnet beveger seg fremover!
lille damen’s last blog post..Hvor mye vet du om tysk litteratur?
lille damen » Enig med du! Jeg synes vi skal være slik vi er, og fokusere på å forme framtida! Jeg foreslår at hvis noen kaller meg «lille venn» er det helt greit å si «gamle gubbe» tilbake. Ikke sant?
Jeg VIL tro at innen rimelighetens grenser (som er ett sted før den gjennomsiktige toppen) så teller innhold og kunnskap mere enn fremtoning. Men jeg tror nok at noen ganger er det greit å la det være fokus – og dermed dempe utseende ( og dempe betyr ofte å gjøre det mere anonymt = likt de andre = menn).
I alle fall er en formell stil ofte en måte å fremheve budskapet og ikke «artisten» på.
Synd kanskje men lengere har vi nok ikke kommet –
Forøvrig synes jeg at KK er et pussig blad. De har noen gode reportasjer men har beholdt sitt underlige navn Kvinner og Klær??? Og har også skremmende mye om å ta seg ut…..
(Skal i rettferdighetens navn legge til at jeg ikke leser det så ofte og i utlendighet ser jeg ikke omslaget i butikken heller. de kan jo ha bedret seg men sist jeg bladde i det var det i all fall slik!)
randi’s last blog post..Sex, alkohol og vold – alt like motiverende?
Jepp:-) Eller si «lille venn» tilbake? Hvis «lille venn» er synonymt med kollega, så gjelder det vel alle?? 😀
lille damen’s last blog post..Hvor mye vet du om tysk litteratur?
Torbjørn Røe Isaksen har forresten et godt tips til oss kvinner:
http://torbjorn.ungehoyre.no/1202219765_kle_deg_som_en_mann.html
😀
lille damen’s last blog post..Hvor mye vet du om tysk litteratur?
Æsj, nå gruer jeg meg plutselig til å komme ut i arbeidslivet igjen 🙁
HvaHunSa’s last blog post..Reaksjonær, redd og ræva
HvaHunSa »*Trøste* Det varierer jo _veldig_ hvor man havner hen da, vil jeg tro. Jeg har vel ikke hatt de beste forutsetninger når jeg rota meg borti en veldig mannsdominert avdeling der gjennomsnittsalderen er ca. 50 år, og for å si det sånn… jeg var den eneste dama som ikke jobba administrativt da jeg begynte der. I tillegg hadde var jeg samfunnsviter, ikke sivilingeniør.
Jeg var egentlig helt feil jeg… feil kjønn, feil alder, feil bakgrunn… Men på en eller annen måte har det jo gått bemerkelsesverdig bra, og mine utbrudd her i dag må ikke tolkes som at jeg mistrives med jobben min! For all del!! Det er bare det at det er for naivt å tro at man bare blir vurdert og anerkjent på grunn av sin kompetanse, og at bl.a. kjønn ikke spiller noen rolle.
Jeg håper av vi blir flinkere til å si fra høyt og tydelig når noen oppfører seg ufint, hjelpe våre kolleger, slå i bordet og si hva som ikke kan aksepteres etc. etc.
Tror du klarer deg helt fint HHS, du er ei tøff dame!! Så får du blåse ut litt frustrasjon når det trengs, du er alltid hjertelig velkommen hit 🙂