Scene 1: Prøverommet
Det er varmt, det er trangt, lufta er full av klesstøv og for mye parfyme. Det tjatres på spansk og katalansk rundt meg (høyt!!!!), og stressa, små spanske damer går inn og ut av prøverommet for å gi hverandre mer eller mindre gode råd. Kjæresten har rømt. Åstedet er klesbutikken «Mango», i Barcelona.
Jeg ser at jeg er varm og rød i kinnene, føler meg altfor hektisk og mett og skjelven i beina. Har nok hatt mer sjarmerende øyeblikk. Jeg skulle bare se i én butikk og så bare én butikk til, for det var så gjerne en ny bukse (jeans) jeg ville ha, og nå har jeg altså funnet minst fire potensielle kandidater her på Mango. Sta som en gråstein, er det noe som heter det?! Eller whatever, akkurat nå skal jeg bare få prøvd de buksene og kommet meg ut herfra på mine skjelvende ben, og ja jeg skal tilbake til hotellet og sove!!!
«Det er noe galt med speilet, og det er definitivt noe galt med lyset,» tenker jeg, for alle buksene er i feil størrelse og hvorfor ser jeg ut som en muffins på midten når jeg prøver den størrelsen jeg vanligvis bruker!?! Ja, selvfølgelig – mye tapas vettu – ikke noe rart det. Farsken, det er et innprentet nederlag å måtte gå opp en størrelse, men nå kapitulerer jeg bare fordi jeg faktisk skal ha en ny bukse og denne her får duge. UUUUT.
Scene 2: Hjemme
– Du, kjære, se her!!!
– Ja, hva da?
– De buksene jeg kjøpte i Barcelona…jammen SE da!!!
– *Kikker oppgitt vekk fra PC*
– Jammen de er jo faktisk for store, og beina er jo altfor lange!!!
– Hvorfor kjøpte du de for store da?
– Jammen jeg gjorde jo ikke det!!! Jeg var bare litt tjukkere enn vanlig akkurat når jeg prøvde dem, og så trodde jeg at jeg måtte ha en størrelse større. (Sagt med en uvanlig sutrete stemme.)
– *Himler med øynene fordi dette har skjedd før*
– Jaja, jeg får prøve å krympe dem i vask da….
Samme hva folk sier, det er ikke «kos» å prøve klær. Det kan slå begge veier. Noen ganger er jeg ikke så veldig stolt av meg selv.
16 kommentarer
Det er aldri gøy å oppdage muffinsen…
Min personlige «favoritt» innen klesprøving, er bikinishoppingen, der det grelle lyset i prøverommet avslører den uslålige kombinasjonen av ubarberte legger, sokkestrikkmerker på anklene, og røde merker etter bh’en.
For ikke å nevne statisk hår som følge av stressende avkledning.
Herlig!
Sorgenfri’s last blog post..Pity the Child
Sorgenfri » Åh hjelp…nå gruer jeg meg allerede :-S Går det ikke an å få installert noe photoshop-filter i de speilene der da!?!
Dere gjør meg lykkelig for at jeg er mann, Seren og Sorgen! Takk!
Tomas’s last blog post..Hva fyller vi “Norge” med?
Tomas » Haha, er det ikke sånn når du prøver bukser altså!?
det jæ*** prøverommet er alltid håpløst 🙂
Viljar » Nesten så det er bedre å bestille alle klærne sine på nett – prøve hjemme – og så heller betale returportoen for å sende tilbake det man ikke liker….. Synd at Mango ikke har noen nettbutikk da :-p
Noen butikker har slanke speil. Det er ikke mye gøy å prøve og stå der og se lekker ut for så å komme hjem og finne at virkeligheten er en helt annen….
Og du er jo heldig som har en FOR STOR bukse – det kan det da gjøres noe med? en god biff middag med en fyldig rødvin for eksempel…. 😉
randi’s last blog post..En reisende i død.
randi » Hehe, ja egentlig er det jo liksom et luksusproblem å ha for STOR bukse… 🙂 Synes forslaget ditt var godt jeg, litt mer god mat nå så passer den perfekt!
Men enn at vi ubevisst har den frykten for å måtte gå opp en størrelse i klær da? Er ikke det egentlig ganske trist? Sikkert ikke bare jeg som har det sånn, selv om jeg ikke er *fanatisk* i forhold til det. Har variert opp og ned noen størrelser de siste årene og det går helt greit.
Dessuten trikser de med størrelsene også! Særlig her i usa hvor mange er STORE så blir plutselig de små størrelsene større. Merkelige saker…
Jeg dropper å se hva som står på lappen og ser heller på kroppen. I Italia har de bittesmå størrelser. Her i usa har de store. Men jeg er jo den samme – nesten i alle fall 😉
randi’s last blog post..En reisende i død.
Hmm, merker at jeg bruker bloggen din som «springbrett» ut til andre blogger nå.. Men tusen takk for det! 🙂 Og det er jo sant som det er sagt at «for stor» jo er noe man kan gjøre noe med. På en enkel måte.. 🙂
ole k’s last blog post..Gode historier fra jobben 3 – Puppeflashing
ole k » Blir glad hvis du finner noen henvisninger og linker her som du ender opp med å lese og like 🙂
randi » Spanske/katalanske damer oppfatter jeg som ganske små i alle fall…faktisk spanske/katalanske menn også. Det er lett å føle seg høy i Barcelona hvis man ser bort fra alle turistene 🙂 Italienske klesstørrelser synes jeg er et mareritt… Tror nok det beste rådet er som du sier å se det på kroppen!!
Dette er en generell oppfordring til bloggere om å besøke Maria Mytterist og gi uttrykk for nulltoleranse for personhets (http://syvforlykke.wordpress.com/2008/02/26/min-forakt-for-en-viss-blogger/).
Jeg har tatt utgangspunkt i lenkegjengen til HHS, men send gjerne denne oppfordringen videre til andre bloggere.
Hvis vi er mange nok som sier fra, kan vi kanskje lykkes i å sende et signal om at blogger ikke skal brukes til personsjikane.
Anathema’s last blog post..Gruppevoldtekt lønner seg ved erstatningsutmåling
Uff ja, prøve klær i Spania har jeg prøvd før.. ikke moro. Jeg lurer på om de har helt andre størrelser der, eller så bare føles det sånn ut.
Som oftest handler jeg via postordre. Da slipper jeg peset i prøverommet. 😉
Lothiane’s last blog post..Klokkeslett i postene
Lothiane » Jeg tror at spanske størrelser er mindre enn norske. Spurte om det da jeg var på Zara her i Oslo en dag, for jeg synes det virket så uvant, og hun jeg snakket med der sa i alle fall at de var «små i størrelsene». Postordre kan være kjekt og greit, jeg gjør det selv en del, men trekkes litt mot f.eks. Zara og Mango også, og da må man til pers i prøverommet 🙁
Det er prøverommene som er for små. Man vil komme seg fortest mulig ut av det. De er for varme og for trange, og alltid har man alt for mye klær på seg og alt for mange poser med seg når man skal prøve klær. Søstra mi sier bare størrelse 36 og trenger ikke prøve en gang (*veldig misunnelig storesøster»).
vibeke’s last blog post..Stolt til tross for motvind