Mye godt på min vei

2

Jeg har vært flink. Jeg har økonomisert med krefter, vært streng med meg selv og ikke hoppet opp i aktivitet på tross av mye jeg «burde» ha gjort unna, jeg har snakket strengt til utålmodigheten og fått forklart nære og venner om begrensninger som må tas hensyn til. I løpet av de siste par ukene har jeg kjent glimt av det riktige jeg har gjort og at det er dette som er veien å gå. For i helga har jeg klart å ha det så fint! Jeg har hatt besøk av en god venninne, og selv om masse prat og tanker får hodet til å surre har jeg nå smil både inni og utapå.

Jeg har til og med klart å være noen timer på jentekveld! Og kose meg med et glass vin, og ikke nok med det! Jeg har vært i SÅ bra form i dag at det både ble middag ute med venninne og kjæreste, samt søndagsbiltur med kjæresten etterpå! Faktisk er jeg ganske euforisk over så masse bra tid med noen av yndlingsmenneskene mine i dag at jeg får lyst til å sende ut gledelige klemmer til alle og håpe at de skjønner hvor deilig dette er. Deilig når man i perioder har måttet si seg fornøyd med å klare å dusje og smøre brødskiva si sjøl en dag.

Jeg vet jo at det kan bli for slitsomt også. For en stund siden var jeg ute og spiste middag og gikk på kino med en venninne, på tross av at jeg følte meg i dårlig form den dagen. Da var jeg ikke ute av huset på fire dager etterpå, og kjente at jeg hadde fått litt for mye stimuli. Så jeg tar ikke slike gode dager for gitt. Men det er så deilig!!

Jeg håper du som leser dette har hatt en flott helg også, og at du har fått tid og glede sammen med dine yndlingsmennesker som gir deg positiv energi og kjærlighet. Det trenger vi alle!

Share.

About Author

2 kommentarer

  1. Nøkkelen, tror jeg, er nettopp det du gjør. Setter grenser, selv når det er vanskelig og du egentlig vil. Vurderer om den filmen er verdt det. Og det kan den godt være, selv om du vet at du kan være ute av sirk i fire dager etterpå.

    Flinke Cat 🙂

    Iskwew’s last blog post..Et artigere katteliv

  2. Iskwew » Ja, og det er jaggu en kunst å lære seg å sette grenser når kroppen protesterer så kraftig på å «ta i litt til»! Jeg må tenke ganske annerledes, og det krever en del av menneskene rundt meg også. Men det går, det skal gå, og da er ikke livet så verst altså! 🙂

Leave A Reply