På bloggen CareerDiva leste jeg i dag om kvinneandelen i amerikanske styrer. («Where the hell are all the women CEOs?») Forbes har gitt ut sin liste over høyest betalte CEOs i amerikanske selskaper, og der kan man lese at det bare er 13 kvinner blant de 500 administrerende direktører. Altså 2.6%. «Patetisk», skriver CareerDiva, og det kan man jo være enig i.
I innlegget nevner hun så Norge som foregangsland, noe å se opp til! Det er jo morsomt å bli nevnt (og hun har skrevet om saken før), men det spørs om vi egentlig bør være så stolte når vi får meldinger som denne: «Kvinnekrav gir ASA-flukt». Nå skyldes omregistrering fra ASA til AS sikkert mer enn at de ikke vil ha kvinner inn i styret, men jeg klarer ikke helt kvitte meg med tanken om at det fortsatt er et glasstak der ute det er vanskelig å nå igjennom. Når bedrifter sier de har «vanskeligheter med å finne kvalifiserte kvinner», tenker jeg at de for det første er dårlige til å lete (her kan man søke) og for det andre kanskje leter etter noen som er kliss lik seg selv ~ hvor nyttig er det da!?
Jeg håper at jeg selv får muligheten til å drive med styrearbeid en dag, det er noe jeg skal se nærmere på når jeg er tilbake i jobb. Interessant, utfordrende, spennende!! (Styrekandidatprogram).
2 kommentarer
Du har ein veldig fin blogg!
2.6%… Oioioi, det var dårlege greier! Eg skal jobbe eit år i Boston fra september av, og er spent på korleis det står til med likestillinga over there. Skal rapportere tilbake!
Sjølv om me har eit stykke igjen i Norge også, trur eg me er på rett vei. Kvotering er i nokon tilfeller eit nyttig verktøy for å katalysere ønskelege prosessar i samfunnet som ellers ville tatt veldig lang tid. Det er alltid litt motstand og treighet i systemet i starten, men det går seg nok raskt til. Håpar eg!
Tusen takk! Hyggelig å få kommentar 🙂
Vi ligger nok et stykke foran i løypa her i Norge, og det har vi all grunn til å være stolte av! Jeg tror også at vi trenger en del virkemidler – som kvotering – for å få fart på sakene. Det er jo bare å se på innføringen av fedrekvoten i forhold til svangerskapspermisjon og hvor mange menn det er som nå tar ut permisjonstid alene sammen med barn i forhold til før ~ og stortrives med det! Ofte er man såpass «fastlåst» i en tankegang at det trengs et puff for å komme videre…