Jeg går de samme gatene som før. De samme trærne, med nydelige høstfarger akkurat slik jeg husker dem. De samme husene, de samme gjerdene.
Jeg skal på besøk på jobben, det er over et år siden jeg var her sist. Jeg jobber i Oslo, men hovedkvarteret vårt ligger her i Trondheim, og det er her jeg har sittet på mitt lille kontor og strebet i vei fra studier til fast jobb. Jeg kan sikkert veien fra kopirommet til kaffetrakteren i blinde, og vet at døra til sjefen er åpen når jeg kommer luskende med en kopp og trenger en prat.
Nå er jeg her igjen, og utenfor døra tenker jeg at selv om det er lenge siden jeg har vært her, ser alt akkurat ut som før. Det kunne ha vært et par uker siden sist bare! Nøkkelkortet mitt virker også, og så er jeg innenfor. Der sitter kollegaene mine og jaggu ser det ikke akkurat likedan ut som før! Samme kontorer, papirbunker på pulten, kaffekoppen ved siden av PCen. Det blir smiling og klemming og masse prat. Alle er så hyggelige!! Ingen kaster ting i hodet på meg og skjeller meg ut for å være en lat slabbedask som bør pelle meg tilbake på jobb. (Alt det rare man tror at folk kan komme til å tenke..)
Jeg har følt meg litt som han i reklamen på TV som slipper ut fra fengsel og føler at verden raser forbi i en uoverkommelig fart, en kakafoni av lyder og bevegelser. Men så skjønner jeg at verden, jobbverden, har ikke rukket å endre seg så fryktelig mye likevel. Verden er der og det finnes en plass for meg også.
Jeg går de samme gatene ut igjen og tenker at dette var ikke så ille, det er en vei tilbake og jeg er på den.
6 kommentarer
Merkelig det der- det skjer liksom ikke så mye og så fort som man skulle tro.
Så deilig- egentlig.
Ja, det er veldig deilig! Livet har ikke egentlig den oppjagede rytmen man kanskje tror innimellom. Tror det er mange måter man kan merke det på, og vi har vel bare godt av det.
Hadde akkurat samme følelsen selv etter 2 år. Alt hadde nesten stått stille 🙂
Enm fin liten fortelling, et innblikk som fyller meg med ro. Takk!
«Stay on these roads»….? :o)
Fortryllende avslutning på en varm historie!
Så herlig opplevelse! «det er en vei tilbake og jeg er på den.»- dette var så flott skrevet! Jeg har selv tittet ut på verden igjen, og jammen føler jeg det akkurat slik som fengelsreklamen selv, alt fyker i et voldsomt tempo forbi. Derfor er det herlig å se at ikke alt er endret på alle arenaer. At tiden noen plasser har stått litt stille..