Har du lest dette innlegget om hvor skummelt det kan være å starte en blogg?!
😀
Må innrømme at jeg lo litt.
But my dear friends, it is NO COINCIDENCE that blog and blood begin with the same three letters!
Daily you will rise and go to your keyboard. You will blog. And you will read what people write in response to your blog. And you will write responses to what they have written. And then you will visit the blogs of those who have responded to you. And you will write pleasant and cheery comments there. And then you will go back to your own blog, to see if anyone has responded to your responses. And then you will go back to the blogs of others, to see if anyone has responded to your responses to them.
5 kommentarer
Skummelt ja. Du sjekker din egen blogg, du sjekker bloggene til de som har kommentert. Du holder øye med statistikken på dine egne sider. Hvor mange har vært innom? Hvorfor er det ingen kommentarer? Er det ingen som leser? Kan man bli avhengig av bloggingen?
Det gir seg nok etterhvert, men i starten – ja da er det litt skummelt.
Ja, ikke sant? Det er lett å bli oppslukt!
🙂
Men fryktelig morsomt da.
Jeg tror det som beskriver her ikke bare kan knyttes til blogg, men en rastløshet mennesker føler knyttet til mange ting, som en zappekveld på TV, eller en urolig kveld ute der en ikke kan slå seg ned noe sted, eller multitaskingen min på jobb mellom telefoner, arbeid, mail, privat, jobb, SMS, kommentarer, blogginnlegg, myspace, og younameit… plutselig har hele dagen gått til ren virring.
Rastløshet ja… kanskje det bare er sånn at vi ikke kan være 100% fokuserte hele tiden uansett?
Vel. Jeg regner med han skriver med en litt ironisk penn her, men likevel føler jeg det som om han rakker ned på alle «oss» som skriver på nett – uansett om vi skriver kun for å blogge, eller også skriver «literatur». Kan ikke skriving på nett være noe annet enn «for-the-moment»? Klart det kan.
Eksperimentering med mediet er en god ting, og i den senere tid har vi bl.a. sett en mordgåte/krim utfolde seg (pågår as-we-speak).
Er det noe galt i å skrive for nåtiden, og ikke for ettertiden? Jeg synes ikke det. Selvsagt er det noe eget i det å ha utgitt en bok, et skriftlig verk, som skal stå i hyllene til folk i mange år – men betyr det at den boken er mer verdt enn det man har skrevet på nett? Kanskje mer evig, men bedre, mer literært? Jeg mener ikke det. Jeg mener at all skriving som er ment for å publiseres, uavhengig av hvor eller hvordan, har sin egen verdi. Selvsagt skrives det mye søppel på nettet, mer enn i bokform, ettersom nettet er gratis å publisere på, mens å publisere noe i bokform mer eller mindre automatisk forutsetter enten offervilje eller kapitalisme (inntjening på verket).
Uansett – det er ingen forskjell på det å blogge, og det å skrive – som den engelske teksten hevder. Det at man kan bruke mye tid foran PCen og besøke en mengde blogger, og dermed miste sine våkentimer til den evige vampyren «Internet», det er en annen sak – men det har ingenting med blogging å gjøre som sådann – forum, sosiale nettsteder, tilfeldige sider med humor/bilder etc. – alt stjeler av ens tid. Så blir spørsmålet mer om man har selvdisiplin til ikke å la seg oppsluke, og faktisk gjøre det man skal gjøre, eller om man lar seg rive med, og bruker all tiden til «ingenting».
Det handler om selvdisiplin, ikke om hva man velger å bruke sitt skrivetalent på.