Jeg er nok litt tilbakeholdende med å putte t-skjorter med et «politisk budskap» på barn, men jeg har vanskeligheter med å styre meg når det kommer til denne:
Tekst: «Barbie is a DOLL, not a GOAL». Fra siden «Little Lefties».
Eller hva med «Future Feminist» på brystet?
😀
For man kan jo bli litt oppgitt av rosa-, prinsesse- og barbie-hysteriet som slår en i hodet når man kommer inn i lekebutikker for eksempel.
Hmm… feministkurs for barnehagebarn? Noen som vil være med!?
9 kommentarer
Synes den var fin jeg! Selvfølgelig skal man være forsiktig med å dytte på ungene sine ytterligående politiske budskap, men dette eksempelet handler mer om livsstil og kultur mener nå jeg. I tillegg må man huske at man som oppdrager faktisk har et ansvar for å gi barnet gode verdier, og om man ser på politikk som en samfunnsmessig abstraksjon av moral,(noe det finnes gode moralfilosofiske argumenter for)blir det berettiget å lede barnet sitt i en generell politisk retning.
Det viktigste man gjør i en oppdragerrolle er så langt jeg kan forstå (Uten å være forelder selv.) er å lære barnet å stille spørsmål om verden rundt seg. Gitt at barbiekulturen er et dominerende utrykk i samfunnet, er jo denne skjorten med på å stille spørsmålstegn ved disse fastlåste normene, og dermed et verktøy for å fremme barnets egentenkning. Fullt forsvarlig er vel konklusjonen min.
I’m in!
Jeg blir rimelig oppgitt over at man skal «kjønne» barna fra de er født. Jeg tror nemlig at det betyr noe å oppleve/bli fortalt at det er så sterke skiller mellom «jente» og «gutt».
Jeg lurer virkelig på hvordan dagens små prinsesser blir når de blir tenåringer og voksne damer. Kommer de til å fortsette i prinsesserollen og bli fullstendig satt ut når de skjønner at verden ikke har tenkt å forgude dem eller blir de noen hardbarka likestillingsforkjempere som nekter å la seg overkjøre av Gutteklubben Grei?
Viljar: Det handler om å formidle noen verdier ja, og lære unga å være sterke, nysgjerrige og vitebegjærlige uavhengig av kjønn. Det er nok ikke så lett, sterke føringer over alt. Man kan bli oppgitt av mindre.
Undre: Ja, jeg lurer fælt på hvordan disse jentene skal komme til å takle virkelighetens opp og nedturer i forhold til kjønn når de blir større. Kanskje vokser de seg av det, kanskje overdramatiserer jeg, men jeg tror ikke det. Det trenger ikke å ha vært bedre før, men jeg ser av og til en bevisstløshet i forhold til kjønning av barn jeg ikke trodde var mulig. Det er lett å bli styrt i den retningen altså! Ikke minst når butikkene er stappfulle av rosa prinsesseprodukter, alle de jevnaldrende jentene skal være prinsesser etc. etc. Vi bor og vokser i en kultur som er veldig forbruksorientert, og når forbruksvarer i så stor grad er kjønnet…vel..
Med tre småprinsesser i hus tar jeg Barbie-perioden med knusede ro. Storesøs på 8 år har laget tegneserie av huset vårt der mamma kommer inn døra, nylig hjemkommet fra jobb. Far står på kjøkkenet og svir middagen, mens resten av huset syder av gjester og liv.
Barn av sin tid.
Det er ikke hvor rosa de er i en periode som er problemet. Det er holdningene de får med seg ellers. Spesielt i heimen.
Mine jenter får lære at de kan bli hva de vil. Det er ingen andre enn de selv som eventuelt legger hindringer i veien.
At det av og til kan være annerledes får vi ta etterhvert. Først må de få selvtilliten til å ta plass.
hehehe, jeg har alltid vært facinert av alle tekstene på bodyer og t-skjorter til barn. egentlig kunne jeg faktisk tenkt meg å laget slike selv. for det er jo tydligvis et ganske stor marked for dette. i min barnehage har vi små barn som kommer med «pappa`n min er sterkere enn pappa`n din» og «verden handler faktisk bare om meg», «prins» og så videre. Desse er jo egentlig ganske harmløse med tanke på at disse barna er 2 år eller yngre og ikke har peiling på hvilken farge som er på bodyen en gang. Men foreldrene har det tydligvis ganske morro når de shopper :-p
Ih, I like! 😀
Og benytt deg av muligheten mens de ikke har noen meninger om hva de skal ha på selv sier nå jeg!
Kjempefin!
Jeg blir helt oppgitt når jeg skal handle klær til sønnen min og jeg ser hvor ufattelig rosa jenteavdelingen er. Gutteavdelingen er gjerne trist og mørk og har mye dårligere utvalg. Kjipt!
Ja hvorfor må det være sånn at ungene skal få innprentet dette skillet så tidlig!? Det er jo ikke rart at det nærmest blir en «sannhet» at jenter foretrekker rosa, det er jo dét de bli presentert for som nærmest eneste valgmulighet.
Jeg husker at da jeg var liten og lekte med Barbie, da tenkte ikke jeg noe over at det var påtvunget meg (jeg fikk den ikke av foreldrene mine, men tante) og at jeg ble «kjønnet». Jeg lekte like mye med biler og legobygging også, og politi & røver.
Jeg syntes og det var like stas å ta på meg den rosa prinsessekjolen som å ha på meg bukser og klatre i trær og få skrubbsår på knærne.
Alt dette her uten å engang ha noen brødre! (Dem fikk jeg ikke før jeg var 11 år).
For, nemlig, jeg kan huske at nabojentene var mye roligere og forsiktigere og løp ikke så mye rundt og slo seg og sånt. Og en gang jeg lekte med en nabogutt, fortalte moren hans til min mamma etterpå at jeg var «altfor vill» – på en negativ måte. Jeg er ganske sikker på at hun målte det utifra at jeg er jente.
Men så begynte jeg på Steinerskolen, og der var det veldig likt mellom guttene og jentene. Senere begynte jeg på vanlig skole, og der var det plutselig mye mer forskjell. Gutta spilte fotball, mens jentene hoppa strikk. Søsknene mine har bare gått på vanlig skole, og de er mye mer… «kjønnet». Ikke at jeg påstår det er noen sammenheng, men jeg begynte bare å tenke litt høyt nå…hm.
Uansett, nei, jeg har ikke tatt noen skade av å leke med Barbie og gå i rosa klær. Jeg tror jeg kan takke mine foreldre for mye av det. Da jeg ble født fikk jeg ingen rosa bamse i krybba, jeg fikk en nøytral pandabjørn fra WWF.