I forrige post kommenterte dere rundt blogging og nye medier, og hvorfor aktører som bedrifter og politikere ikke bruker dette i større grad. Takk for gode kommentarer og innspill!!
I dag fant jeg nemlig en artikkel på D2 som følger opp dette. Ja, det viser seg nemlig gjennom undersøkelser at Toppledere frykter Facebook.
Jeg er spesielt interessert i organisasjoner og sosiale medier kan du si.
Jeg synes nesten litt synd på disse topplederne jeg altså, Facebook er vel med rette et fenomen man både kan stille seg kritisk til eller i hvertfall ha enn sunn skepsis mot, men frykt blir vel litt å ta i?
Okke som, D2 refererer til undersøkelser gjort blant toppledere over hele verden (utført av Avanade). Og jeg tenker: Hvis det er slik at
85% av de som bruker sosiale medier ønsker å kommunisere med bedrifter via disse nye kanalene
men
60% av de spurte bedriftene har ikke noen planer om å integrere disse teknologiene i selskapet, og kun 18% har en strategi for å ta det i bruk.
Da tenker jeg: Hva tenker disse bedriftene med da? (Spesielt når økt kundetilfredshet og bedret omdømme i markedet rapporteres som resultater av å ta i bruk sosiale medier.)
Og på svaret om hvorfor de ikke har tatt i bruk sosiale medier?
- Frykt for ukjent teknologi. (58%)
- Bekymringer og frykt for sikkerhet. (76%)
- Toppledere er sløve og apatiske. (57%)
Skjønner du hvorfor jeg sa i begynnelsen at jeg nesten synes litt synd på disse topplederne?? Hvordan må det være å skulle drive en organisasjon frem med visjoner, stake ut kurs, forholdet seg til marked og økonomi, kunder og produkter, når man er styrt av så mye frykt og usikkerhet?? For ikke å snakke om at en del av dem tydeligvis har tippet over fra frykt til apati!!
Stakkars toppledere, jeg foreslår at vi bytter dem ut med noen som er litt mindre nervøse, eller i alle fall tilbyr dem litt terapi mot deres frykt for sosiale medier. Kurspakke for næringslivet? Anyone?
10 kommentarer
Du har byttet om litt på tallene. «Toppledere er sløve og apatiske. (75%) skal være 57%!
Sitat fra undersøkelsen:
«The key barriers to adoption of social media technologies are: o Concerns about security (76 percent). o Senior management apathy (57 percent). o Fear of using unproven technologies (58 percent). o Half of companies fear a negative impact on productivity.»
«Stakkars toppledere, jeg foreslår at vi bytter dem ut med noen som er litt mindre nervøse, eller i alle fall tilbyr dem litt terapi mot deres frykt for sosiale medier.»
Konklusjonen din er feil, det fremgår ikke noe sted i undersøkelsen at de frykter sosiale medier. Det de frykter er uprøvd teknologi og sikkerhetsaspektet. Som er noe helt annet.
For det første er jeg grunnleggende skeptisk til undersøkelser som er kjøpt og betalt av selskaper som selger produkter som skal løse problemene som undersøkelsen avdekker. Noe som er tilfellet med Avanade.
For det andre så synes jeg du overdriver «fryktbegrepet» i denne sammenhengen. Uttrykket «fear» har flere betydninger enn frykt. Engstelse er et annet.
Vi snakker her om ledere fra 500 store bedrifter verden over. Jeg ville blitt langt mer overrasket om disse ikke var opptatt av og til en viss grad skeptiske til både valg av riktig teknologi/programvare etc. og opptatt av sikkerhetsaspektet. De ville ikke gjøre jobben sin hvis ikke.
Jeg tviler på om så mange hadde applaudert om et massivt virusangrep via Facebook hadde satt bedriften ut av spill.
http://www.klikk.no/teknologi/data/article302611.ece
At det er så stor grad av apati, overrasker faktisk en smule også relatert til Norden (50%).
Men jeg synes undersøkelsen viser at ledere har en sunn og naturlig skepsis til «vedtatte sannheter» som Avanade bringer oss i form av sofistikert markedsføring. Selv om mange av oss bruker sosiale medier i andre sammenhenger, så er ikke det ensbetydende med at det øker bedriftens lønnsomhet på verken kort eller mellomlang sikt.
Er nok enig med Knut Johannessen i at undersøkelsen kanskje viser at toppledere ikke kaster seg over alle mulige «markedskanaler» uten videre. Er litt skeptisk til tallene fra undersøkelsen også.
Det er i grunnen greit at toppledere ikke favner alt, men kanskje heller konsentrerer seg om det de skal gjøre: lede bedriften sin.
Likevel: dette var interessant lesning!
Hei Knut/Vox!! Så bra at du har tatt deg tid til å legge igjen en kommentar!
Takk for påpekningen om tallene, jeg har rettet det opp.
Jeg var nok _litt_ flåsete mot toppledere når jeg skrev dette innlegget, så ikke ta det slik at jeg tror de sitter skjelvende av angst under skrivebordene sine.. Jeg forstår at de er, og MÅ være, kritiske, skeptiske og opptatt av sikkerhetsaspektet. Det tar jeg som en selvfølge, jeg ville ikke bli imponert om de kastet seg blindt ut i alle retninger.
Men rapporten tar jo for seg flere barrierer enn bare sikkerhetsaspektet da. Kostnader, forstår ikke hvordan de skal kunne få noe ut av den type teknologi og altså dette at seniorledere ikke forstår teknologien (apati).
Generelt kan ikke en slik markedsrapport fra Avanade (et Microsoft + Accenture-selskap)få meg til å spise at «slik er det», men den stemmer i alle fall med en del erfaringer jeg har. Jeg skulle gjerne ha sett mer forskning rundt dette temaet, selv om det sikkert ikke er kommet så veldig langt på feltet.
Skal jeg være litt seriøs, så tror jeg at sosiale media på ulike måter er i ferd med å bli fenomener som bedrifter ikke kan forholde seg likegyldige til over tid. Det er bedre at de skaffer seg kunnskap og erfaring om disse kanalene og tar bevisste valg i forhold til dette, enn å sette seg utenfor fordi de ikke forstår hva dette dreier seg om, eller hvordan det virker. Dette bør i mine øyne være med i bedriftens markedsførings-strategi for eksempel.
Om de velger å være på Facebook eller ikke er meg egentlig revnende likegyldig, siden jeg ikke har noe kjærlighetsforhold til Facebook som sådann. Jeg synes likevel det er interessant når et såpass populært sosialt media brukes til annet enn personlig hobbybruk. For eksempel i støttekampanjen for Fattighuset som kom for ikke lenge siden, som jo egentlig er et veldedighetsprosjekt fra en bedrift (EMC).
Se denne gruppen og denne gruppen på Facebook.
«Fellesskap for Fattighuset»
«Jeg tviler på om så mange hadde applaudert om et massivt virusangrep via Facebook hadde satt bedriften ut av spill»
Knut, Facebook er en side på internett. Om den rammes av virus eller er nede påvirker dette like mye bedrifter som om vg.no er det. Om facebook har problemer med sine interne systemer har det ingenting med kjernesystemene hos en bedrift å gjøre.
Har man så dårlige firewalls og nettverks admins at scipts på facebook skaper problemer er man neppe noen stor aktør uansett.
Facebook kan benyttes på den måten man velger å gjøre det.
Les denne http://www.idg.no/computerworld/article110810.ece
Som nevnt overfor har EMC tatt initativ via Facebook for Fattighuset sammen med en rekke skoler. Torbjørn Jagland deltok selv på presselanseringen sammen med 2 elever fra skolene. Dette er godt eksempel på hvordan ny teknologi kan krysse grenser. Å prate om «mulige» problemer er feilsporing. Det er ikke noen videre større hemmelighet at bruk av teknologi i dag danner større og større generasjonskløfter og mange velger å se bort enn å se muligheter. Har ikke noe med forståelse, men rett og slett at man ikke deler interesse, skal en bedriftsleder i dag passe på bedriftens interesser er det å kunne forstå å tilpasse seg endringer vesentlig.
Tomas: Jeg ville sagt at en bedriftsleder helt klart skal fokusere på å lede bedriften sin!! Men er ikke det å ha et aktivt forhold til omgivelsene sine, ta samfunns- og sosialt ansvar, skape positivt omdømme og så videre en viktig del av en leders jobb??
Og DER håper jeg at mange blir mer aktive bl.a. i forhold til sosiale medier!
(…noe som ikke må forstås slik at jeg synes toppledere skal prioritere å sitte på Facebook om dagene og profilere seg… )
Jeg tror nok frykt er et akseptabelt ord å bruke i denne sammenheng. Selv i industrier (tenk underholdningsindustrien) der ny teknologi og sosiale medier helt klart kan være meget nyttige, og kanskje tilogmed nødvendige, har toppledere motsatt seg alt annet enn «business as usual» og vil heller blokkere og forby enn å så mye som tenke på å ta ny teknologi/medier i bruk. Og ja, de er redde. Enkelte innrømmer det tilogmed, mens andre tviholder på at ny teknologi eller medier er unyttig og sløsing med tid.
Jeg tror det er en del myter og litt lite facts rundt hva fenomenet nettsamfunn kan bety for næringslivet. som bedriftsleder for en SMB-bedrift er er jeg relativt kynisk når det gjelder innføring og bruk.
Vi må ikke glemme at bruk av nettsamfunn er en generasjonsgreie. Jeg har ike sett statistikk, men jeg vil tro at du finner relativt få nettsamfunnsbrukere over 30. Derfor vil bedrifter være avventende til investeringer, så lenge hoveddtyngden av dagens kunder ikke er i målgruppen. Men hadde kundegruppen min hovedsaklig vært i aldersgruppen > 30 år, så hadde jeg helt sikkert vært der.
Samtidig er sikkerhetsaspektet et viktig tema. Er det noen som har lest betingelsene for å opprette en Facebook-konto?
Jeg har, og kommer ikke til å benytte Facebook med de betingelsene. De forbeholder seg bl. a. retten til å endre vilkårene i avtalen og personvernrettighetene når som helst!!! Jeg er ikke paranoid akkurat, men ett sted går grensen.
Selv tror jeg at kommunikasjon mellom bedrifter og resten av samfunnet i større grad kommer til å skje via mobilteknologi og at mobiltelefonen kommer til å bli langt viktigere enn f. eks. PC. Tilgjengeligheten danker ut andre løsninger. Her har vi en liten norsk bedrift som er i verdenstoppen. PSWincom. http://www.pswin.com/portal/tabID__43/DesktopDefault.aspx (Jeg har ikke aksjer eller noen annen forbindelse til selskapet)
Er ikke helt enig i det om mobile løsninger. Ett av poengene med nettsamfunn er at det er mulig å være tilstede uten det å alltid være aktiv. Både mobil og IM er veldig påtrengende teknologier og vanskelige å la være å respondere på.
Jeg, som veldig mange andre av mine venner er vokst opp med internett og fordelen med f.eks Facebook, Linkedin, Plaxo, Secondlife, MMO’s mm. er at jeg kan holde kontakten med folk rundt meg uten dette kravet om å alltid være tilgjengelig.
Det som jeg setter pris på med sosiale nettverk er at tid ikke er så kritiskt, man sender ikke noen en hilsen på Facebook for å forvente et svar der og da og det er nettopp denne fordelen å kunne holde kontakt i en stresset hverdag der brukerene selv bestemmer over sin tilgjengelighet som gjør at dette sees på av mange som en god kommunikasjonsform.
Hva som skal sies om brukeravtalen forholder jeg meg utenfor. God skikk og bruk tilsier at man gjør det som tåler dagens lys. Så lenge de sosiale nettstedene leverer en tjeneste som ikke koster meg noe så får de da måtte få lov til å lage en avtale med meg der de kan selge annonser, eller promotere annet materiell. Ikke noe annerledes det her enn det vi ser på TV eller radio. Jeg synes det er helt greit at Facebook eier rettighetene på alt som legges ut, På den måten ungår man misbruk, uthenging, rasisme mm.
jeg unngår hele brukerproblematikken med å legge ut f.eks bilder der jeg har lav oppløsning slik at de ikke kan brukes i trykksaker eller noe lignede.
Nettet er ikke privat, og selv om mange tror de både er anonyme og ikke noen kan se hva de gjør på sin datamaskin så er dette en misforståelse som snart må bli lagt død. Nettet er et offentlig sted og alt du gjør kan man finne tilbake til via logger. Det er også dette som gjør at mulighetene for misbruk, eller utnyttelse er svimlende lave, ser man på menge kontra misbruk er dette uhyre lavt i forhold til resten av samfunnet. Bare se på varesvinnet i Norske butikker for 2007. Dette er estimert til 4,7 Milliarder, mens Teller Norge oppgir forsøk på svindel til ca. 50 Millioner for Norge i 2007. Dette gjelder da alle norsk registrerte kort tilgjengelig globalt.
Ser på man all bruk av denne typen steder kontra antall «skandaler» er det ikke mye å sette fingeren på.
men tilbake til det med sosiale nettverk. Det er ikke noen grunn til å være skepiskt til de seriøse aktørenen der ute. Jeg mener det er fortsatt farligere å krysse gata, slå pinkode i minibanken, eller ha lommeboken med seg på trikken.
Men det jeg er helt enig i er hvilken størrelse en bedrift bør ha før man begynner å bruke tid på dette. Bare se på IBM og SecondLife. Dette har fungert veldig bra, men IBM er en global aktør og bruker denne typen tjenester til å tiltrekke seg den spesielle kompetansen som ser og skjønner verdien av denne typen sosiale nettverk. At en leder ikke skjønner eller ser verdien betyr ikke at den ikke er der. Husk Nokia lagde gummistøvler i 1989, og solgte fortsatt TV’s i 1998.
Jeg tror dog fortsatt at det går bort mer produktivitet i røykepauser der folk faktiskt forlater kontoret, enn en som har logger på facebook i et browser vindu.
Pingback: ~SerendipityCat~ » ~Mitt bloggår 2008~