Romjulsdagene så langt

Nå er det endelig nyttårsaften snart, og jeg sier ikke det fordi jeg gleder meg til en stor champagne-fest eller noe. Nei, jeg begynner rett og slett å glede meg til at jula skal være over og «hverdagen» begynne igjen.

Jeg har spist meg forderva på det som er å oppdrive av julemat, og likevel hadde jeg ikke sagt nei takk til et stort stykke ribbe med ordentlig sprø svor akkurat nå. Det føles ikke som et godt tegn, jeg tror jeg har fått nok.  For ikke å snakke om mengden av sjokoladekjeks, marsipangodteri og ekte Dahls julebrus som er konsumert! Jeg trenger ikke akkurat bekymre meg over undervekt lenger, for å si det sånn, og det var ikke engang meningen å legge på seg fett, men muskler. Men jul er jul, ikke sant?

Jada, jeg har fått vært sosial og familiær, om enn i mindre mengder enn jeg egentlig skulle ønske, men det er nå fortsatt dette med formen da, selv om den går oppover. De siste dagene har dog vært ganske lange. Mannen sitter foran PCen og hoster og harker med lungebetennelse, og jeg ligger på sofaen og leser, bøker og blogger, leser så det holder, men orker ikke produsere noe fordi jeg har gått inn i en slags sukker- og fett-koma. Når han er syk og tiltaksløs blir liksom jeg det også.

Så nå begynner jeg å tenke at hverdag kommer til å bli ganske greit. At jeg skal stå opp tidlig hver morgen og spise brødskive med brunost på og jobbe noen timer i uka, trene litt og komme mer og mer tilbake til det vanlige livet og ellers forsøke å være så snill og grei som mulig. At jeg skal gå og svømme en dag kanskje, det er godt. Sitte i badstu hvis jeg orker, det er lenge siden.

Dessuten skal jeg fortsette å ønske meg snø, jeg synes det har vært skuffende lite snø her vi bor i vinter. Kanskje vi får kjørt oss en tur i dag, jeg vil ta bilder av snødekte trær med det nye kameraet mitt, snødekte trær er noe av det fineste jeg vet egentlig.

Og jeg vet at jeg bare rabler nå, du trenger ikke å lese dette altså, et eller annet må det komme ut av hodet mitt også, og da er jo bloggen like god som noe annet så slipper jeg å mase så mye på de rundt meg med uvesentlighetene mine.

😉