Jeg var hos en lege, vi skulle snakke om at jeg var Syk. Legen var oppriktig bekymret for at jeg skulle ta stor skade på min sjel av bekymringer over sykdom og helse, og prøvde etter beste evne å gi meg oppmuntring og støtte. Det er jo fint!
Etter å ha pratet litt om forskningsresultater og prognoser satte han øynene i meg: «Er det én ting du ikke må gjøre nå», sa han alvorlig «så er det å gå hjem og lese masse fæle historier på INTERNETT om hvor vanskelig folk har det og hvor fælt dette er. Det gjør det bare verre for deg selv.»
«Javel…», sa jeg usikkert, for min erfaring var vel heller den stikk motsatte: Å høre om og snakke med andre som har hatt det samme problemet har både gitt meg kunnskap, råd, oppmuntring og håp. Javisst er det trist å høre om andres vanskelige skjebne, men man trenger jo ikke akkurat bure seg inne med bare den vinklingen da.
Nei, denne legen visste hvor landet lå skjønner du! Han kunne nemlig fortelle at blant syke mennesker (litt sånn generelt), så var det kanskje 90% som tok det med fatning og klarte å ha et bra liv likevel. MEN! 10% var rimelig nevrotiske, og det var DISSE man fant på internett. Syke og nevrotiske mennesker der altså. Så lesing på internett kunne det ikke komme noe godt ut av.
Jeg måpte og kom ikke på noe fornuftig å si, mens jeg tenkte på hvilken tilgang jeg får til forskningsresultater og teorier gjennom dette skumle internettet. Til slutt sa jeg noe om at jeg tross alt hadde en forskningsrettet utdannelse og jobb, og at jeg var i stand til å bedrive kildekritikk, og at han ikke trengte å bekymre seg for at jeg skulle bli nevrotisk.
Jeg tror ikke han ble så veldig overbevist. Heldigvis fortalte jeg ham ikke at jeg blogget – jeg ville vel bli sendt rett til bloggavrusning for nevrotiske, syke mennesker eller noe sånt.
Så nå vet du det. Du er herved advart. Ikke les på internett om du er syk!!
46 kommentarer
Uff ja, tenk hvordan tilgang på informasjon kan skade! :-O Jeg har en annen teori. Legen din tjener jo penger hver gang du kommer til ham, og hvis du leser deg opp på håndtering av sykdommen din selv, så kanskje han går tapt noen kroner for de gangene du finner ut av noe selv? Han vil nok at du skal komme og snakke med ham og spørre Den Allvise om råd, slik får han jo følt seg nyttig og verdsatt han også, stakkar.
Trips & Ticss last blog post..Flat beskatning?
Dessuten er det pinlig for legene når pasientene kommer og stiller spørsmål som viser at de også er oppdatert på sin egen tilstand… og.. sjokk og gru!! Kanskje til og med vet noe som legene ikke vet!!!
Blah, enn om de kunne vært litt mer opplyst før de gir sånne supperåd.
De er jo nyttige til å bestille blodprøver og røntgenbilder da, om de ikke klarer annet?
(Neida, har stort sett gode leger jeg altså, men noen….virker som om de lever på 50-tallet enda…)
Nå var det jammen bra jeg lever i en alternativ (internett)virkelighet hvor jeg faktisk fant ut faktisk hva som var «feil» hos meg.
Kristins last blog post..Tvil
😉
Å, jeg er så lei av nedlatenhet:
http://www.tidsskriftet.no/lts-pdf/pdf2006/482.pdf
Sigruns last blog post..Om terapi
Det er så bra at du har mot til å sende inn slike velformulerte artikler slik at de får hørt litt!
Den nedlatenheten skal man jaggu meg være sterk for å klare å forholde seg til…
Hehe.. Les nå for all del ikke på dette internettet.. 🙂 Skumle, skumle ting..
Ulmes last blog post..Onkel reisendur Ulmur berettur fra Islandur
Ja huff, det må vi holde oss unna Ulme!
Huffda. Nå falt min verden i grus. Og jeg som er nevrotisk fra før. *rethinking strategy*
Se der ja, visste det nok! Nevrotikerne avslører seg her!
Til legens forsvar kan man kanskje si at det må oppleves som ganske irriterende når enhver pasient under femti du får inn døra allerede har diagnosen klar etter å ha lest seg opp på symptomer på nettet. Sju års skolegang erstattet av Google…
Erlend Tillers last blog post..Framtiden for musikkbransjen?
Jada, full forståelse for den! 🙂
Internett gjør jo alle til små eksperter… det kan være irriterende for mange tror jeg!
Om legene synes det er irriterende får de være litt mere oppegående og sette av litt bedre tid til pasientene sine da. Med all respekt for utdannelsen, de har vel ikke alltid fått med seg alt de heller.
Hva med respekt for pasientens kjennskap til seg selv og ens evne til å lese og skille god og dårlig informasjon?
Man burde jo egentlig kunne forvente at legene var oppdatert på forskning og kunnskap innenfor feltet sitt, men det er nok dessverre ikke alltid tilfelle.
En utdannelse er ingen ferdigpakke man kan flyte på hele sin karriere… Selv om man skal respektere den kunnskapen og erfaringen leger og helsepersonell har.
Dessuten har jeg sett nok av profesjons- og prestisjestrider, personlige kjepphester og arroganse fra leger til at jeg kan stole på at jeg får et svar som objektivt sett er bra nok for meg.
Huff… jeg er jo over 50 så da gjelder det vel ikke meg
Legene får vel være glad pasientene hjelper til med diagnosene i en travel hverdag.
Alle bloggere er jo nevrotiske da, vi leser jo alt for mye på nettet, kan bli syk av mindre.
Tenk om legene mister sin autoritet da? Stakkar.
Men jeg vil også tro at den autoriteten de mister, kan de få tilbake gjennom å ha engasjerte og oppegående pasienter som ønsker et samarbeid om egen helse!
Det burde telle mer, og er nok et perspektiv som får stadig sterkere fotfeste, men det er enda et langt lerret å bleke.
Det er så flott med leger som er oppdaterte på det «nymoderne» og som kan komme med 10 år gammel statistikk for å bevise det. GENIALT.
Men – hvorfor kom det opp hos meg at du linka til meg i dette innlegget? Jeg er litt ny med WordPress skjønner du 😉 Hehe
Samuel | Confusicuss last blog post..tomme mennesker…
Hmm.. jeg vet ikke helt? Jeg har jo ikke lagt inn noen linker? Men det har vært et problem før med WordPress at det dukker opp noen «tilfeldige» linker til andre blogger hos folk.
Det KAN så vidt jeg har forstått skyldes at
– et av dine innlegg er på Sonitus
– jeg har en RSS-feed i en widget på sida mi fra Sonitus
– Google/Wordpress gjør noe «merkelig» i den forbindelse
..men jeg vet ikke hvordan jeg bør gå frem for å fikse det..
Jeg får opp at du har lenket jeg også. Kanskje det er kommentar-kjærleiks-innstikket som ikke er helt venner med bloggrevyen. Fordi jeg fikk opp lenka til meg etter at jeg hadde kommentert inne her.
Kristins last blog post..Tvil
Ah ok, da er det helt sikkert noe med kommentarinnstikket. Jeg skal se om jeg eventuelt finner et alternativ til det. Det er jo ikke meningen å spamme folk med urelevante linker!
Hehe, uansett gjør det ingenting 🙂
Samuel | Confusicuss last blog post..tomme mennesker…
Legens argument var kanskje ikke det smarteste får en vel si, men generelt kan jeg tildels være enig i at man må lese på nettet med varsomhet også.
Nå er det bedret seg ganske mye de siste par-tre årene angående relevans og ikke minst nyansert informasjon.
Men for noen få år siden fikk jeg diagnose ondartet føflekkreft.
Jaha..
Jeg visste nada om emnet og søkte på nettet. Den informasjonen var ikke nyansert. Der sto det at det var 20% sjangs for å stryke med!
Det sto ingenting om at dette var når den ble sent oppdaget, og at det hadde spredt seg til lymfekjertler og slik.
Fikk ørlite hetta da. 😉
Forøvrig frisk og rask da.
McDs last blog post..Brun, slank og kåt?
Oi da!
Ja, jeg ser også poenget. Og det er jo MYE rart folk kan skrive også.
Var nå enda bra at du ble kvitt det og er frisk og rask!
😀
Sikkert velment, og han sitter helt sikkert med en del erfaringer som har ført til denne ‘rådgivningen’, men ellers: hihihihi!!
Britt Åses last blog post..Nå som det kommer snø og sånn…en liten smakebit av deilig sommer, kanskje?
Han var jo oppriktig velmenende og redd for at jeg skulle bli for bekymra! Så han skal ha poeng for forsøket tenker jeg!
🙂
Hmpf. Jeg tar dette som en fornærmelse. Det kan du hilse legen og si 😉
Ragnes last blog post..Innlegg #46 – Om dyremishandling
😀
Oh my god! Somebody is wrong on the internet!
viljars last blog post..Kvinnenes kroppsidealer er helt ute av verden.
Hadde jeg bare lest dette i tide. Det er nok for sent for meg nu 🙁
Glamas last blog post..Svært gode samtaler om Israel og Gaza på NRK
Legen min har en litt annen tilnærming. Han spør alltid: «Hva har du funnet ut selv på internett?». Jeg forteller det, og så bekrefter han validiteten etter beste evne. Jeg tror han føler det sparer ham for tid.
Iskwews last blog post..“Valget mellom vår sikkerhet og våre idealer”
Fornuftig lege!!!
Ah..godt å høre at det finnes _noen_ som har skjønt at det kan være nyttig.
Så vidt jeg kan huske sto det noe inne på ME-forum om noe lignende dette for et par år siden… noe om en/flere lege(r) som advarte mot å søke sammen med andre med samme diagnose. Dette med foreninger og det å søke sammen på Internett.
Å lese seg opp på det man er opptatt av, kan sikkert føre til noen misforståelser, men også til at man kan få mer forståelse for hva som skjer i egen kropp.
Heldigvis har jeg en ung og ålreit lege som sier åpent at han ikke vet alt og som tar imot det jeg kommer med om jeg har noe skriftlig informasjon.
Lothianes last blog post..Dårlig karma
Det er jo veldig bra da, at du har en lege som hører og vil ta i mot informasjon.
Jeg har alltid funnet mye trøst i å VITE. Kanskje fordi jeg er nysgjerrig av natur, men noe av det som gjør meg usikker og utrygg er å ikke vite hva som skjer med meg. Selv om det må være et slingringsmonn for misforståelser, og jeg vet at jeg bare KAN ikke klare å lære meg alt siden jeg ikke er medisinsk utdannet. Men det er bedre å søke kunnskap, forstå og forsøke å leve ut fra det, enn å bare sitte i mørket på et vis.
Problemet for legene er vel at til tross for all utdannelsen sin (eller kanskj på grunn av den; hva vet vel jeg) er de helt akterutseilt når det gjelder teknologi så man kan vel forvente at de vet omtrent like mye om internett som Ted Stevens (Alaska-senatoren som sa det om «a series of tubes»). Man kan vel ikke forvente at de har helt fattet dette med sosiale nettverk og «Web 2.0» og denslags.
Marinas last blog post..Over the hills and far away…
Det var så herlig å komme til lege her borte, ikke beste erfaringen fra Norge. Her får jeg beskjed om at hun tror jeg har fibro, at svar på prøvene vil være klare om en uke, at vi kunne ha ny time da og i mellomtiden kunne jeg lese om de ulike medisinene på nett og si fra hva jeg mente ville passe best. Så diskuterte vi det sammen på neste time, og ble enige om en.
Tidligere erfaring med leger ligger mer i å bli snakket til og oversett (de hadde hatt godt av å lese litt på nett om god kommunikasjon tror jeg)
Minneapolises last blog post..Bloggroll
Jøss, for en lege!!!! Tror det ville vært himmelsk for mange å bli møtt med den forståelsen.
Det jeg savner hos en del leger og spesialister her i Norge er at de har overhodet ikke noe _kundeperspektiv_ slik jeg ser det. De slår seg faktisk til ro med å si noe meningsløst som at «det er sikkert bare stress». Hva med å finne ut AT det er stress og om det eventuelt skal behandles på noe måte før man pælmer pasienten ut døra?
Nei, mange leger må ta seg sammen, lære seg mer om kommunikasjon som du sier og være mer genuint opptatt av å følge pasienten fram til en konklusjon på problemer og behandling/rådgivning rundt situasjonen.
Jeg har litt forståelse for legenes ståsted oppi dette her også. Endel eldre leger som har sittet på all kunnskapen hele sitt liv kan det være vanskelig å omstille seg når annenhver pasient plutselig vet nesten like mye, om ikke mer enn en selv.
Jeg synes heller ikke man skal undervurdere medisinutdannelsen. Leger har en inngående kunnskap om og forståelse av hvordan menneskekroppen fungerer når den er frisk og når den er syk. Det er ikke noe man kan lese seg til på nettet på noen dager. Og selv om det for en pasient kan virke åpenbart hva som er galt, synes jeg likevel man kan bevare en viss ydmykhet overfor et menneske som faktisk har studert menneskekroppen og sykdom i 6 år og deretter har jobbet med det hver dag siden. Om man til slutt ender med å være uenig med legen, kan man gå til en annen lege.
Det etterlyses også til stadighet at leger skal oppdatere seg på siste forskning innen medisin. Er dere egentlig helt klar over hvor mye forlangt det er for allmenpraktiserende leger? Det vil være en fulltidsjobb i seg selv å holde seg oppdatert på all biomedisinsk forskning som er relevant for en allmennpraktiserende lege. Det skjer så mye nytt hele tiden, og veldig mye av det er bare mikroskopiske brikker i det store puslespillet som til slutt kan utgjøre ny kunnskap om en lidelse. Dessuten er fryktelig mye forskning også direkte blindveier.
Nei, da tror jeg heller en lege bør ha plikt til å holde seg oppdatert på forskning som har kommet så langt at den får konsekvenser for klinisk praksis. Derfor tror jeg det er viktigere å etterlyse at helsesmyndighetene holder seg oppdatert, og at nyvinninger raskt og effektivt blir videreformidlet til legestanden.
Når det er sagt, er jeg enig i at det er viktig at leger tar inn over seg at det har skjedd en betydelig utvikling i tilgjengelighet og tilegnelse av kunnskap. Man kan ikke, som denne legen, oppfordre til IKKE å søke kunnskap eller støtte på internett, men man bør oppfordre til å vise litt kritisk sans. Og til å komme tilbake om man har spørsmål til det man har lest.
Isobels last blog post..
Takk for lang og god kommentar Isobel!
Jeg tror ingen av de som har svart her egentlig undervurderer medisinutdannelsen eller legenes kompetanse, det handler om så mye mer enn å lese en symptomliste på nett eller høre om hvilke medisiner som passer til hva… Men legens rolle og pasientens medvirkning har definitivt endret seg de siste årene, og det er bare positivt!
Jeg tar legene mine på alvor, men forbeholder meg også retten til å etterspørre mer informasjon, stille kritiske spørsmål og ha en dialog uten at det skal bli oppfattet som respektløst eller et angrep på legens autoritet.
Kanskje mange leger føler seg truet av den enorme utviklingen som skjer hele tiden? Akkurat som alle vi andre har minimal mulighet til å «følge med på alt». Men de viktigste retningene og de mest fremtredende resultatene innenfor sin spesialiserte retning og som du sier: Det som har konsekvenser for klinisk praksis, ja DET synes jeg legene bør ta inn over seg. Jeg tror også det er slik ment av oss som har lagt inn kommentarer her, jeg har i alle fall ikke ment at leger (eller noen andre yrkesgrupper) skal kunne være oppdatert på ALL relevant forskning.
Det er jo også helt greit at leger sier til en pasient at «dette kan jeg ikke så mye om, men jeg skal finne ut mer til neste gang» eller noe liknende. Det er mye verre å bli møtt med et «standardsvar» som kanskje er den legens kjepphest, og som ikke egentlig hjelper noe særlig…
Dette dreier seg egentlig om den enkeltes leges holdninger tror jeg, og der er det veldig stor variasjon.
Jeg samlet kanskje opp litt ekstra irritasjon over alle som klager på leger fordi de er så lite oppdaterte og ikke tåler at man leser på nettet. For all del, jeg er enig i at mange leger har litt jobb å gjøre her, men syns enkelte kanskje er litt for krasse mot de stakkars legene 🙂
Isobels last blog post..
Joda, jeg er ganske krass altså. Men nå har jeg kanskje bedre forutsetninger enn mange andre til å ikke la meg bekymre av hva som helst av informasjon… Jeg kjenner jo også folk som ikke klarer å skille mellom informasjon fra VG og andre kanskje mer pålitelige kilder når det gjelder informasjon.
Men det jeg IKKE synes man skal slutte med, uansett hva akkurat denne legen sa, er å bruke nett til å komme i kontakt med andre som har vært igjennom det samme som en selv. Det er å undervurdere hvor mye trøst og hjelp det finnes i dette. Ikke alle har tilgang til pasientforeninger og muligheten til å oppsøke slike, og da kan innspill fra andre med samme erfaringer være av utrolig stor nytte.
Folk er jo veldig forskjellige, men jeg er enig med denne legen. Ihvertfall når det gjelder å lese om symptomer, når man ikke har fått en diagnose ennå. Mange ulike sykdommer kan ha nesten like symptomer, så man kan få mye rart til å stemme.
Jeg er også forskerutdannet, jeg bor så å si på nettet, og jeg har i andre sammenhenger utmerkede evner til kildekritikk. Likevel har jeg sluttet helt å lese om egne plager på internett, klok av skade.
Det blir kanskje annerledes når man vet hva som feiler en, men jeg for min del psykes ned av å høre om andre som er syke. Andre finner kanskje trøst og støtte i det. Her er folk også forskjellige.
abres last blog post..Blind for bygdedyret
Jeg tror det går litt i perioder også. Kanskje er det slik at i en fase etter at man har fått en diagnose finner man mye hjelp og støtte hvis man kommer i kontakt med andre i samme situasjon.
Men over tid må man jo også vurdere hva man bruker av krefter på dette. Det er neppe konstruktivt hvis man ikke klarer å fokusere på andre deler av livet enn at man er syk. Da er man mer over på faser hvor man bør fokusere på å mestre livet med det at man er syk, eller hvordan man skal bli frisk. Ikke bare grave seg ned i elendighetsbeskrivelser.
Men så igjen, det er nå likevel sånn at jeg synes legens råd om å holde seg unna det syke folk skriver på nettet fordi de bare er nevrotiske er et dårlig råd!
Pingback: Tegn på dårlig impulskontroll | Rablebloggen
Da jeg fikk barn trodde legen jeg var innom at jeg minst hadde en fra før. Det var Doktor Online sin skyld. 😉
Det var en undersøkelse som ble publisert for noen år tilbake som viste at man ble dårligere av å lese om sykdommer på nett – det var ganske så avlorlige tall. Undersøkelsen ble publisert stort og mange har lest den.
Det færre fikk med seg var at man et år etterpå fant ut at tallene var feiltolket, eller om man hadde basert seg på feil tall – jeg husker ikke helt, og at det viste seg å være stikk i mot – det å ha internett som sosial arene, også for folk med kroniske sykdommer der man leste om sin diagnose og hadde kontakt med samme diagnose faktisk førte til en bedring i sykdomsbildet og i livskvalitet.
Beates last blog post..The Daily Show – hva er medias ansvar i finanskrisa?
Der ser du ja! Jeg har alltid ment at det å lese og skaffe seg kunnskap må være en positiv ting. Selvfølgelig skal man være kildekritisk, og ikke «skremme» seg selv med katastrofebeskrivelser. De finnes jo også.
Det er nok på grunn av slike undersøkelser du viser til at mange tror det er «skummelt» å lese på nett om sykdommer, mens det altså viser seg at det faktisk er nyttig!
Og det med å ha en sosial arena er jeg veldig, veldig enig i. Det har betydd enormt mye for meg å komme i kontakt med andre som kan gi tips, råd, dele kunnskap eller bare komme med generelle støtteerklæringer.