Skal man tie og tåle?

6

Jeg henger meg litt opp i et innlegg Sigrun har skrevet – Ytringsfrihet og psykiatrisering. Der forteller hun en sterk historie om en lege som prøvde å dra kritikk av psykiatrien i tvil ved ufine hersketeknikker.

Jeg beklager om enkelte har hatt uheldige erfaringer med psykiatrien og derfor av personlig grunner innleder et felttog mot psykiatrien.

At noen mener en kritisk holdning må skyldes «grunnsykdommen» og derved at vi må trekkes dennes utsagn og troverdighet i tvil er så ufattelig ufint at jeg skummer av raseri. Hvorfor skal vi ikke ta folks opplevelser, erfaringer og kritikk på alvor?

Men jeg synes ikke fenomenet er ukjent, og jeg tror ikke det begrenser seg bare til kritikk av psykiatrien. Ordet «felttog» kan man jo bruke om alle som ikke tier stille om systematiske og sterkt opplevde hendelser.

Jeg har gang på gang fortalt folk om å bli overkjørt og nærmest trakassert av leger og helsepersonell som ikke klarer å ta hensyn til mine behov – avtaler som blir brutt om type behandling, psykisk press, nesten utskjelling fordi jeg reagerer på en arrogant og overkjørende væremåte i en sårbar situasjon – akkurat slik Virrvarr forteller om i møte med tannlegen. Og noen lytter og synes det er forferdelig at det skal være sånn, men jeg ser også at andre trekker det jeg sier i tvil. Kanskje er hun bare for følsom? Kanskje bør hun bare «ta seg sammen»?

Jeg har uttalt meg kritisk for eksempel om å være bruker av NAV, og fått høre at man ikke må være så ute etter å «ta» NAV-ansatte, som om det hadde vært interessant. Men det er også en hersketeknikk for å trekke opplevelser i tvil og få det som er systemkritikk til å høres ut som utidig «sutring».

Jeg kritiserte forholdene på et sykehus jeg var på, og fikk av en nær bekjent høre at «hva? men det er jo et av de beste sykehusene i landet?» Hva så? Tror du ikke jeg opplevde det jeg sa? Tror du jeg har noen som helst interesse av å overdrive?

For meg blir det også en måte å kneble ytringsfriheten min på av folk rundt omkring, hvis jeg blir møtt med mistro og overbærenhet av de jeg forteller om mine opplevelser til. « ille kan det jo ikke være?»

Må man tie og tåle for ikke å ubehage omgivelsene?

Hva med deg? Har du opplevd å bli «mistrodd» når du forteller om dårlige opplevelser? Hvordan taklet du dette?

Share.

About Author

6 kommentarer

  1. Se der ja! Noe ville ut. 🙂 så bra!

    Og ja, jeg har også opplevd å bli møtt slik. Spesielt for en del år siden da jeg stadig var pasient hos en av de aller verste legene jeg har vært borti noen sinne. Jeg beklaget meg over denne legen til en venninne, fortalte hva h*n hadde sagt jeg burde gjøre osv. Det gikk på å trene, selv om det altså var en mistanke om at jeg hadde ME og selv om jeg hadde gjentatte ganger blitt sykere av å trene. Jeg ventet at min venninne skulle forstå meg, men neida… «kanskje du burde gjøre som legen din sier», kom det derfra. Samt noe rør om at hun ikke syntes det var særlig moro å jobbe hun heller. Så – jeg var jo bare en lat snylter i hennes øyne. Greit å finne ut. Etter det ble det ikke særlig mer kontakt, for å si det sånn. 😐

    Lothianes last blog post..Oh lykke

    • Det bobler og må ut noen ganger læll ja! 😀
      Jeg tror ikke venner som reagerer på denne måten egentlig skjønner hvor _vondt_ det gjør. Og jeg tenker om dem at de umulig kan være så veldig oppriktig interessert i hvordan jeg har det når det de klarer å bidra med er sånne se&hør-råd i vilden sky.

      Nei, hvis ikke folk takler å høre, og takler å gå inn i det som er vanskelig, da er de ikke mine beste venner akkurat.

  2. Enig med deg! I en spesifikk sak skulle en jeg kjenner ha spesifikke utskrifter fra journal i samtaleterapi. Psykiateren bekreftet skriftlig at UTDRAGENE var korrekt i hht journal, men la til at «klienten har klippet og limt». Slik fikk legen klienten til å fremstå som manipulerende i et negativt lys, som i verste fall kunne ta oppmersomheten bort fra det viktige budskapet i UTDRAGENE. Det var jo allerede gjort oppmerksom på at det handlet om UTDRAG. Slik jeg tolker UTDRAG, så DRAR man UT noe spesifikt.

    Viktor Viktorsens last blog post..Advokatfirma BrækhusDege i erstatningssak med ME-syk.

  3. I går spurgte min sagsbehandler meget undrende; «hvorfor holdt du det ikke bare for dig selv ? Hvorfor skulle du skrive om det ?»

    Det er den verden, vi lever i. Hvor ærlighed er sygt OG manipulation/bedrag er okay…

    Jeg reddede livet – FORDI jeg skrev. Det var min ventil. Min bror døde af sin tavshed. No way, om jeg lukker munden nu..

    Mærkeligt… Virkelig mærkeligt.

Leave A Reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.