Pynter på sannheten om livet med barn

18

Hah! Det var det vi visste! 10 ting mødre lyver om var en opplysende og interessant artikkel, spesielt for oss som er Folk Uten Barn enda. Listen inneholder blant annet informasjon om at mødre lyver om slike ting som hvor vondt det var å føde,og dette er noe jeg har forsøkt å ta dem på i åresvis, men hjernevask og tortur på barselavdelingen har tydeligvis gjort dette så traumatisk at det ikke er mulig å få hele sannheten.

Visste du også at småbarnsmødre egentlig bare vil komme seg ned i godstolen med et avslappende glass vin når ungen endelig har sovna? Ja, for selv om småbarnsmødre forsøker å fremstå som kjernesunne på grunn av amming og sånt, så bruker også de alkohol til avslapning.

time bindAt småbarnsmødrene egentlig synes det er godt å komme tilbake til jobb heller enn å gå hjemme med barna er vel heller ingen overraskelse, men bekrefter bare det vi alle vet: Det er morsommere på jobb. Hjemme er det administrasjon, logistikk, sure sokker og en hektisk timeplan – på jobb er det interessante oppgaver, et kontor helt for seg selv og kollegaer som ikke sikler på deg når de prater.

Her anbefaler jeg boken The Time Bind: When Work Becomes Home and Home Becomes Work av sosiologen Arlie Russell Hochschild. Boken er et must for den som vil forstå mekanismene bak familie/hjem-balansen, det er en fagbok som kan leses like lett som en roman. Kjøp den hos Gnist for bare 127 kroner.

Men tilbake til artikkelen om hva mødre lyver om. For ikke bare skal de ha oss til å tro at en fødsel bare er å puste litt ekstra – neida, vi utvikler samtidig et sterkere og sterkere hat til partneren vår. Jeg tillater meg å sitere litt.

Hvor mange av oss har ikke fantasert om vår partners død, mens vi sitter på kne og skurer den doen som han aldri vasker, noensinne? De færreste av oss erindrer nemlig å ha fått med seg den delen av vielsesritualet som handler om at vi forplikter oss til å huske hver eneste avtale i familiens kalender, fra fødselsdager til skolearrangementer.Samt den delen om at vi skal sørge for matpakker, sy navneskilt i klærne, og kreere fastelavenskostymer til over midnatt. Og når vi er like ved å kollapse, så dukker han opp med det lystne blikket i øynene…

Da er det i hvertfall en liten trøst for oss barnløse at mødre fra tid til annen ser dem som de små, krevende beistene de faktisk er.

…og kanskje det er derfor de ender opp med å synes at andres barn, de er i hvertfall irriterende!!! (Les resten av artikkelen på klikk.no og fortell meg gjerne hva du synes!)

T

Share.

About Author

18 kommentarer

  1. Jeg tilhører gruppen FMB (Folk Med Barn) og kan bekrefte at det bedrives omfattende lyving også internt i denne gruppen. Selv om alle egentlig vet hva som er sannheten forsøker man intenst å overbevise seg selv og omgivelsene sine om at livet i FMB er fantastisk, og hvor godt man takler utfordringene (les:problemene). For å være snille mot hverandre gis det ut komplimenter og bekreftelser, for vi vet jo hvor godt det føles å høre seg selv si hvor verdifult, givende og lekende lett det er å være småbarnsmor. Så puster vi lettet ut når helgen er over, og vi endelig er på jobben og får litt fri 😉 😉

    Rutts last blog post..Jeg henger i stroppen!

  2. Jeg kan ihvertfall bekrefte at dette ikke gjelder for alle. Jeg har aldri lagt skjul på at det er sinnsykt vondt å føde. Jeg valgte å være hjemme med barna mine når de var små og jeg har ikke angret en dag. Jeg savnet ikke å jobbe i det hele tatt, jeg koste meg i mammarollen og jeg visste at det var til det beste for ungene mine at mamma alltid var der for dem. Jeg kjenner meg ikke igjen i denne artikkelen som etter min mening var veldig, veldig overdrevet!

  3. @Rutt
    Så FMB driver også og rasjonaliserer overfor _hverandre_? Det er interessant, jeg trodde det mest var en misjonering som var rettet mot oss uvitende FUB. På en måte blir det jo en slags massesuggesjon «vi har det jævlig tøft akkurat nå, men vi later som om alt er bare happy».

  4. @BlueGirl
    Seriøs forskning var nok ikke denne artikkelen, heldigvis en mer spissformulert greie for moro skyld 😉 Men da er jo du heldigvis et levende bevis for at det ikke står så aller verst til med folk da!

  5. Nå var jo kommentaren også ment å være spissformulert på en litt ironisk måte. Men det er jo noe i det, spesielt innenfor visse miljøer. Jeg har en gruppe venninner som er advokater. De fikk barn ganske sent (etter studier og jobb i noen år), vandt til å takle alt på den best mulige måte og har hjulpet hverandre godt i denne massesuggesjonen både før og etter fødsel. Overlevelsestaktikk kanskje? Føler vel at dette er utbredt også innenfor visse grupper av syke (som vi begge kjenner godt til..). «Livet suger, men jeg leter febrilsk etter ting jeg kan glede meg over!!», jeg kjenner meg ihvertfall igjen i dette.
    Rutt

    Rutts last blog post..Jeg henger i stroppen!

  6. @Rutt
    Ja, jeg tror nok i aller høyeste grad det dreier seg om overlevelsestaktikk! Og det driver vi nok alle med, enten vi er sjuke, har barn eller er travle på jobben. Hvis vi skulle ta alt innover oss ble vi kanskje litt lamslåtte?

  7. Det er nok riktig at noen lyver, men jeg tror ikke alle gjør det. Men når det gjelder hvor vondt det var å føde, så glemmes det også. En vet at det gjorde veldig vondt, men smerten i seg selv husker man ikke for ellers så ville vel ikke så mange føde flere ganger.?
    Jeg skulle ønske vi alle ble akseptert som den vi er og ikke om vi har barn eller ikke og at man heller ikke skal ha dårlig samvittighet om man ønsker og vil jobbe. Selv ville jeg ha vært en utrolig sur og lei mor hvis jeg bare skulle være hjemme. La oss få være den vi er og støtt hverandre. Man er like verdt om man har barn eller ikke tenker jeg. Lykke til både dere med dere uten barn

  8. Da kunne vi nok bli ganske lamslåtte, ja! Også lever vi i en kultur som lærer oss at vi skal være friske, jobbe, ha familie, være slanke og pene og alt det der. Ideelt sett hadde vi ikke latt oss påvirke av dette, men vanskelig å unngå. Så da prøver vi så godt vi kan noe som kan innebære både lyving, massesugesjon osv.
    Klem

    Rutts last blog post..Jeg henger i stroppen!

  9. @Iskwew
    Jeg skjønner ikke helt hvordan man kan glemme noe sånt, men samtidig vet jeg jo at det er en egenskap kroppen har. Det er andre ting også man glemmer hvor vondt _egentlig_ var, så det er sikkert en form for beskyttelse det også.

  10. Når det skjer er du så høg på livet (mao full av endorfinar) at du føler du kan klare alt. Slik hadde eg det, iallfall. Eg huskar i ei av Alice Walker sine bøker er dette veldig godt beskreve, der ei mor går gjennom kratt og skog med barnet sitt rett etter at det er født. Det er ikkje urealistisk, eg kunne klart kva som helst akkurat då. Men resten? Sant, meir eller mindre… 😉

    Alt godts last blog post..Ein av dei store

  11. Ha ha ha
    Denne artikkelen var ganske godt beskrevet på en ironisk måte.
    Vi i FMB må også kunne ta til oss ironi, og at muligheten for at vi forherligjør livet med barn noen ganger, er tilstedet.
    Når det er sagt er mitt liv med mine to barn, den måten jeg vil leve på.
    Jeg lyver ikke om min helt forferdelige opplevelse på fødeavdelingen med førstefødte,(som sett i ettertid mulig utløste min ME) men det er nok ikke den mest interessante… historien og dra for de som ikke har barn enda,eller for de som ikke skal ha barn. 😉
    Denne opplevelsen er heller ikke glemt..

    Takk Rutt, du beskriver FMB tilværelsen ganske så godt. 🙂 😉

    En herlig sommervarm helg i møte.:-)

Leave A Reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.