Her har man i alle fall en av fordelen med sosiale medier – man kan spørre og få svar! Etter at jeg la ut forrige post om sykefravær, havnet jeg i meningsutvekslinger på Twitter om saken. Når det stod at fastlegene ikke skulle sykemelde lenger enn 6 måneder, tolket jeg det slik at de ikke skulle få lov til å sykemelde lenger, og at pasienten skulle overføres til spesialist for videre sykemelding. Andre mente at det handlet om å få en «second opinion» fra spesialist eller en annen lege for videre sykmelding.
Så vi spurte @hoyre på Twitter om hva det var de egentlig mente, og jaggu kom ikke svaret ganske fort. Jeg gjengir det her (i to deler) også:
Det første som sies synes jeg egentlig er greit – at man skal henvises til spesialist eller annen lege for en second opinion (hva er et tilsvarende, godt norsk begrep) etter 6 måneder. Det vil si, om det finnes spesialistkapasitet for dette, og at det blir gjort som et ledd i å virkelig hjelpe med videre behandling, og ikke som et kontrolltiltak. Så må man jo se for eksempel på de som har fortalt om kollegaen som står i månedsvis og venter på operasjon av et kne eller lignende, om det er hensiktsmessig bruk av ressurser å oppta en spesialists tid for «godkjenning» av videre sykmelding når diagnosen allerede er satt.
I mitt tilfelle ville forslaget deres fortsatt bare ha virket om det hadde vært større tilgjengelighet til spesialister… Men som bl.a. @voxpopulinor har påpekt så er jo ikke jeg helt representativ for alle sykemeldte da, ME er en diagnose som ofte tar tid å stille. Nærmere 36% av sykemeldingene skyldes muskel- og skjelettplager.
Den andre delen av svaret jeg fikk går på en fremskynding av prosessen rundt funksjonsvurdering og attføringstiltak. Det føler jeg meg egentlig ikke så kvalifisert til å si noe om, all den tid det uansett ikke ville vært nyttig for meg. Men det jeg vil fremheve som viktig er at dette også gjelder tilpasninger som gjør folk i stand til å beholde den jobben de har, selv om de kanskje må være delvis uføre og ikke har noe snarlig håp om å komme tilbake i 100% arbeid. (Ref. f.eks. Rockettes kommentarer inne hos Ottar Grimstad).
Jeg vet ikke om utdypningen fra Høyre totalt sett fikk meg til å synes forslaget var så veldig mye bedre, men er glad for at jeg fikk svar. I alle fall betød ikke forslaget det jeg tolket det som først, at oppfølgingen av pasienten nærmest skulle overføres fra allmennlege til spesialist.
Hva synes du?
9 kommentarer
Først vil jeg si at det var lekkert her inne i ditt nye design:-)
Så vil jeg si at Høyre fortsetter trenden med å putte alle sykmeldte inn i en sekk og tillegge alle like egenskaper, slik de gjorde med sin oppfinnelse av ordet «utenforskapet» – som da er kronisk syke, arbeidsledige, uføre, funksjonshemmede og sosialklienter. En helt ensartet gruppe i Høyres øyne.
Men – bra at de utdyper hva de mener. En second opinion kan være bra, men jeg føler likevel at de på en måte «umyndiggjør» legene – altså folks fastleger, eller folks faste leger. Jeg vil tro at noen leger, et svært lite mindretall, bare en bitte liten promille kan jeg tenke meg, har en praksis som strider i mot trygdereglementet. Slik jeg vil tro en liten promille av Norges befolkning _lefler_ med trygdereglene og sykmelder seg uten at det er grunn for det.
Og hvor fort kommer man til spesialist da? Skal man til spesialist etter 6 måneder, bør jo fastlegene bestille time første dag pasienten blir sykmeldt. Akkurat som man da vet at sykmeldinga vil bli langvarig.
Tusen takk for hyggelig kommentar 🙂
Ja, det er noe som skurrer veldig med dette forslaget på flere punkter føler jeg. Mistenkeliggjøring av pasienter, lite differensiering, umyndiggjøring av leger, feil ressursbruk av spesialister.
Kanskje noe av forklaringen på at jeg ikke _helt_ skjønner meningen med forslaget er at jeg ikke ser muligheten for å bruke enkle løsninger på sammensatte problemer, som du sier så bra i forhold til å se på alle sykmeldte som en ensartet gruppe.
Hei.
Erna har tatt seg tid til å svare i kommentarfeltet mitt:
http://undreverset.wordpress.com/2009/08/08/buuuh-h%C3%B8yre/
Tatt i betraktning hvor dårlig kapasietet spesialisthelsetjenesten har, synes jeg dette er et dustete forslag fra Høyre. Jeg synes også det er sløsing med ressurser.
Hvis hele 36% av sykemeldingene skyldes muskel/skjelettlidelser, synes jeg det ville vært en ide å satse på flere behandlere OG behandlingstilbud med trygderefusjon, eksempelvis massasje, kiropraktikk, akupunktur, osteopati, m.m. Det ville sikkert også vært en ide å utvide tilbudet for folk med psykiske lidelser, f.eks. gestaltterapeuter o.l.
jeg opplever dessuten Høyres insinuasjon om at fastlegene og pasientene jukser som svært krenkende for begge grupper, men det er kanskje beside the point:)
@Rockette
Takk!
Det siste punktet ditt er nok det som har blitt diskutert minst, men som ryster meg mest.
I stedet for å bruke ressurser på å realisere Høyres forslag, synes jeg som deg at man burde ruste opp tilgjengelig behandlingstilbud og rehabilitering, slik at folk slapp å «bruke opp» sykemeldingstida si på å stå i kø for utredning og behandling.
Før dette er på plass gir det liten mening i å skulle kontrollere at sykemeldingene etter 6 måneder hos en spesialist…
Forøvrig: Er det ikke forferdelig trist at når man møter på komplekse problemer hos pasienter som ikke lar seg «fikse» på noen enkle behandlinger så sukker man tungt og trekker på skuldrene og skyver ansvaret fra seg? Som om «muskel- og skjelettlidelser» var noe man kan reparere på 6 måneder for å få folk tilbake i jobb, så enkelt er det ikke for alle. Enn om man trenger 2 år med behandling for SÅ å gradvis skulle trappe opp igjen på jobbing da? Er folk egentlig klar over hvor vanskelig det er å få på plass et slikt opplegg??
Jeg forstår ikke vitsen med forslaget. Stoler man ikke på fastlegen? Ønsker man å gjøre det lettere for fasteler å si nei? Ønsker man å tvinge systemet til å gjøre deg frisk fortere?
Er man syk så er man syk, og det er ikke gjort i en fei å få en spesialist, og når man først har en spesialist så er det ikke sikkert denne finner noe, så da må man finne en annen spesialist på en annen del av kroppen som kanskje kan finne noe. Syk er man jo lell…
Byrokrati. Forstår ikke hvordan dette skal gjøre folk friskere fortere. Og om det virkelig er fordi man tror fastlegen ikke kan jobben sin så får man da finne andre måter å løse det på.
Litt om «second opinion»…
Såvidt jeg vet ble dette oppfunnet for å forhindre feilbehandling i tilfeller hvor diagnosen ikke var 100% sikker. Man sender pasienten til en annen lege, og hvis denne også kommer til samme konklusjon som den første, da er man litt mer sikker på at diagnosen er riktig. Hvis ikke, kanskje en grundigere undersøkelse må til.
Derfor virker det litt sløsete å skulle ha en «second opinion» hvis en pasient har en sikker diagnose men er sjuk i mer enn 6 måneder.
Hvis grunnen til sykmeldingen derimot er mangel på diagnose, og dermed behandling, kan det kanskje være nyttig å la en annen lege ta en titt, og/eller sende pasienten til en spesialist, hvis man har en noenlunde god ide om hva slags spesialist som trengs.
@anne – moseplassen
@Marina
Tusen takk Anne og Marina for kloke kommentarer med gode poenger. Jeg har egentlig ikke så mye mer å tilføye og synes det har kommet frem mye bra her.
🙂