Hvis du tåler et sterkt og sant innlegg om hvordan det er å ha ME, hvordan det er å havne utenfor som ufør, så anbefaler jeg Valgerds Uførelivets Parallellverden i dag.
For det første beskriver hun så utrolig godt hvordan det er å ha ME, for det andre kan det kanskje gi folk et innblikk i hvordan det faktisk er å være ufør.
Med få ord kan jeg beskrive uførelivet som hardt, ensomt og urettferdig. Kjedelig er vel også et dekkende ord. En uutholdelig skrustikke av hjelpetiltak, som lammer mer enn den støtter og bygger opp igjen. For skal jeg være «ufør» for resten av livet om jeg ikke blir kvitt ME? Tanken gir meg kalde gys nedover ryggen. Et liv i fattigdom, et liv utenfor det normal-sosiale fellesskapet, et liv som en «annerledes»..
1 kommentar
Dette var virkelig trist aa lese. Ikke bare sliter hun med sykdom, lav inntekt og problemene det medforer, men ogsaa med stigmatisering og vennefrafall. En viktig paaminnelse om aa passe paa vennene sine baade i medgang og motgang, og selvfolgelig om aa ikke domme andre.