Hvem må ta regninga når toget er forsinka? (#NSB)

17

I går var denne saken om NSB den mest leste på BIs forskningsportal i følge Audun Farbrot på Twitter.

I hele vinter har mediene vært fulle av saker om NSBs forsinkelser. Hvis vi ser bort i fra det latterlige utspillet om at folk skal få 8 kroner i erstatning når toget er forsinka eller at man skal få refundert halve billetten, har jeg lenge lurt på hvordan det påvirker folks hverdag og hvem som får «smekk» når forsinkelsene kommer. Jeg er ikke avhengig av NSB selv, og kan vel prise meg lykkelig for dette, men jeg lurer faktisk på det – hvem tar regninga når toget ikke kommer og du blir forsinka på jobb?

Jeg tenker ikke på 5 minutters forsinkelse, men hva hvis du kommer 1 time forsinket på jobb fordi toget var innstilt eller forsinka? Hva skjer da?

– Må arbeidsgiver dekke tapet av denne timen?

– Blir folk trukket i lønn for forsinkelsen?

– Må man jobbe overtid for å «ta igjen» den tapte timen? (Mange gjør nok det uansett for å komme ajour med arbeidsoppgaver, men formelt sett?)

– Hva skriver du på timelisten din, hvilket prosjektnummer fører man opp togforsinkelser under, hvilken kunde blir fakturert for timen som forsvant?

– Hvilke regler setter du som arbeidsgiver for dine ansatte når det kommer til dette?

NHO har gått ut og sagt at dette har en høy prislapp for bedrifter og arbeidstakere, og at man som regel finner fram til løsninger slik at folk slipper å trekkes i lønn. Jeg er bare nysgjerrig, jeg vil gjerne høre dine erfaringer med dette og hvilke løsninger de forskjellige velger.

Selv ville jeg blitt helt krakilsk om jeg måtte avspasere eller jobbe overtid flere timer i uka på grunn av NSBs forsinkelser.

Share.

About Author

17 kommentarer

  1. Jeg jobber som konsulent og er pent nødt til å jobbe inn igjen timene mine vil jeg tro. Vi fakturerer jo kundene våre for mine (og andres) timer og tror ikke de er så veldig interessert i å betale for utgiftsposten «togforsinkelser». Dessuten kan de finne på å være så kyniske og si at det er ditt eget problem at du har valgt å bosette deg et sted hvor du er avhengig av tog.

    Jeg pendler hver eneste dag med tog (litt over en time hver vei), og er veldig sjelden forsinka. Men så bor jeg heller ikke i Norge, men i Skottland hvor de har skjønt dette her med tog etterhvert. 😀 Må de kansellere avganger så bestiller de faktisk taxi til oss dersom det er lenge til neste avgang (som de betaler selvsagt). Jeg har heldigvis bare opplevd det en gang, for som sagt – ScotRail er nesten alltid i rute.

  2. @Suzanne
    Takk for svar! Selv om jeg ikke er konsulent så er vi avhengig av faktureringsgrad på jobben min også, og vi har ikke noe internprosjekt som heter «togforsinkelser» gitt! 😀 Jeg tror også jeg ville hatt problemer med samvittigheten om jeg skrev interntimer på forsinkelser, og så ville det selvfølgelig ført til at jeg uansett måtte jobbe mer for å fakturere eksternt for å balansere faktureringsgraden.
    Men noen må jo bo sånn at de må ta tog også da, det er litt vanskelig å komme unna med mindre vi alle skal bo i containere oppå hverandre! 😀
    Enda bra Skottland har skjønt poenget.

  3. Det er egentlig det som gjør meg mest irritert. Greit nok at man har valgt å bo der man bor, men jeg synes at i 2010 så bør man kunne forlange en noenlunde oppegående togforbindelse i Norge også. Kunne forstått det dersom den norske stat var lutfattig og ikke hadde råd til å betale, men det er jo slett ikke tilfellet… Og som en del har nevnt på Twitter i løpet av det siste døgnet: hadde vært fint om de brukte de 8 kronene og x antall øre på å fikse signalanlegg, togskinner og togsett i stedenfor. 😀

  4. Det er lett, jobbe inn. Det har vært policy både i stat og kommune som har vært mine to arbeidsgivere mens jeg desverre var avhengig av tog. Den ene dagen de bestemte seg for å avlyse hele togtrafikken uten å klare å sette opp buss fra der jeg bodde endte jeg opp med å måtte ta ut en feriedag 🙁

  5. Formelt sett kan jeg ikke se at arbeidsgiver har plikt til å dekke tapet, og jeg antar at man i prinsippet kan trekke arbeidstaker i lønn. Det er i det hele tatt svært få ting som gir deg krav på fri med lønn (må ikke forveksles med permisjon) etter arbeidsmiljøloven; det eneste jeg kommer på, er svangerskapskontroll når denne ikke med rimelighet kan henlegges utenfor arbeidstiden.

    At de fleste arbeidsgivere med hodet på riktig plass (slik som hos oss) vil være forståelsesfulle og la deg jobbe inn timen, er en annen sak.

  6. Interessant betraktning og spørsmålsvinkling SerendipityCat.

    I de periodene jeg har vært avhengig av tog var holdningen til arbeidsgiver at «forsinkelser er uforutsette hendelser man ikke kan klandres for, men som man kan jobbe inn igjen».
    Samtidig forutsatte de, litt underforstått, at man planla oppmøtetid i forhold til «forventet forsinkelse», slik at oppsatte møter el. ikke ble forpurret pga manglende planlegging.

    For mange som var avhengig av tog på vår arbeidsplass betydde det at man tok et tidligere tog enn normalt nødvendig, for å unngå å havne i en situasjon der man ble forsinket.
    Arbeidstager tok altså ansvaret for situasjonen gjennom å endre adferd eller jobbe inn selv siden forsinkelsen togsituasjonen skapte.

    For de som ikke hadde mulighet for å ta et tidligere tog, pga feks åpningstider i barnehage el. betydde det rett og slett bare at situasjonen innebar stress. I tillegg for noen; stress i forhold til å finne tid til å jobbe inn igjen den tapte timen som var forårsaket av togforsinkelser. Aleneforeldre og andre som var i en mer ufleksibel livssituasjon merket det presset godt husker jeg. Hadde de ikke mulighet til å jobbe inn tapt tid i løpet av en gitt periode ble «ikke opparbeidet fleksitid» trukket i lønn. Og tatt av prosjekter som forutsatte presis oppmøte kl. 8.00 sharp.

    Er det utarbeidet samfunnsøkonomiske regnestykker på hva forsinkelsene innebærer for arbeidsplasser og enkeltpersoner?

    🙂

  7. Jeg jobbet turnus på ett lager, og da måtte jeg skrive «skoft» hvis jeg ble for sen – uavhengig av hvorfor jeg var borte. Jeg syklet til jobb, og skiftbyttene var utenfor rushtiden, så det gikk greit for de aller fleste. Om sommeren var det sommerruter på bussen, og da fikk noen problemer, men de ordnet det så de kjørte sammen.

  8. @Erlend
    Nei, jeg ville ikke forventet at arbeidsgiver dekket tapet heller, men det er klart at dette gir konsekvenser både for arbeidsgiver og -taker som ingen er tjent med. Derfor er det gledelig at man prøver å finne frem til løsninger.

  9. @alessine
    Jeg tenker mye på de som er avhengige av å hente/bringe i barnehage og har familie som venter – for dem er det kanskje ikke en mulighet å bli igjen på jobb for å «jobbe inn» forsinkelsen. Mange blir sikkert avhengige av å ha et nettverk som kan steppe inn med barnepass og hjelp, men hva med dem som ikke har det?
    Jeg har ikke sett noen samfunnsøkonomiske regnestykker på dette, jeg vet bare at NHO har gått ut og sagt at situasjonen er uholdbar og at det rammer bedriftene så vel som arbeidstakerne. Jeg er opptatt av balansen mellom arbeidsliv og familieliv, og ser at dette setter ekstra stort press på folk, spesielt i barnefamilier. Ikke rart folk vurderer å flytte nærmere arbeidsplassen, eller flytter tilbake til hjembyen der foreldre/slekt er…

  10. @Marianne
    «Skoft» faktisk – da hadde jeg blitt fornærma! 😀 Det er jo greit at man skal ta høyde for forsinkelser, men i disse tider er det jo umulig å vite og det er jo ikke sånn at man kan beregne et slingringsmonn på 2-3 timer bare for å være på den sikre siden heller!

  11. Jeg er så uorganisert at jeg nesten aldri kommer på jobb til samme tid to dager på rad, men på jobben min er det helt greitt. Så lenge jeg får gjort jobben min, og fyller ut timekortet riktig, bryr ingen seg særlig. Det ville nok blitt et problem hvis jeg stadig var for sen for møter, men selv det er ikke noe problem en gang iblant. Tid er heldigvis et fleksibelt begrep i Los Angeles!

    Men jeg er sikker på at forsinkelser kan bli et stort problem for folk som har jobber der de må være der til en bestemt tid, som butikkansatte, folk som jobber ved samlebånd, og sykehusansatte. Jeg hadde engang en nabo som var sykepleier og jobbet nattevakt; hun kunne ikke dra hjem før neste skift var på plass. Forsinkelser kunne føre til at hun måtte vente på en senere buss, og den tok lenger tid for det var mer traffikk senere. Ikke morsomt for henne!
    Og jeg er sikker på at å jobbe en time senere for å ta igjen en forsinkelse kan bli et stort problem for de som skal hente unger fra barnehagen.

    Og selvsagt, ettersom jeg jobber i tog-relatert industri, er jeg fullstendig i favør av at NSB oppgraderer utstyret sitt! Pålitelige tog er jo den beste reklamen for oss!
    (Nei, NSB har ikke utstyr fra noe firma jeg noensinne har jobbet for. Det er vel derfor de har så mange problemer? 😉 )

  12. @Marina
    Det er greit med fleksitid da! 🙂
    Stakkars hun sykepleier-naboen din, det er jo nettopp i slike situasjoner det blir vanskelig. Jeg hadde en ekstrajobb litt utenfor byen en periode (på et kjøpesenter) og noen ganger når det var langåpent og jeg måtte bli igjen litt for å rydde etc., kom jeg meg ikke hjem før til midnatt. Det ble laaange dager en periode det. (Som forøvrig vistes på timelista, som sjefen redigerte fordi jeg hadde jobbet ulovlig mange timer, men det er nå en annen historie.)

    Kan ikke du tog-eksperten komme hit og fikse litt på NSB da?! Tror mange synes det ville vært greit! 😉

  13. Tja. Jeg er personlig av den oppfatning at slike uforutsette forsinkelser ikke er noe man kan klandre arbeidstageren for, samtidig som arbeidstager som baserer seg på kollektivtransport for å komme på jobb har en forpliktelse til å velge transportformer som gjør at vedkommende er på plass til riktig tid.

    Personlig mener jeg at når et firma har så store problemer med pålitelighet som NSB har, så hadde det vært på sin plass at de tok regningen helt ved større forsinkelser (la oss si over en time som eksempel). Dersom arbeidsgiverne gikk sammen og sendte faktura til NSB på grunnlag for å dekke tapt arbeidsfortjeneste, så hadde jeg likt å se hvordan en slik sak ble behandlet.

    Jeg mener at norsk offentlig virksomhet har altfor få krav mot seg – ofte har man ikke noen former for alternativer, og dermed blir den statseide «bedriften» ikke særlig mer interessert i å jobbe bedre – de får uansett betalt.

    Evt. så kan man jo gjøre som min far gjør når han skal på oppdrag – der betaler kunden fra han drar fra kontoret, til han er hjemme igjen. Uavhengig av reiselengde, transporttid o.l. Dette er normalt timepris, og han (dvs. firmaet han jobber for) har en timepris på 2-3000 kroner timen. Det blir fort kostnader av slikt… Men om noe er forsinket, så er det dessverre kunden som må dekke det. Rett og slett fordi tjenestene de tilbyr er ettertraktet, og ikke kan tas av «andre» (liten konkurranse der gitt).

  14. @PoPSiCLe
    Hehe, jeg hadde også likt om arbeidsgiverne kjørte en «aksjon» mot NSB! Er nemlig enig i at den offentlige virksomheten har for få krav mot seg, og særlig der man ikke har så mange andre alternativer synes jeg det sluntres en del. Nå kan man jo selvfølgelig ikke kreve at alle skal bo slik at de garantert ikke blir forsinket til jobb heller!

  15. I den perioden jeg var avhengig av kollektivtrafikk, og da samtidig var alenemor, var jeg evig takknemlig for fleksitid. Var nemlig ikke mulig å forutsi når jeg kunne komme på jobb. Det var heldigvis også forståelse for å ta med noe arbeid hjem.
    Jeg hadde aldri hatt samvittghet til å la arbbeidsgiver ta regninga, men var veldig glad de hadde forståelser for forsinkelser.

Leave A Reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.