Jeg leste et godt innlegg av Gunnhild Corwin som heter Tilbake til samfunnet? som jeg gjerne anbefaler videre. Hun snakker om dette med at syke, uføre etc. blir sagt å falle utenfor samfunnet og må hentes tilbake igjen på et vis. Finnes det andre måter å tenke om dette på?
Jeg måtte humre litt av denne setningen: «Og at de må skynte seg å bli ferdig med sin elendighet før de kommer tilbake igjen?»
Det er litt sånn det føles. At man må skyndte seg å bli ferdig med elendigheten sin og komme tilbake til «normalen», slik at man ikke er annerledes eller til bry eller uverdig på noen som helst måte.
Det gjør det vanskelig å finne seg en plass i verden som syk, når man har følelsen av å måtte være på vent til man er frisk. Er det ikke bedre å forsøke å innta en plass i verden som man er?
Noen spredte tanker på en feber-morgen der… Jeg starter uken med å innse at jeg har altfor mange punkter på programmet og altfor lite energi og krefter til å gjennomføre. Maks én aktivitet per dag, kanskje mindre nå som jeg har fått feber igjen. Hva skal jeg kutte denne uken mon tro.. kan velge mellom legetimer, besøk på jobben, sosialt samvær, forberedelse av selvangivelsen, bryllupsplanlegging, husarbeid…. Gaaahhh…
10 kommentarer
Det er det jeg har forsøkt å gjøre – delta i verden. Reaksjonene på det er mildt sagt blanda…
Pingback: Tweets that mention ~SerendipityCat~ » Plass til alle? -- Topsy.com
@Syltegeek
Ja… Nå vet ikke jeg hvilke reaksjoner _du_ har fått, men av og til blir jeg litt sjokkert over hvordan folk kan være. Som om de helst ser at du holder deg unna til «styret» med deg har gått over.
Flott tenkt.
Jeg er veldig opptatt av dette med å forsøke å leve nå, med den helsen man har, fremfor å sette alt på vent, og være fokusert på alt det man skal få til når man en gang i tiden er frisk….
Hverdagen er her nå, naturligvis kan man legge planer, men det viktigste er hva man gjør med hverdagen.
@anne – moseplassen
Man må jo det, ellers blir det jo bare venting! Og det er jo bare nedbrytende igjen.
Jeg fatter ikke den der overhodet, for de er da her de syke og elendige også. Det er jo ikke sånn at de renner rundt i en annerledes virkelighet enn oss ordinære dødelige.
Skjønner hva du mener, nei en kan ikke henge seg opp i hva folk kan finne på å si for der er det mye kreativt ute og går. Men jeg velger å tenke at det ikke er så dypt de tangene grunner, og om det er det ja da overser jeg det glatt.
Jeg har blitt grådig selektiv i hvilke ord jeg lar få noen betydning.
Ja, ja Cat, da får vi skynde oss med å bli ferdig med vår elendighet før vi kommer tilbake igjen!
Muntert uttrykt, jeg smiler godt av slikt jeg 🙂
God hviledag Cat, også håper jeg det du orker å gjøre bli storveis koselig!
Klem Lokki
@Sexy Sadie
Nei, hvis man skal regne på hvor mange kvadratmeter plass man opptar i den samme fysiske virkeligheten så er det nok ikke så stor forskjell. Men jeg tenkte da heller ikke på parallelle dimensjoner!
@Lokki
Det er virkelighetsoppfatningen og -forståelsen som er forskjellig ja, det er jo ikke uten grunn at folk med barn for eksempel sier at «du vet ikke hvordan det er før du får en sjøl!».
hehehehe! den der var bra! Det er en utfordring å stenge ute hva folk sier og tenker høyt til en. Det er som når jeg beskriver hvor vondt jeg har i begge armene støtt og stadig: «Jeg har ofte vondt i …» Ja? Skal det få meg til å føle meg bedre? Nei, så det… Og den litt krøllete minen folk får når man forteller hvordan ståa er og hvor lenge man har vært sykemeldt: «Nå har du vært leeeeenge syk!» Ja, nei, jeg får se å begynne å skynde meg jeg også…
@Volatile Subscription
Ja, bli med og skynd deg! 😀