Les i det minste journalen da?!

32

Liv Oddhild Lyng var nakkeoperert, men arbeidsfør da hun kom til en gastroskopiundersøkelse ved Nordfjord sykehus. Etter undersøkelsen våknet hun med sterke smerter, 100% arbeidsufør, skriver Dagbladet. Hun får ikke erstatning av Norsk Pasientskadeerstatning (NPE).

Uten å være lege eller kjenne alle detaljene i saken er dette en av de sakene i media som gjør meg kvalm, redd og fortvilet.

For det første fordi man tydeligvis ikke har noe sikkerhetsnett i NPE. Skal ikke disse liksom være på pasientenes side? Skal ikke de være redningen for de som har blitt feilbehandlet og skadet? Mye tyder på at det motsatte er tilfelle, og at pasienter må kjempe i årevis om de i hele tatt skal klare å nå gjennom her. Rockette skriver meget bra om temaet.

– Jeg prøvde å levere både røntgenbilder fra nakkeoperasjonen og papirene mine før undersøkelsen, men de hadde ikke tid til å se på det, sier Liv Lyng til Dagbladet.

At leger «ikke har tid til» å se på journaler før de tar i mot pasienter gjør meg rett og slett rasende. Jeg har selv opplevd dette flere ganger, både på sykehus (akutt og alvorlig syk), i spesialisttjenesten og hos allmennleger. Ingen ord klarer å beskrive den maktesløsheten du føler når du ligger der og er helt utslitt av smerter og det plutselig står en lege foran deg du aldri har møtt før, som tydeligvis knapt nok vet mer enn navnet ditt, og som skal ha deg til å ramse opp hele sykehistorien din. Når du vet at det finnes ting der som nevnes for å ikke bli feilbehandlet eller at du rett og slett kan bli enda mer syk (om mulig).

Jeg synes det er himmelstormende arrogant og en feilbehandling i seg selv at leger «ikke har tid til» å sette seg inn i pasientens historie før de møter pasienten. Jeg har begynt å nekte å la meg undersøke hvis det er tydelig at legen jeg kommer til ikke har lest de papirene som finnes, jeg har alltid med meg en «medisinsk CV» jeg insisterer på at alle som skal ta i meg eller ta beslutninger om meg leser, og jeg har flere ganger sendt leger vekk fra sykesenga når det nok en gang kommer et nytt menneske og sier «jasså, du har litt vondt i magen du ja, hva feiler det deg da?».

Hadde legen som undersøkte Lyng lest journalen på forhånd hadde ikke undersøkelsen blitt utført, det har legen selv sagt overfor pasienten.

Hvorfor finner vi oss egentlig i at helsepersonell er så slurvete i sin behandling av pasienter?? Hvor er pasientforeningene, pasientombudene, talsmennene i dette tilfellet? Hvorfor blir alt en kamp mellom den enkelte pasient og NPE?

Mine gode råd til den som er syk og skal ha en del med helsevesenet å gjøre er å:

– Alltid ha egne kopier (scannede dokumenter) av journaler, epikriser, attester, prøveresultater etc.

– Lage en medisinsk CV som kort oppsummerer det viktige med din helsetilstand (et eksempel på denne kan komme hvis ønskelig)

– Ved innkalling til undersøkelser etc., kontakt sykehuset og få navn på utførende lege. Sørg for å sende relevante papirer selv, ikke stol på at sykehuset har fått alle nødvendige opplysninger fra henvisende lege. Be om bekreftelse på at papirene er mottatt og lest.

– Krev forberedende telefonsamtaler ved undersøkelser/innleggelser, når du kommer dit er omgivelsene kanskje så slitsomme og du i så dårlig form at du kanskje ikke klarer å gjøre rede for deg.

– Ha med en hjelper/vitne som har satt seg godt inn i din helsejournal og er forberedt på og klar til å fungere som din «advokat», hvilket blant annet innebærer å si NEI til ting leger/helsepersonell kan finne på å ville gjøre med deg.

– Aldri, aldri gå med på undersøkelser/inngrep av noen som ikke er informert om viktige ting ved din helsetilstand som er relevante!

– Gi tilbakemeldinger når du ikke er fornøyd: Skriv brev til sykehuset, klag til fylkeslegen, skriv leserinnlegg til avisa, skriv en bloggpost, hva som helst. Bare sørg for at du ikke sitter der og tenker «jaja, det ble nå sånn da….». Får du ikke adekvat helsehjelp – krev det.

Noen kjappe råd og tanker her, nødvendig å få ut litt frustrasjon om dette viktige temaet. Har du flere tips, råd, tanker eller erfaringer vil jeg gjerne høre fra deg i kommentarfeltet.

Mine tanker går til alle de som er blitt feilbehandlet og ikke får hverken erstatning eller unnskyldning – måtte dere på en eller annen måte få den oppreisning dere fortjener for ødelagte liv.

Denne posten er anbefalt av Sonitus

http://www.dagbladet.no/2010/04/12/nyheter/innenriks/pasientskader/npe/11232368/
Share.

About Author

32 kommentarer

  1. Pingback: Tweets that mention ~SerendipityCat~ » Les i det minste journalen da?! -- Topsy.com

  2. Takk, kjære, jeg tror ikke det er noen annen måte å få oppreisning annet enn beklagelse og kompensasjon.

    Siden det er litt vanskelig, gjelder det å fantasere og drømme om at det finnes ting som karma (og stakkars NPE og heldige meg hvis om… Det ble jeg nesten litt glad av å forestille meg, kjenner jeg)

  3. @Rockette
    Jeg tenkte sånn på deg i dag da jeg leste denne saken, og jeg blir så uendelig fortvilet på dine og andres vegne. Enn at vi er så rettsløse? Enn at vi lever med en forestilling om at hvis det går galt, så får man hjelp og oppreisning? Jeg har helt mistet troen på det nå.

    Ikke en gang en beklagelse liksom??

    Men det med karma er jeg med på!! 😉

  4. Så rettsløse er vi…
    Det kan virke som mediene nå forsøker å gå NPE etter i sømmene. Det skjer med jevne mellomrom, uten at det kommer så mye ut av det. Visste du at NPE ikke er underlagt Helsetilsynet, f.eks?

    Denne saken med LYng er hårreisende, men dessverre så altfor lett gjenkjennbar…

  5. Det er en grunn til at jeg har fått sykehusskrekk. Å ha en uglesett sykdom som ME gjør det heller ikke bedre.Det aller siste jeg vil, er å bli lagt inn på sykehus. Det takler jeg ikke lenger, jeg har fått nok av dårlig og krenkende behandling. For ikke å snakke om feilbehandling. I tilleg har jeg mistet tilliten helt til det sykehuset jeg tilhører nå. Og NPE? La meg bare si at jeg føler meg omtrent rettsløs i Norge – både som mangeårig bruker av NAV og helsevesenet.

  6. Det er virkelig beklagelig det Liv Oddhild Lyng har erfart, uff – varme tanker til henne (Rockette)
    Tipsene dine er smarte Cat, og gjør det enklere for en selv å ha god oversikt og gi den videre.
    Alt godt videre til både deg og Liv!
    Klem Lokki

  7. @Isobel
    Da skal jeg komme med et eksempel på medisinsk CV og forklare hvordan jeg har tenkt når jeg får surret meg til det! 🙂

    @Rockette
    Hæh, er de ikke underlagt Helsetilsynet heller? Er jo «ferskis» på NPE jeg, men blir mer og mer sjokkert. Enda bra det blir fokus på det i mediene, men det må jo virkelig skje noe konkret med det.

    @Diva
    Nettopp, det har ført til sykehusskrekk til meg også, og jeg har sverget på at jeg setter ikke mine ben frivillig på et sykehus – dog kan andre få ta meg med dit når jeg er blitt så syk at jeg er bevisstløs. Jeg har opplevd så mange ganger å bli overhørt, nedverdiget, krenket, oversett, ubetydeliggjort…
    En dag skal jeg sette meg ned og skrive en bok om det å være syk i Norge og identitetskrisene man havner i som en følge av det (i tillegg til alt det praktiske og andre emosjonelle)…

    @Lokki
    Klem tilbake og takk for at du også sender gode tanker!!

    • Nå kommenterer jeg noe «gammelt» – til @Diva, skriv gjerne bok du, det kan hjlpe på din psyke, som egenterapi. Kanskje du alt har gjort det. Jeg har gjort det, men å få det ut i et forlag kan bli en slitsom afære. Frimueriet innenfor akademia og de skulte makteliter beskytter hverandre. Som «hjelpkonsulenter» bruker de medisinere. «Alle har et søskenbarn på Gjøvik», vet du. Du har vel lagt merke til at kjendisene slipper til bare de har fått «en flis i fingeren.» Lykke til!

  8. Det med identitetskrise kjenner jeg meg igjen i. Du får si fra om du trenger en medforfatter til boka di. 🙂

  9. Her borte hjelper det kanskje ikke engang om legen leser journalen, for det er vanlig praksis for leger å «rydde opp» og fjerne informasjon etter en tid. Det er heller ikke ukjent at leger forfalsker informasjon, enten for å kunne få pasintens behov dekket av forsikring, eller for å skjule noe.
    I tillegg er det så mange forskjellige «systemer» at det ofte er klin umulig å få tak i journalene hvis pasienten har flyttet. Sjansene for å få tak i informasjon som er mer enn ti år gammel er små.
    Informasjon om hva jeg har lidd av og hva slags behandling jeg har fått er spredt over hele landet, og sikkert stort sett kastet bort nå. Heldigvis lider jeg ikke av noe som kan behandles, så for nå er det vel greitt.

    Men jeg er helt enig i at norske leger, som stort sett vil ha informasjonen tilgjengelig, må lese pasientens journal før de tar bestemmelser om behandling. Noe annet blir bare helt galt!

  10. Det er sjokkerende hvis NPE fungerer så dårlig som denne saken tyder på.
    Og så har jeg lyst til å legge til at det ikke nødvendigvis er enkeltpersoners (legers) arroganse som er årsaken til at journaler blir lest. Under stort arbeids- og tidspress gjør man prioriteringer mellom dårlige valg, f.eks at man prioriterer ned journallesing fordi alternativet er at dårlige pasienter må vente. Sånn sett er det en systemfeil. Mange gode leger velger seg ut av helsevesenet nettopp fordi de føler at det er vanskelig for dem å gjøre en god jobb for pasientene sånn som systemet er.

  11. @krikkert
    Jeg synes det er rart, all den tid fylkeslegen også befatter seg med pasienters møte med NAV, for eksempel.
    Foruten Pasientskadenemda (som egentlig bare er det samme som NPE), har ikke NPE noe tilsynsorgan. De er underlagt Helse- og Omsorgsdepartementet som tror / forsøker å innbille oss at NPE er et gode for pasientene. Det er det ikke.

  12. @Rockette
    Det er lov å synes det er rart – men Helsetilsynets jobb er å sørge for at vi har et forsvarlig helsetilbud i kongeriket. Dette er Helsetilsynets formål:

    ”Tilsynsmyndighetene skal ha oversikt over sosiale forhold, befolkningens helsetilstand og behov for tjenester, følge med på hvordan tjenestene og personellet utøver sin virksomhet og gripe inn overfor virksomheter og helsepersonell som utøver virksomheten i strid med lovgivningen. Tilsyn og rådgivning basert på erfaringer fra tilsyn skal medvirke til at:
    Befolkningens behov for sosiale tjenester og helsetjenester ivaretas
    Tjenestene drives på en faglig forsvarlig måte
    Svikt i tjenesteytingen forebygges
    Ressursene brukes på en forsvarlig og effektiv måte.”

    Du kan ikke si at NPE faller naturlig inn under dette formålet…

  13. @Tante Grønn
    Jeg er enig med deg i at det er en systemfeil, og fokus og tiltak må selvfølgelig også settes inn der. Samtidig…Ja, nå må jeg presisere at jeg ikke vil uttale meg om enkeltpersoner/leger, men jeg tenker: Leger har sverget en ed på at de ikke skal skade andre mennesker og hjelpe folk til å bli friske. Hvordan kan de da bare «følge ordre» og jobbe på en måte de må vite er uforsvarlig? Jeg skjønner godt de som søker seg bort fra et vanskelig system, men hva med alle de andre? Hvorfor gjør ikke legene «opprør» hvis de jobber under et system som sender pasientens liv og helbred i fare?

    Eller er problemet med feilbehandlinger og dårlig tid så marginalt i forhold til hva vi får inntrykk av gjennom media at vi «bare må regne med» at noen få får livet sitt ødelagt av slurvefeil?

    Jeg takler tanken på at leger kan gjøre feil altså. Det jeg _ikke_ takler tanken på er at det jeg kaller slurv, og situasjoner hvor man _egentlig vet bedre_ fører til uopprettelige feil. Spesielt når det ikke følger noen ordentlig unnskyldning eller oppreisning etter slike feil.

    Men kanskje de egentlig gjør opprør legene, uten at jeg ser det. Kanskje de protesterer og argumenterer så busta fyker bak lukkede dører. Det kan godt hende. Kanskje får de endret ting også. Hvem vet?

  14. Godt innlegg! Skrekk og gru! For en virkelighet! Det er heller ikke den eneste saken…
    Det er fortsatt ingen grunn til å bli beroliget! Jeg lurer også på hvordan man jobber videre under forhold som rett og slett er uforsvarlig!!! Der det ikke er tid til å lese journalen.

    Hadde dette skjedd i en bedrift der man reparerer kjøretøy ville det medført at noen mistet jobben, men når det er mennesker ser det ut til at det kan gå «hur långt som helst??!»

    Hva kan det komme at av vi har dårligere system for mennesker enn maskiner???

  15. krikkert :
    Du kan ikke si at NPE faller naturlig inn under dette formålet…

    Jo, det kan jeg.
    Greia er at du kan be sivilombudsmannen gå igjennom saker fra NPE, men sivilombudsmannen har ikke noe særlig peil på medisin. Derfor mener jeg det hadde vært mer hensiktsmessig å be Helsetilsynet gjøre det

  16. Rockette :

    krikkert :
    Du kan ikke si at NPE faller naturlig inn under dette formålet…

    Jo, det kan jeg.
    Greia er at du kan be sivilombudsmannen gå igjennom saker fra NPE, men sivilombudsmannen har ikke noe særlig peil på medisin. Derfor mener jeg det hadde vært mer hensiktsmessig å be Helsetilsynet gjøre det

    Det samme argumentet gjør seg gjeldende for NAV (Sivilombudsmannen har da ikke trygdefaglig kompetanse?), utlendingsforvaltningen (Sivilombudsmannen har da ikke immigrasjonsfaglig kompetanse…), og de aller, aller fleste offentlige norske etater.

    NPE og Pasientskadenemnda er lovanvendere. De vurderer vilkårene i pasientskadeloven. Virksomheten i seg selv er derfor ikke medisinskfaglig, den er juridisk. Sivilombudsmannen som institusjon skal heller ikke realitetsbehandle saker (Fliflet er ingen tredje klageinstans), han skal uttale seg om NPE/Nemndas saksbehandling av saken. Det trenger man ikke medisinsk kompetanse til.

  17. Det protesteres og argumenteres bak lukkede og åpne dører. Mange av oss slutter fordi vi ikke vil jobbe i et slikt system.

    Systemet er gjennomgripende tungrodd. Det er et system som består av mange deler, fra øverste politiske nivå til den enkelte sykehusavdeling, der samlebånd er malen og ønsket. De aller fleste leger kjenner på denne utilstrekkeligheten, denne stadige følelsen av å bli dratt mellom krav «ovenfra» og det en ønsker å gjøre for enkeltmenneske foran seg.

    Ja -du vet; jeg skrev en del om «pasient og lege» da jeg startet å blogge 🙂

    Ellers; mange gode råd fra deg for hvordan forholde seg for å sørge for best mulig kommunikasjon.

  18. @krikkert

    Nettopp. Og siden det ikke fungerer for brukeren/pasienten, så er det kanskje på tide å ta en kikk på hvordan ting kan gjøres annerledes.

    At jeg synes det er rart at NPE ikke er underlagt Helsetilsynet, vil ikke si det samme som at jeg ikke forstår hvordan systemet er lagt opp. Men takk for at du gjør deg bryet med å belære informere meg.

  19. @Rockette
    Annerledes er én ting, bedre en annen. Helsetilsynet har ikke kompetanse på erstatningsrettslige spørsmål, så da ville man eventuelt måttet tilføre det der også.

    Vel bekomme for informasjonen, det fremsto som om du trengte den.

  20. Hei på deg. SerendipityCat!

    Takk for praktisk nyttig og viktig innlegg! (Mer til deg nedenfor…)

    @Liv Oddhild: Jeg har mer enn sympati for deg! Har hatt alt for mange klienter de siste 25+ årene med lignende historier, og opplevelsen av avmakt er gjennomgående for alle. Kunne skrevet 10-20 sider til deg, men da blir SerendipityCat sin (spenstige!) blogg overopphetet 🙂 Ønsker deg farbare veier PÅ TROSS AV, og håper inderlig du makter å finjustere evnen til gradvis å bygge inn nye fasetter i ditt livsINNHOLD. Fasetter som gir løft i hverdagen, og en ny klangbunn til livskvaliteten jeg oppriktig ønsker for deg. (Sender gjerne ekstra info senere rundt dette!)

    Har selv opplevd et av de groveste «eksperimentelle operative overtramp» i Norge på kroppen (1976/77). Uten forhåndskunnskap (tilbakeholdt!) ble jeg, som 4. person i verden, lagt «på bordet» for reparasjon av luksasjoner i høyre skulder. Resultat etter to operasjoner: 2 avrevne muskler (totalruptur – Biceps Major & Pectoralis Minor/den lille brystmuskelen), og tilnærmet permanent sub-luksasjon i skulderen i mange år. Mistet all funksjon i hele høyrearmen etterhvert, og som høyrehendt var det mildt sagt ‘interessant’ 🙂 Først i 2005 våget en av Norges mest eminente Ortopeder (Ullevål) å gå inn for et 3. og helt avgjørende inngrep. Da Ullevål henvendte seg til det opprinnelige sykehuset for frigivelse av alle epikriser, operasjonsbeskrivelser o.a. var svaret: «Vi har lett og lett, men av en eller annen grunn er ALLE papirene omkring disse to inngrepene på Skogrand ‘borte vekk’!» … Både legevenner (pluss de mange legene jeg i dag er Mentor for) og jeg selv smilte skjevt over det ellers forutsigbare «tapet av ALLE epikriser og journalnotater»…

    @SerendipityCat:

    Rådene du gir ovenfor er det jeg (etter også å ha bodd/virket over 15 år i USA) kaller «Streetsmart»! Etter over 18 mnd. innlagt på forskjellige sykehus, og (til nå) 9 operasjoner (samt noe mer småkirurgisk plukk) lærte jeg tidlig at komplett medisinsk journal (inkl. enhver henvisning, epikriser, innleggelses- og utskrivelsesnotater m.v.) under egen kontroll er avgjørende. Gjennom årenes løp blir samlingen stor, og dermed oppstår også et tydeligere behov for en såkalt medisinsk CV. I tillegg til at den/de legen(e) man har mest tillit til kan bistå her, er det også hensiktsmessig å få foretatt en formell Funksjonsanalyse av den kommunale Ergoterapeuten hver bruker (i denne konteksten) kan/bør etablere god dialog med. Ved effektivt samspill vil det også resultere i en svært anvendelig og fokusert CV basert på detaljert gjennomgang av komplett sykehistorie (og ditt personlige «journalbilbiotek»).

    Jeg ønsker deg lykke til videre med spennende blogg, SerendipityCat! Under mine forsknings-, undervisnings- og utviklingstiltak i USA i en årrekke arbeidet vi forøvrig også med det vi kaller «Invention/Discovery by Serendipity». Det egner seg godt til fargerike og artige studier 🙂 (Eks. forskning på remedium mot håravfall gir ‘wonder drug’ for potensfremmende bistand og/eller prostatamedisin, og mye annet!)

    @Maria: Viktig og balanserende innspill ovenfor (i tillegg til dine flotte innlegg på egen blogg). Som nevnt i annen kommentar i dag har psykolog Sigurd Stubsjøen og jeg (sammen og hver for oss) en rekke leger og andre profesjonelle hjelpere vi enten gir spesialtrening – eller mentorbistand. Like lite som vi kan/vil ta alle «brukere/pårørende» over en kam, kan vi generalisere over legestanden. Det er faktisk både titt og ofte direkte sårt å se/høre/kjenne hvor dypt og ektefølt mange fageksperters desillusjoner, skuffelser og opplevelse av maktesløshet i møte med systemiske falitter er. Gapet mellom opprinnelige visjoner/ønsker om empatisk samhandling med pasienter/pårørende OG samlebånddynamikkens press blir overveldende for mange flotte legekolleger av deg (noe du vet best av oss alle!). Etter å ha levd i spenningsfeltet mellom ønsket om å lytte, se, forstå og handle i brukernes favør, og systemets særegne evne til å eksportere «ikke-reparerbar sykdom» (og dens bærere!) UT av arbeids- og samfunnsliv; setter alternativstenkingen inn. Mange av de som KUNNE hatt fortsatte roller som Positive Katalysatorer på innsiden av et system vi ønsker skal være Verdikjeden for et Sterkere Liv, står dermed i dag utenfor. Leit; og samtidig svært forståelig – det også!

    Motsatsen er de leger/spesialister som med svært minimalistiske evner til sunn håndtering av mangler i eget Kunnskapsunivers går inn i defensivt modus straks de stilles ansikt til ansikt med enten (i) faktiske feilbehandlinger, eller (ii) ikke-reparerbar sykdom hvor mere forskning er nødvendig. Såkalt ‘subtil frastøting’ av det de da opplever som «vanskelige pasienter» sier i majoriteten av tilfellene (ikke alle!) mer om den enkelte fagpersons forhold til egen identitet og kompetansebehov, enn brukere og pårørendes faktiske atferd og kommunikasjonsevner.

    Ønsker dere alt godt videre, og takker for at dere står så vitalt og robust på murene 🙂

    M.v.h.

    Kristen L. Skogrand
    Kognitiv-Emosjonell Terapeut, Trener & Forfatter
    http://bit.ly/skandi

Leave A Reply