Jeg ser det har foregått en debatt om den svenske kronprinsessens ønske om å ledsages av sin far ned kirkegulvet, både i avisene og på blogger.
Siden Victoria og jeg skal gifte oss på samme dag (!) tenkte jeg at jeg kanskje måtte ha et standpunkt til dette også. 🙂
«Før i tiden», altså for mer enn 10 år siden, tenkte jeg at den dagen jeg giftet meg skulle min bror følge meg ned kirkegulvet siden min pappa var død. Ja, det var naturlig for meg å tenke at den utkårede og jeg skulle gifte oss i en kirke – tross alt var kirkebryllup veldig tradisjonsrikt og «penest», selv om jeg ikke hadde noe personlig engasjement for kirka.
Nå tenker jeg helt annerledes. Jeg har fortsatt ikke noe personlig engasjement for kirka, og dermed blir det feil for meg å gifte meg kirkelig. Ikke fordi jeg har sluttet å synes det er pent eller tradisjonsrikt, men fordi jeg personlig ikke kan stå for det som blir sagt under skriftlesningen og vigselen i et kirkelig bryllup. Hva andre mener om det, er deres sak, og det respekterer jeg fullt ut.
Så var det dette med å bli fulgt da… Ja, det hadde fortsatt vært hyggelig å gå med brorsan ved min side, men samtidig føles dette også litt feil nå. Jeg vil rett og slett ikke bli «gitt bort» fra en mann til en annen.
Mange sier at «ja, men dette er jo bare en tradisjon på lik linje med andre tradisjoner vi følger». Det kan nok være sant. Om jeg skulle ha vært fullstendig gjennomtenkt, ville jeg for eksempel ikke ha hatt en hvit brudekjole for å signalisere min «renhet». Men vi er alle forskjellige, og for meg betyr ikke brudekjolen «renhet» lenger, men at jeg får ha på meg en helt utrolig nydelig kjole og være litt midtpunkt med det! 😉 Sånn legger vi jo forskjellige ting i de forskjellige symbolske handlingene og gjenstandene.
Mens det å bli «gitt bort» fra en mann til en annen er en såpass sterk symbolikk – for meg – at jeg ikke synes noe om det. Jeg skal gå med min bonusdatter som brudepike, og for meg selv ned midtgangen. Det er vårt bryllup, planlagt helt etter vårt hode, og vi har helt klart gjort noen grep som enkelte ikke vil skjønne eller verdsette på lik linje som vi gjør det.
Sånn er nå engang livet. Vi gjør ting forskjellig, og det er også helt fint. 🙂
Det eneste jeg ber om, er at vi kan ta det hele om igjen hvis jeg skulle snuble og ta mageplask midt i ferden!!! 😀
PS: Vil du sjekke om ditt bryllup er likestilt? Feminist Wedding har en egen sjekkliste! (pdf)
21 kommentarer
Enhver ny generasjon har rett til å gjøre ting på sin egen måte. Gni det inn så folk skjønner det.
høres ut som en bra plan! foreldrene mine hadde veldig sterke følelser for det der om å bli fulgt opp til alteret. jeg ville ikke at min far skulle gi meg bort, da vi aldri har hatt noe sterkt forhold – samt jeg følte at det ble helt feil at han skulle gi meg bort…kanskje om jeg var et barn, men nei… da insisterte foreldrene mine på at k og jeg måtte gå opp gulvet sammen, men på det tidspunktet hadde jeg faktisk tenkt mer på den tanken du skal gjøre: alene, kanskje med en brudepike foran. da ble det nesten hysterisk anfall, enda verre var det da jeg spøkte med at kanskje bror min skulle følge meg, det var jo en fornærmelse. men vi fant en helt fantastisk løsning. presten foreslo noe som sjelden blir gjort, men som fungerte utrolig fint. k og jeg gikk opp fra hver vår side, innenfor søylene, i nidarosdomen, ca halveveien. deretter gikk vi mot hverandre, møttes på midten og gikk resten sammen. akkurat slik livene våre har føltes. for meg ble den symbolikken utrolig sterk og veldig, veldig riktig.
Jeg synes det er flott at du/dere har kommet fram til hva som blir rett for DERE og gjør det på den måten dere synes er best. Kjempebra! Jeg deler ditt syn på det å gifte seg i kirken, det tror jeg neppe jeg kunne gjort bare for tradisjonens skyld. Det ville – for meg – føltes hyklerisk, men jeg vet jo at for mange er dette det eneste rette og blir sett på som helt naturlig.
Deres bryllup er deres bryllup – og jeg synes det er fantastisk flott at dere tar så bevisste valg 😀
Jeg heier på dere og vet du Cat, du snubler ikke sjø, neida neida!
Det kommer til å bli storveis – også med din bonusdatter som brudepike *smelt* *sukk* er det lov til å ta frem lommetørklet nå alt… 😉
Ha en strålende helg!
Stor varm klem fra hu Lokki 😀
@Bodil: Åh nå ble jeg helt rørt.. det hørtes jo helt fantastisk ut å gjøre det på den måten. Flott at presten deres kom med dette forslaget. Så symbolsk og fint!
Pingback: Tweets that mention ~SerendipityCat~ » Bryllupsdebatt: Hvem følger meg ned midtgangen? (Småprat og tankespinn) -- Topsy.com
Denne saken engasjerte meg visst litt av en eller annen grunn: Jeg kom plutselig på at man ikke skal se bort fra at det at en mann overleverer til en annen mann faktisk kan ha verdi. Man skal tross alt huske på at som regel har mannfolka ingenting de skulle ha sagt bortsett fra å være med og betale gildet. Da kan det jo være stas å få være med å bidra litt i hvertfall. Man behøver ikke å se på det som å over gi fra den ene til den andre. Heller det at bruden trenger ei krykke å lene seg på, og hva da bedre enn noen som ellers ikke har store funksjonen i bryllupet?
Hurra for at brudepar velger å gjøre ting slik som passer for de 😀 Det er mange muligheter for å gjøre egne valg, og ikke bare velge «fordi sånn er det jo».
Jeg synes det var helt naturlig at min far fulgte meg opp kirkegulvet. Fulgte opp, ikke overleverte eller ga vekk eller noe slikt. Vi jobbet bevisst med å inkludere familien i dagen, og det at han fulgte opp, mens min svigefar leste tekst ble fine innslag.
Vi gjorde våre valg, blant annet nektet jeg å ha brudebarn. Hadde vi hatt egne barn så skulle de naturligvis vært inkludert, men det å bruke andres barn synes jeg rett og slett er en veldig snål skikk. (de er fruktbarhetssymbol, sånn egentlig). Ikke for det, jeg har ikke noe som helst i mot at andre gjør det, det var bare ikke naturlig for meg, og mannen var enig.
Vi giftet oss i kirken, og jeg husker jeg spurte presten om hva hun hadde tenkt å si når vi skulle kysse. Jeg ville unngå «du kan nå kysse bruden», men det sa presten at hun uansett aldri sa, husker ikke akkurat hva hun sa, men det var noe nøytralt ala «nå kan dere kysse»
Jeg tittet på sjekklista, hehe, de fleste av disse skikkene har vi jo ikke. Jeg fikk «feil» på hvit kjole, fulgt opp kirkegulv, og at mannen ventet i kirken – ingen av disse tingene er noe jeg føler gjør meg til mindre sterk kvinne, alle var valg jeg hadde gjort bevisst.
Jeg tror bryllupet deres kommer til aa bli veldig vakkert! Det aller viktigste er jo at dere er fornoyde og at de forskjellige komponentene er valgt av dere.
Jeg synes det er litt rart at i Norge saa gifter veldig mange seg i kirken selv om de ikke har noe forhold til den. Det maa de selvfolgelig faa lov til men personlig synes jeg det er litt rart. Lurer litt paa hva prestene synes om dette ogsaa – det er jo stort sett tomt i kirkene ellers i aaret, men fullt til jul og bryllup! 😀
Og hva?? i all verden mener du med «ville jeg for eksempel ikke ha hatt en hvit brudekjole for å signalisere min “renhet”.»?? ;D
Ooops, den siste smilyen ble ingen smiley! Prover igjen og just kidding! 😉
Oi, så mange kommentarer på pludringa mi da! 🙂
@Geir
Ja, jeg er jo egentlig litt fan av tradisjoner, men jeg synes ikke man skal føle seg presset av hva andre generasjoner sier. Nå er jeg dog i den heldige situasjon at ingen presser eller maser, så jeg vet ikke noe om hvor hardt det kan være å stå i mot! Vi er vel heldige som kan få gjøre det slik vi vil!
@bodil
Haha, og så kom kommentaren din om sterkt press ja! (Leser en og en som dere skjønner..). Jeg sier bare: Dere valgte en _nydelig_ løsning!!
@Lothiane
Vi har vært ganske bevisste på det, at dette er _vår_ dag. Om det er noen som syntes vi burde gjort ting annerledes, er sure fordi de ikke ble invitert eller hva som helst… det får bare være!
@Lokki
Ååh, det minner meg om at jeg må kjøpe vannfast maskara!! 😉
God helg søte Lokki!!
@Geir
Tja, så han betaler og symbolsk får han da overlevert en dame? Vet ikke helt om det var det du mente.. 😉
Neida, jeg skjønner hva du mener! Og ja, brudgommen burde jo egentlig vært like involvert i bryllupet som bruden. Det er sikkert endel damer som ikke gidder styre med bordpynt, men det er nok enda flere menn!
@anne – moseplassen
Ja, der ser du. Du følte at du ble «fulgt», og det blir jo en helt annen symbolikk igjen!
@Irene
Det med kirken har jeg også lurt på. Har sittet i noen bryllup og følt at budskapet ikke stemmer med det (jeg tror jeg vet) brudeparet står for, men man kan jo ta feil! Og jeg må jo innrømme at kirker er faktisk noe av de vakreste byggene jeg vet, det er få bygg man legger så mye arbeid, tanke og sjel bak! At det blir en verdig ramme for livets store hendelser er helt sikkert!
Tror deres bryllup blir kjempefint, jeg!! :o))) Er helt enig med de andre her, gjør som dere vil. (Det har vi tenkt å gjøre når vår tid kommer også). Har vært i bryllup i dag, og de som giftet seg i dag valgte å gå sammen, og det var også en fin løsning.
@trips & Tics
Ja, det høres også veldig bra ut! 😀 Hyggelig at du kom deg i bryllup da!!
du får så mange kommentarer at jeg vet jeg hadde gjort det samme selv! :p og takk 🙂 jeg er kjempefornøyd. det kommer du også til å bli, når du velger det som er riktig for deg 😀
@Lothiane
fantastisk prest, stor stor kudos til henne. hun luftet forslaget på en enkel og delikat måte, og det falt virkelig i den riktige og gode jorda 🙂
@bodilaga
Det er så godt når man møter folk som skjønner at hver og en må gjøre det som er riktig for seg!! 😀 Jeg har stor tro på dette at vi ikke bare viderefører tradisjoner fordi de er tradisjoner, men gjerne fyller dem med egen mening og innhold, lager vår egen lille vri på det.