Jeg ligger her og tenker på mannen og bonusbarnet som er ute i parken og løper med dragene vi kjøpte i går, og jeg klarer ikke å holde tristheten tilbake.
Det er så mye jeg legger lokk på, så mange følelser jeg ikke kan tillate meg å kjenne på. Om jeg gjorde det, er jeg sikker på at jeg ville gått i tusen knas.
Jeg vet jeg har hatt to bra dager. Vi har hatt bryllups-workshop her med skravling, pizza og kake. I går hentet vi mannens datter, mitt bonusbarn, og koste oss med besøk i lekebutikken og pølsefest hjemme. Som jeg sa på Facebook og Twitter i går: Jeg vet ikke hvem som var mest ivrig i lekebutikken av ungen og meg! Det var virkelig herlig! 🙂
Men så kommer selvfølgelig smellen og jeg sitter oppe stort sett hele natta med smerter, for utmattet til å gjøre noe annet enn å bare døse, men for vondt til å sove. Jeg har brukt opp all energien, har hvilt bare akkurat nok til å henge med litt til. Har strukket meg litt lenger enn de få timene jeg egentlig bør være i aktivitet hver dag.
Det er knapt nok liv i meg når vi spiser brunsj, og jeg må bare ligge under dyna alene på det mørke soverommet og høre at de leker og ler i rommet ved siden av.
Vi som skulle ut og fly drager sammen i dag.
Og jeg kan ikke engang stå oppreist.
Jeg skammer meg sånn, for at jeg ikke klarer å gi den lille familien min det jeg vil. Jeg føler en så stor sorg over alt jeg mister at jeg har ikke ord for det, det er bare et sort, stumt hyl inni meg. Jeg skammer meg over at jeg blottlegger dette for dere. Jeg blir sint, rasende, forbannet!
Og jeg kjemper for å hvile og gjentar som en mantra om igjen og om igjen: This too shall pass.
This too shall pass!!
Hører du det?
Men akkurat i dag vet jeg ikke om det virker så godt.
18 kommentarer
Uffa, søta, skulle ønske dette snart passerte, skulle ønske jeg kunne gjøre noe for deg. Vit at jeg synes at du er fantastisk, og husk at noen ganger er livet som en vakker rød kjøle også…
http://in2orbit.blogspot.com/search/label/Magiske øyeblikk
nei, altså: http://in2orbit.blogspot.com/search/label/Magiske%20øyeblikk
Ja, kjære skjønne deg, jeg forstår akkurat hvordan du har det idag!
Og det er ingen god dag. Men den vil passere og du vil igjen kjenne krefter til å dra ut på dragetur, eller i lekebutikken, eller noe annet hyggelig.
Jeg vet at du vet at vi må være forsiktige med kreftene våre, men det er jo bare så gøy så gøy, når man kjenner den ekstra lille energien.
Du har flere rundt deg som synes du er fantastisk.. 🙂
STOR trøsteklem
Det vi går gjennom kan egentlig sammenlignes med typisk sorgreaksjon som man kan forvente etter dødsfall. Sjokk, fornektelse, sinne, uhåndterbar sorg, og helst til slutt ro, håp, aksept og forsiktig glede (livet går videre på en eller annen måte). Bare at vi går igjennom dette om igjen og om igjen, runde etter runde – det er nærmest umulig å komme til sluttstadiet og «leve videre» permanent. Vi må i hvertfall på en eller annen måte kvitte oss med sinnet og den dårlige samvittigheten, for den hjelper oss ikke. Oppskriften på hvordan å få til det har jeg dessverre ikke.
Kjenner igjen din dag i dag, for jeg har en akkurat lik. Bryllup i går, og vi skulle feiret bursdag i dag, men det blir en ynkelig feiring, stakkars liten. Dårlig samvittighet og sint på egen kropp, ja, absolutt! Hjelper det meg eller bursdagsbarnet? *rister på hodet*
This too shall pass !!
jeg linker deg, så når det stille brølet ditt litt lengre ut 🙂
*klemmer *
L.
Du får prøve og glede deg over det du har orket de siste dagene, fremfor å fokusere på det du ikke får til i dag. Jeg står også i energigjeld i dag. Jeg synes denne kreditoren (les: kroppen) tar i overkant høy morarente, sammenlignet med Norges Bank! Måtte morgendagen bli en bedre dag! 🙂
Jeg kjenner igjen alle følelsene, vi er mange som nok forstår overraskende godt desverre. Men det er litt godt at vi er flere i samme situasjon slik at vi har hverandre å støtte oss på. This too shall pass, sweety! Hold on -be strong! Stoooooor KleM fra meg til deg <3
Kjenner meg veldig igjen! Virker som det er «typisk ME» å ha dårlig samvittighet overfor sine nærmeste. Håper du på en eller annen måte klarer å få fokus over på at du (så vidt jeg har skjønt?) snart skal starte behandling og forhåpentligvis får et helt nytt liv av denne! Jeg skal snart i gang selv, og det er det som «holder meg gående» når dagene blir tunge:) Stor klem!
Det du beskriver – det vondeste, mest hjerteråe ved denne sykdommen. Jeg vet så godt hvordan du har det og føler så med deg! Husk at du har ingenting å skamme deg for, tvert imot. Du er modig og jeg vet at det vil være til støtte og hjelp for andre. Takk for at du tørr dele sårbare stunder!
Stor klem!
Tusen tusen takk alle sammen! Jeg er så glad dere finnes og kan og vil gi meg disse ordene i dag. Det hjelper virkelig.
:storklem:
Vi var visst flere som hadde betalingsdag i går. 🙁 Uff, jeg kjenner meg altfor godt igjen, både i sinne, fortvilelse, skam og dårlig samvittighet. Vonde, vanskelige følelser alle sammen. Tror Trips er inne på noe, vi går gjennom denne runden med måter å takle sjokk/traumer på, på nytt og på nytt.
Jeg ønsker deg gode dager, og håper du slipper betale altfor dyrt for disse fine dagene du har hatt. ♥
*klem*
jeg ser det som en styrke at du deler dette med oss. jeg vet for eksempel ikke så utrolig mye om ME, bortsett fra at jeg vet av to personer som har det (deg inkludert) og at det er veldig slitsomt og vanskelig. så alt du deler kommer godt med. forhåpentligvis finner man ut mer av ting etterhvert, og man kan gi liv/energi tilbake til de som har mistet det. hilsen hu som mister liv og energi av en helt annen sykdom….
@Lothiane
Betalingsdag er et treffende uttrykk. 🙂
Stor klem tilbake!!!
Den dårlige samvittigheten hjelper ingen – så lenge du gjør så godt du kan, så må det vel nesten få lov til å være nok? 🙂
Uff saa trist aa lese! Sender trosteklemmer og haaper at du klarer aa tenke at det ikke er noe aa skamme seg over! Du har en haerskare av fans – kanskje vi kan sende deg avgaarde paa en bolge av energi frem mot bryllupet? Jeg sender gjerne litt over!
@Elise
Nei, dårlig samvittighet hjelper neppe. Likevel ser det ut til at det er vanskelig å kvitte seg helt med. Men jeg trener!! Trener på å si til meg selv at det er bra nok, at det ikke gjør noe om dagen etterpå ble litt sjaber.
@Irene
Jaaa!! 😀 For å være helt ærlig blir jeg veldig oppløftet bare av kommentarene her. Det viser seg jo av og til at man bekymrer seg unødig. Sånn er det vel for meg også. Folk tenker ikke nødvendigvis at jeg er en slask, når jeg blir syk.
Pingback: Topp Ti Kommentatorer i 2010!! | ~SerendipityCat~