Språk er makt. Hvordan vi omtaler fenomener er med på å gi eller frata dem viktighet. Bagatellisere eller fremheve. Gjøre uviktig eller viktig.
Slik vi ser når Rakkestad Avis omtaler voldtekter som «et lite skår i gleden» for et Gatebil-arrangement, som jeg ble gjort oppmerksom på gjennom bloggen «Grubleplassen»:
«Et lite skår i gleden var at det ble tatt syv promillekjørere samt at det var tre voldtekter.» (Rakkestad Avis, 12.07.2010)
«Et lite skår i gleden…»
Jeg kan ikke uttale meg om arrangementet, det kjenner jeg ikke noe særlig til. Men her har avisen bomma på hvordan man omtaler noe så alvorlig som en voldtekt, det er i alle fall sikkert og visst!
Merk hvordan voldtektene blir omtalt – i forhold til hvordan det blir et skår i gleden for arrangementet.
Venstre-politikeren Gjøby som står bak bloggen Grubleplassen har heldigvis gått avisen i møte med leserinnlegg og følger opp saken i egen blogg. Avisen har gått ut på lederplass og sagt at tre voldtekter er tre for mye. Men skaden har allerede skjedd, voldtektene er allerede omtalt på en, synes jeg, bagatelliserende måte.
Det er selvfølgelig veldig lett i etterkant å komme og si at «ja, vi synes dette er veldig forferdelig». Men det er ikke det som er viktig. Det er når du sitter der, der og da, enten det er som journalist eller som venn rundt et kafébord og uttaler deg, at det kommer til syne hvordan vi faktisk omtaler noe så grusomt og ødeleggende som en voldtekt er.
Det er når noen fleiper med det på fest, og ingen tar til motmæle, at voldtekter fortsetter å ikke være viktige nok.
Det er når man fortsetter å henvise til kvinners antrekk i forbindelse med voldtektssaker, at man er med på å gjøre det vanskeligere for neste kvinne som voldtas å anmelde, og bli trodd.
Vi har alle et ansvar når det kommer til hvordan vi omtaler overgrep, for å ikke bagatellisere alvoret i det. Media har et enda større ansvar, da de er med på å forme folks virkelighetsoppfatning. Å omtale voldtekter som «et skår i gleden» – det gjør man bare ikke.
20 kommentarer
Syns igrunn 7 promillekjørere også burde vært omtalt i sterkere ordelag enn «et skår i gleden», jeg. Sånn for å ha lagt det til, bare.
@Iversen
Ja, det har du helt rett i. Må presisere at jeg ikke hadde noen dypere mening ved å utelate det her.
Nei, det regnet jeg jo ikke med. 🙂 Hadde jeg trodd det hadde jeg ikke turt å kommentere.
Pingback: Tweets that mention ~SerendipityCat~ » Når voldtekt blir omtalt som “et lite skår i gleden” -- Topsy.com
@Iversen
Haha 😀 Nei, det ville jo vært _virkelig_ skummelt! 😉
Veldig godt påpekt, Cat!
Det er ikke første gang det skjer voldtekter i forbindelse med dette arrangementet heller.
Forresten er denne uttalelsen fra Hans Jørgen Andersson i Gatebil AS verdt å merke seg:
» – Det er mange syke mennesker som tiltrekkes av et slikt arrangement som vårt, og vi får nok vår del av disse hit, sier han og mener arrangøren har tatt grep for å hindre at voldtekter kan finne sted.»
http://www.f-b.no/nyheter/vi-tiltrekker-oss-en-del-syke-mennesker-1.5454512
Jeg skulle gjerne sett at Fredrikstads blad hadde gravd litt mer i hva det er de «syke menneskene» tiltrekkes av og hvem de «syke menneskene» er. Det har seg vel ikke slik at det er reumatikere og kreftpasienter som valfarter til Gatebil? 😈
@Undre
Jo, og masse ME-pasienter tror jeg det er der også! 😀 Herregud så teit.
Hva gjør de med at de har et arrangement som tiltrekker seg folk som er potensielle overgripere forøvrig? Fy flate….
Jeg er så ukjent med Gatebil-festival-fenomenet, men det høres virkelig ikke ut som noe jeg kunne tenkt meg å overvære.
Kanskje det faktisk burde være et alkoholfritt arrangement neste år?? Tross alt, bilkjøring og drikking hører jo ikke sammen uansett??
Takk for at du tar opp dette, det er helt skummelt hvor vanlig dette fenomenet er blitt. Skulle nesten ønske at jeg hadde blitt sjokkert da jeg leste dette i RA.
Jeg tror dette handler om akkurat det samme som så mye annet vi kritiserer i avisene. Inkompetanse. Lokalavisene landet over har tatt flere sterkt beklagelige kvalitetsmessige tilbakesteg de siste årene. Redaksjonene er fylt opp av personer som hverken har tilstrekkelig journalistisk- eller språkmessig tyngde til å kunne produsere artikler av høy kvalitet.
I Nordlys presterte for eksempel en journalist å konstruere en setning som – uansett hvordan man vridde på den – kom til at en venn av meg drev med flerkoneri. En annen gang fikk biljardklubben jeg er medlem i massive problemer med biljardhallen vi spiller i etter en artikkel i nordlys der journalisten fremstilte klubben som en utakknemlig gjeng tullinger som ønsket å utkonkurrere vår egen biljardhall med et eget konsept så snart som overhodet mulig.
I begge disse tilfellene var det ingen som prøvde på å lage oppstyr, men de manglende skriveferdighetene førte dessverre til det.
Jeg tenker at denne voldtektssaken kan være gjenstand for det samme. Journalisten kan rett og slett ikke språket sitt godt nok, og resultatet blir en artikkel som gjengir en mening journalisten egentlig ikke har.
@Trine
Når vi ikke blir sjokkert lenger, det er jo da det er så trist. Vi registrerer bare at det skjedde… igjen.
@Peter Andre Jensen
Jeg tror du har et godt poeng her. Veldig mange journalister i dag ser ut til å mangle gode skriveferdigheter. Det blir nesten både tragisk og komisk på samme tid, som din venn som blir «stemplet» for flerkoneri!
En ting er rene skrivefeil, men at journalister har så dårlig språkføring og lite forståelse for hvordan språket påvirker holdninger, det er skremmende.
@~SerendipityCat~
Historien er full av eksempler på at språk kan forvirre. Den kalde krigen kan det f.eks hevdes skyldes – blant annet – språklig forvirring. Saken var at de allierte forhandlet med Stalin om oppdelingen av Polen etter krigen, og i løpet av disse forhandlingene fikk de allierte en forståelse av at saken skulle tas opp på et senere tidspunkt, mens Stalin forstod det slik at saken var avgjort og at forhandlinger på et senere tidspunkt ikke ble nødvendige.
Jeg vet hvilken bakgrunn veldig mange av journalistene i lokalavisene her i Nord-Norge har, og for å si det sånn; Her i Nord regnes 1 år mediekunnskap på Høyskole som «solid». Vanligvis har journalistene knapt nok videregående.
Problemet slik jeg ser det er at journalistikk har mistet glansen som fagfelt. Tidligere måtte journalistene ha en «drive» for det de jobbet med, i dag har jeg inntrykk av at mange blir journalister på ren slump.
Det kan godt hende det står dårlig til med språkkunnskaper blant lokalavis-journalister. Jeg tror imidlertid ikke det finnes noe grunnlag for å hevde det, bortsett fra det helt anekdotiske.
Problemet i dette tilfellet er ikke språklig. At disse tre voldtektene omtales som et skår i gleden og ikke blir fokus handler om et kjempeproblem for lokalavis-journalistikken: glad-sak-jakten. Man skal helst ikke være for tabloid og negativ, for da blir folk sure (som også illustreres fint her).
Det kan godt hende det står dårlig til med språkkunnskaper blant lokalavis-journalister. Jeg tror imidlertid ikke det finnes noe grunnlag for å hevde det, bortsett fra det helt anekdotiske.
Problemet i dette tilfellet er ikke språklig. At disse tre voldtektene omtales som et skår i gleden og ikke blir fokus handler om et kjempeproblem for lokalavis-journalistikken: glad-sak-jakten. Man skal helst ikke være for tabloid og negativ, for da blir folk sure (som også illustreres fint her).
Pingback: Et lite skår i gleden… « Alt Innimellom
Jeg klarte ikke å dy meg. Nå har jeg også blogget om saken, fra en litt annen vinkel.
http://altinnimellom.wordpress.com/2010/07/25/et-lite-skar-i-gleden/
@HanneLK
Glad-sak-jakten, der har du jaggu et bra uttrykk!
@Trine
Jeg er veldig glad for at du tok tråden videre og blogget om det, selv om det var forferdelig å lese hva som har skjedd med deg og jeg sitter her nå med tårer i øynene på dine vegne.
Fy flate.
Bra skrevet! Godt noen gir journalistene noe å gruble på. Er jammen ikke alltid ting henger på greip. Å DETTE blir for tragisk.
Pingback: Mitt 2010, aka Dagbok Of Doom 2010 edition « Alt Innimellom