Behovspyramiden anvendt på mat

10

Sociological Images er en interessant side jeg besøker ofte, og som du burde ta en titt på. I dag fant jeg en post som visualiserte noe jeg har tenkt på lenge. (Satter’s Hierarchy of Food Needs)

Vi hører ofte at fattige, eller folk med dårlig råd, eller dårlig helse, burde velge annerledes og sunnere mat enn de gjør. Implisitt ligger det i dette en moralsk formaning om at dårlig helse (for eksempel) kan bli bedre med andre matvaner, og at man kan «skylde seg selv» for en del av de problemene man har om man ikke spiser riktig. For mange er mat også blitt noe som definerer oss, og gir oss en plass i klassehierarkiet.

Basert på Maslows behovspyramide har Ellyn Satter, som såvidt jeg kan se er en slags ernæringsspesialist, laget følgende modell som viser oss noe om mat og ernæring:

Figur fra opprinnelig post her.

Hele artikkelen til Satter kan leses her (pdf), men selv om jeg ikke har hatt mulighet til å fordype meg i detaljene synes jeg modellen synliggjør et viktig poeng.

Å ha nok å spise er nemlig det viktigste for folk, for å kunne dekke vårt grunnleggende behov for å ikke sulte ihjel. Deretter følger kravet eller ønsket om du vil om å ha mat tilgjengelig som er akseptabel – for eksempel mat du ikke er allergisk mot. Jeg vet min mann er allergisk mot paprika, men om det ikke fantes annet tilgjengelig (virkelig ikke fantes), så ville han også spist mat som inneholdt paprika for å bli mett.

Når man både har nok mat tilgjengelig, og maten er av en akseptabel kvalitet (ikke råtten, muggen, noe man ikke er allergisk mot), har man overskudd til å bekymre seg om matens smak. Og har man nok, akseptabel, pålitelig tilgang på velsmakende mat, kan man tillate seg å prøve ut nye matopplevelser og gjøre valg om hva man skal spise av hensyn til for eksempel kalorier, en velbalansert kost og så videre.

For de aller fleste av oss som lever her i den lykkelige vestlige verden er dette noe vi tar så for gitt at modellen kan høres uutsigelig banal ut. Jeg kan dog skrive under på, at det til tross for dette er en veldig reell problemstilling også for mange i «verdens beste land å bo i». Aleneboere som er rammet av alvorlig og invalidiserende sykdom, er i mange tilfeller helt prisgitt hva som finnes tilgjengelig av mat, og har svært reduserte muligheter til å kunne ha et velbalansert kosthold. Tilgjengelighet, pris og at det tar kort tid /er lett å lage, er ofte prioritert fremfor smak eller næringsverdi når man er syk. (Prøv å følge en oppskrift med ME-tåkete hode da..haha!!)

Vi kan snakke opp og ned i timesvis om hvor reelle våre «valg» av mat egentlig er, men at valg av mat er mer enn et inviduelt, rasjonelt valg er i alle fall helt sikkert. Man er ikke en dårlig person fordi man velger å spise usunn mat med lav næringsverdi, det kan kanskje noenganger hende at det er andre behov som må komme i første rekke. Å gjøre sunn og god mat lett tilgjengelig, gjerne i ferdige porsjoner for dem som ikke klarer å lage selv, til en overkommelig pris, burde være høyt prioritert.

Jeg tillater meg et personlig hjertesukk på slutten av denne posten. Mange med ME har hatt god nytte av å regulere kostholdet sitt. Noen kutter ut sukker, fett, andre mel eller melk, og opplever at dette er med på å føre til bedring av symptomer. Slik er det også for meg, i varierende grad.  Jeg er dog litt lei av denne vage formaningen om at «du skal ikke gjøre noe med kostholdet da?» fra folk som hverken vet hvilket kosthold jeg har eller hva det koster å klare å ha det kostholdet jeg gjerne skulle ha hatt.

Kom gjerne tilbake  med formaningene dine den dagen du kan stille deg til disposisjon som handlehjelp, kokk og servitør. I mellomtiden – vit at jeg gjør så forbaska godt jeg kan og at noen ganger strekker ikke kreftene lenger enn til å ha nok å fylle magen med, uten å bruke for mye krefter på å få gjort det.

Og når jeg kan – er det ingenting annet som å nyte et deilig måltid sammen med min kjære. 🙂 (Jeg priser meg lykkelig over at han både vil og kan trylle med alskens deilige råvarer!!)


Share.

About Author

10 kommentarer

  1. Men, Cathrine, ingen tviler da på at Maslows behovspyramide stemmer – selv om mange her i vesten ikke tenker på den måten (siden vi stort sett er på toppen)… 🙂

  2. @krikkert
    Nei, Krikkert – man tviler jo ikke på at den stemmer. 🙂 Men man kan jo lure hvor mye enkelte har forstått, når de kritiserer andre for å ikke spise riktig nok/sunt nok etc. etc.
    Når man sitter her godt plantet i middelklassesofaen sin med skapet fullt er det kanskje lett å glemme at det å organisere mat ikke er så lett for alle.

  3. Her var det mye fornuftig! Du har helt rett i at vi ofte glemmer hvor mange mennesker som ikke har denne sikre tilgangen paa mat. Vi tar det for gitt at vi kan spise hva vi vil, naar vi vil. Ogsaa et veldig godt poeng om folk som bor alene og er syke; det maa vaere veldig vanskelig!

  4. Takk! *lagres i favoritter*

    Jeg er så lei av folk som forteller meg at jeg virkelig burde spise gluten/kaseinfritt for det er så bra for folk med autisme, og alle mulige andre kostholdsråd – når jeg kommer hjem og sitter på kjøkkengolvet og griner fordi jeg er så sulten, men ikke orker å sette sammen en brødskive, står ingen av dem der og lager mat til meg.

    Jeg har heller ikke opplevd at noen forstår at en tilsynelatende «velfungerende» voksen er livredd for neste gang hun blir sulten, fordi hjernen hennes ikke greier å finne ut hva man skal kjøpe eller hva man skal gjøre med maten. Så sitter jeg der uten mat da… *finner en pose potetgull*

    Håper ikke jeg sitter på toppen av pyramiden og belærer noen på bunnen på et eller annet _annet_ område av livet, som jeg ikke tenker over. *synker hen i tanker en stund*

  5. @random
    Takk for kommentar og du tar det helt på kornet! Jeg kan også stå i butikken og kjenne tårene trille fordi jeg ikke forstår hva jeg skal kjøpe eller hvordan i huleste jeg skal få det til å bli «mat» – rett og slett fordi jeg er for syk. Da er det vanskelig.

    Jeg prøver å si til meg selv at i all hovedsak må det være positivt at jeg får i meg mat i det hele tatt, og helst riktig og sunn mat. Men når det blir for mye pes rundt det… det liker jeg ikke.

  6. dette med mat blir fort kinkigere enn man tror, spesielt med alle velmente råd fra alle og enhver. som gravid er det jo helt hysterisk, ikke bare i form av hva man ikke kan spise -men fordi maten blir ens eneste medisin. du kan ikke ta noe for noe osm helst, så man ender opp med å bruke google som et mat-medisin-leksikon. nytterikt, men også sliktsom. mat som er gunstig for blodtrykk, mat som fordriver vann, mat som er god mot arvelig depresjon, mat mot ditt, mat mot datt, u name it. nå må jeg huske å spise mer bananer for å få i meg mer kalium for noen av de greiene jeg har «fått». også kjerringrokk-te. det er så mye! ikke bare mett, men MEDISIN. man kan ikke forlange at alle mennesker skal være eksperter på slikt, men verdensveven synes å kreve så

  7. ~SerendipityCat~ :@krikkertNei, Krikkert – man tviler jo ikke på at den stemmer. Men man kan jo lure hvor mye enkelte har forstått, når de kritiserer andre for å ikke spise riktig nok/sunt nok etc. etc.Når man sitter her godt plantet i middelklassesofaen sin med skapet fullt er det kanskje lett å glemme at det å organisere mat ikke er så lett for alle.
    Reply

    Øyh – middelklassesofaen min er svært komfortabel, thank you very much! 😉

  8. Kjempebra post, SerendipityCat! Jeg har tenkt disse tankene selv, uten at jeg visste om at det fantes en slik pyramide. Folk med dårlig økonomi velger den maten de har råd til, nemlig det som er billigst (pasta for eksempel). Pasta kan være kjempegodt det, men det er rimelig næringsfattig og har stort karbohydratinnhold. Altså ikke spesielt sunn mat.

    Er man stressa, travel (og/eller syk) vil man gjerne ha mat som er kjapp å lage uten at man må anstrenge seg.. dermed velger man halv/helfabrikata, som slett ikke inneholder bra ting – men det sparer en for mye jobb (som oppskriftsfølging, hehe).

    Så.. jeg tror dette er et veldig utbredt problem, og en god forklaring på hvorfor store deler av befolkningen er overvektige. (Der spiller vel også tilgangen og økonomien inn, at man lett kan kjøpe inn all mulig usunn mat/godis etc.)

    Jeg følger selv et ganske strengt matregime (selv om jeg har slakka litt av etter hvert), og ser at det tok meg en god stund å komme inn i det + at det faktisk krever en god del energi hver dag å skulle tilberede riktig mat. Det koster mer også, så jeg bruker større del av budsjettet på å spise «riktig». Det gjør jeg fordi jeg føler det er bra for meg, men hadde jeg f.eks. blitt mye dårligere, er det tvilsomt at jeg hadde klart å få det til.

    Det er nok av dem som sliter med det å få i seg mat i det hele tatt… da blir det fåfengt å mase om at det de spiser skal være 100 % sunt. Først og fremst må folk unngå å sulte, lissom. 🙂

Leave A Reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.