En dør som lukkes

9

I dag har jeg latt meg opprøre av en post hos Lothiane. Hun har i sine yrkesaktive år betalt inn til privat pensjonsordning. Det skulle være en sikkerhet om noe skulle skje. Og noe skjedde – hun fikk ME og ble langvarig syk. Men pensjonspengene fikk hun ikke beholde…

En avkortningsregel som trer i kraft når man går over fra tidsbegrenset ufør (TU) til arbeidsavklaringspenger (AAP) gjør nemlig at Lothiane nå blir fratatt nesten 4.500,- i måneden. Som hun selv sier:

Politikerne vil tvinge alle ut i arbeid, uansett årsak til trygdeutbetalinger. Og kan du ikke jobbe, så skal du i hvert fall ikke ha noe å leve av utover det magreste magre.

Jeg må innrømme at jeg ikke får dette til å henge på greip. Skal det virkelig være sånn at det å betale inn penger til en privat pensjonsordning, å være fornuftig og sette til side penger om noe skulle skje, til syvende og sist straffer seg om man blir syk? Riktignok kan man få tilbakebetalt disse pengene om man blir varig ufør, men hvor mange år tar det?

En styrt debatt

Jeg er ingen tilhenger av konspirasjonsteorier, men det er noe som smaker veldig surt og kvalmt i den norske velferdsdebatten.

Nå har vi sett over lengre tid hvordan media har blitt brukt til å spre budskapet om at vi har et stort problem med alle disse trygdede og arbeidsløse som «urettmessig» mottar penger; det er skapt et bilde av en velferdsstat som holder på å rakne av for høye trygdeytelser. Slik vil innstramminger som denne og andre kutt som måtte komme være legitimert blant både politikere og «folk flest», fordi «alle» vet at «vi må gjøre noe». Siden det er vanskeligere å «gjøre noe» på strukturelt plan – det vil si med arbeidslivet og helsepolitikk generelt, rammer dette på individnivå. Handlekraft er vist, og en sårbar gruppe som har få pressmidler tilbake blir rammet.

Døra som lukkes

Jeg ser for meg hele denne debatten som en dør som sakte lukkes. Jo mer døra lukkes av dem som styrer og mener, jo mindre og snevrere ser vi. Nå er dørglippa ganske smal, og det vi kan se er «slabbedasker», «trygdesnyltere» osv. Debatten har på en måte lukket seg for «verdighet», «livskvalitet» og «solidaritet». Det har vært og er mange sterke og gode stemmer som har ropt og roper «IKKE LUKK DØRA!», men døra glir fortsatt sakte igjen.

Og da tenker jeg: Hvilket samfunn er det vi har skapt oss? Er det et samfunn vi vil ha hvor vi er så styrt av skandalepregede overskrifter, forvrengt statistikk, smålighet og ikke minst MANGEL PÅ SOLIDARITET?

Er «velferdssamfunnet» i ferd med å bli et skjellsord – ikke noe vi er stolte av?

Var det virkelig sånn det skulle bli?

Share.

About Author

9 kommentarer

  1. Pingback: Tweets that mention ~SerendipityCat~ » En dør som lukkes -- Topsy.com

  2. Mission accomplished: http://indregard.no/2010/01/21/mission-accomplished/

    «Så never­mind at fra­væ­ret har vært kon­stant i cirka tretti år, og at øknin­gen alle snak­ker om er på bare 0.4 pro­sent­po­eng year-​​over-​​year fra 2008 til 2009. Nå er job­ben gjort: fol­ket tror på at res­ten av fol­ket er unna­slun­trere og trygde­mis­bru­kere, fordi vi har blitt for­talt det non-​​stop i to måne­der. Fol­ket tror på at vi ikke kla­rer å betale for syke­fra­væ­ret, selv om kost­na­dene til syke­fra­vær er en liten brøk­del av stats­bud­sjet­tet, og at denne ande­len ikke øker sær­lig mye.»

  3. Sterk post, Cat! Takk for støtten og at du sprer dette videre. Jeg tenker det er viktig for alle å få høre dette, det er sikkert svært mange i landet vårt som tilhører en pensjonskasse eller betaler til en privat forsikring.

  4. Veldig bra du skriver om dette, enig med Lothiane at dette er en sterk post. Det er så stygt dette som gjøres overfor noen av de mest sårbare i landet vårt; de langtidssyke. Vi som ikke har verken krefter eller midler til å forsvare oss, og si ifra at dette er så vanvittig urettferdig!!
    Jeg kommer selv i samme situasjon som Lothiane om to år. Da er overgangsperioden over og jeg går over på «ren AAP».
    Og det jeg tenker nå er at jeg må begynne å tenke på å søke varig ufør. Før jeg hørte om dette tenkte jeg at jeg kunne jo like gjerne fortsette på AAP, men det blir jo uaktuelt. ME-legen min mener dessuten at jeg aldri kommer til å bli frisk igjen, så da er det jo nå ikke noe tvil om hva jeg vil gjøre. Og jeg tror vel ganske sikkert at de som er i en lignende situasjon som meg kommer til å søke vu. Og resultatet blir vel da at vi får flere på vu? Selvsagt må søknader behandles i NAV. Kanskje de blir enda strengere med å godkjenne søknader? Det blir vel det neste – at kravet blir så smalt og trangt at vi tvinges til å gå på AAP? Ja, jeg vet jo ikke. Men jeg synes det som skjer nå er direkte uverdig og diskriminerende.

  5. Pingback: Topp Ti Kommentatorer i 2010!! | ~SerendipityCat~

  6. Pingback: Ny skulke-app for iPhone – ta fem dager “fri” med ME/CFS! | ~SerendipityCat~

Leave A Reply