Vi må klare å holde tunga rett i munnen!

5

I går tipset jeg om legen Pernille Nylehns blogg om velferd, uføre, og statistikker som blir misbrukt. Det virker som om det er en del politikere (og andre) der ute som ønsker å få det til å høres ut som om halve landet er urettmessig «på trygd», og at det er fullstendig krise med alle disse slabbedaskene. Strengere kontroller, lavere velferdsytelser (KUTT!!) og en generell mistenkeliggjøring av alle som ikke kommer seg opp om morran og tar trikken til jobb, synes å være linja vi står overfor. Det kan da umulig være det man mente med «inkluderende arbeidsliv».

Har du prøvd å komme tilbake til jobb i 25% stilling? Det tenker jeg ofte når de fine ordene om inkluderende arbeidsliv og arbeidslinja trekkes frem. Hvor lett er det egentlig å få innpass på arbeidsplassen igjen når arbeidsevnen er så redusert? Her trenger vi mer forskning, mer konkret tilrettelegging og flere tiltak rettet mot arbeidsgivere. Jeg tror nemlig at mange arbeidsgivere «gir opp» de som ikke klarer å jobbe full tid – nettopp fordi det kreves en innsats å tilrettelegge arbeidet for den som er syk/på vei tilbake. Dette skal jeg skrive mer om senere en gang.

I dag er det en artikkel som heter Mistillitslinja må ikke få fotfeste i «Nye meninger»,  skrevet av Jan Davidsen, jeg vil anbefale til dere. Vi må ikke la påstander om dårlig arbeidsmoral og kreativ bruk av statistikk få styre vårt inntrykk av rikets tilstand!

Vi trenger en saklig debatt basert på fakta. I stedet ser vi en rekke udokumenterte utspill som kan underminere tilliten til våre felles velferdsordninger. Vi har viktige utfordringer med ekskluderende arbeidsliv, men det finnes intet saklig grunnlag for å skape panikk rundt trygdeutgiftene. Utgiftene til uføretrygd utgjør en litt lavere andel av fastlands-BNP nå enn de gjorde i 1991. Antallet uføretrygdede er faktisk rundt 25.000 færre enn Sandman-utvalget spådde for ti år siden.

For all del – la oss diskutere hvordan vi skal få folk friske og tilbake i jobb, la oss klekke ut de gode løsningene for at de som klarer å jobbe litt skal kunne gjøre det, i stedet for å bli skjøvet ut av arbeidslivet, la oss vurdere om de uføreytelsene vi har er tilstrekkelige for at folk skal kunne ha et verdig liv OG ha råd til behandling og rehabilitering. La oss diskutere og forske og debattere – men gjør det da med litt redelighet og respekt for dem det gjelder.

Share.

About Author

5 kommentarer

  1. Bra sagt! Det som er deprimerende er at det er saa mange mennesker i Norge (og selvfolgelig i andre land!) som er glade i aa hoppe paa det de synes hores ut som lette losninger. Dvs, for eksempel skylde paa folk som er trygdede og sette dem opp mot de eldre; eller si at man vi betale mindre skatt men faa bedre servicer; eller si at naa maa vi bruke oljepengenen for vi har skoler som forfaller…

    Derfor blir trygdede/sykmeldte osv. en lett skyteskive – da far alle de som er glade i enkle losninger enda en sak de kan skrive om paa VGs debattsider. Og alle disse «kjenner» jo en eller annen som absolutt ikke er syk men likevel faar offentlige ytelser! «Jeg saa hu paa butikken, hu kan ikke vaere sjuk!» 🙁

  2. Jeg blir totalt satt ut av hvordan de behandler syke mennesker, jeg. Vi skal helst ikke ha noe å leve av, men samtidig må mange betale kanskje opp til 200.000,- (kanskje mer?)for behandling for å ha en sjanse til å bli frisk! Det GÅR JO IKKE!! Når du ikke har til mat, kan du ikke kjøpe medisin!

Leave A Reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.