Litt om vennskap og savn som langtidssyk

43

Det er ikke alltid så lett for venner og pårørende til den som er syk.Noen ganger kan man kanskje bli litt tilbakeholden med å fortelle gode nyheter, med å komme med strålende smil og stolthet over gode ting som har skjedd.

Det synes jeg er forståelig. Man vet at den som er syk kanskje har nok med å slepe seg fra den ene dagen til den andre. Man er redd for å såre – her ligger jeg og kan ikke gjøre nesten noen ting, vil det føles som en belastning for meg å høre om ting jeg ikke klarer selv?

La meg forsikre deg om at jeg så absolutt er i stand til å glede meg på deres vegne!

Selv om det er helt uoppnåelig for meg å få barn nå, så blir jeg overlykkelig når jeg hører at en av mine venninner er gravid og skal ha barn! Det er jo fantastisk! 🙂

Selv om jeg er syk, har jeg ikke mistet interessen for det som skjer i mine venners liv. Ofte kan det å få en hyggelig mail med «vet du hva for noe kult som skjedde på jobben i dag da??» være dagens store oppmuntring!

Det kan sikkert utad virke som om jeg bare er interessert i å snakke om sykdom og elendighet, men det er ikke sant. Jeg forventer heller ikke at det skal komme en uendelig strøm av trøst og sympati. Dessverre er det sånn at mye av mitt liv handler om sykdom nå, og det blir vanskelig å ikke snakke om det i det hele tatt. Det gjennomsyrer alt jeg gjør. Men jeg trenger ikke snakke om det hele tiden, så lenge jeg vet at du respekterer og anerkjenner det jeg går gjennom. Og jeg har mye galgenhumor.. 😉 (Jeg anerkjenner og aksepterer at det er vanskelig for mange å snakke om sykdom. Spesielt for de som ikke har kjent det på kroppen selv. Det er greit. Det er lov å si at «jeg vet ikke hva jeg skal si» eller «det er vanskelig for meg å snakke om dette».)

Jeg trenger også å få lov til å engasjere meg i deres liv – selv om det ikke alltid er gjennomførbart ansikt til ansikt! (Eller sånn som i det siste, når jeg ikke engang har orket å snakke i telefonen.)

Så send meg mailer, bilder og fortell meg hyggelige ting som har skjedd! Dere er mine venner, jeg er glad i dere, jeg setter pris på dere – og jeg gleder meg over alt som går bra for dere!

Jeg ønsker å følge med i deres liv. Jeg vil gjerne høre om hvordan det går med barna deres, at dere har kjøpt nytt hus, at bestemor nettopp ble 90 år.  Jeg kan lytte til frustrasjoner over sjefer og kjærester som ikke forstår en dritt. Jeg trenger også å snakke om det trivielle, det gledelige, det som ikke har med sykdom å gjøre!

Som neglelakk for eksempel. 🙂

For jeg er fortsatt meg, selv om sykdom tar mye tid for meg nå!

Du kan hjelpe meg med dette! Rett og slett bare ved å være deg selv! Det er mye god terapi i å få lov til å snakke om noe annet også.

Jeg har venner jeg knapt nok snakker om sykdom med. Det er ikke noe galt i å kunne engasjere seg i en (forsåvidt ganske overflatisk) samtale om neglelakk og de siste vårmotene på Zara. Det er gøy for meg også!

Kanskje ikke hver dag. Definitivt ikke på de dagene jeg bare ligger i en smertedøs.

Men vit dette – du er fortsatt interessant for meg. Ditt liv er interessant for meg, det er derfor du er min venn og jeg er glad i deg. Du tilfører mitt liv noe positivt.

«True Friendship» – Fra ~kimcats on Deviantart

En god venn er en man ønsker å følge i livet, noen ganger går sporene den ene veien, eller den andre veien. Likevel er man der for hverandre, noen ganger mer og noen ganger mindre. Men ekte vennskapsbånd lar seg ikke så lett skille.

Så ikke være redd for å fortelle meg hyggelige ting. Jeg kan nok kjenne et stikk i magen over det jeg ikke får til, men du utløser ingen eksistensiell krise ved å fortelle meg om hyggelige ting du har gjort eller skal gjøre.

Jeg kikker på dine feriebilder, og gleder meg over at du deler og for at du har fått så mange fine opplevelser. Det bringer litt av verden inn i mitt (for tiden) begrensede liv, og det gir meg drømmer og mål å strekke meg etter. Det brukes ofte som et slags «skjellsord» å «leve gjennom andre». Men akkurat nå er det en fin mestringsstrategi for meg. Å få lov til å kjenne på DIN glede!

For gir du meg lov til å dele din glede, så er du med på å distrahere og minske min sorg littegrann.

Og på samme måte: Ikke vær redd for å dele det som ikke er så hyggelig i livet ditt heller. Det er ikke noen konkurranse om å ha det verst, og hvis du trenger noen å snakke med om det som ikke er så bra, så lytter jeg gjerne. Av og til er det litt godt å være den som kan komme med noen trøstende ord, ikke bare være den som må trøstes.

Jeg savner alle vennene mine jeg ikke har møtt på lenge. Jeg klarer ikke opprettholde kontakten med alle, men jeg er like glade i dere for det. Det sitter en gjeng i Trondheim jeg ikke har fått møtt på mange år, men jeg regner dem fortsatt som en del av min «utvidede familie». Jeg vil gjerne holde kontakten med dem, og én dag kommer den dagen da jeg kan reise til Trondheim og gjøre noe mer enn å ligge kollapset på sofaen til mammaen min. Det gleder jeg meg til!

Jeg er ikke så mye ute om dagen. Det koster veldig mye krefter, og jeg blir ofte kjempesyk etterpå. Men jeg setter likevel pris på å bli invitert til det som er! Selv om du regner med at jeg ikke orker å komme, så tar jeg det som et signal på at du gjerne ville hatt meg der. 🙂 Det kan være trist å si nei, men det er verre å aldri bli spurt.

Jo friskere jeg blir, jo mer besøk kan jeg ha. Det tenker jeg mye på. Jeg gleder meg til å komme meg mer ut, til å ha mer besøk hjemme. Til å sitte på en benk i parken og nyte vårsola sammen med en god venn – om det så er bare for en liten halvtime.

Jeg skjønner at det kan være tøft å få nei gang på gang når du foreslår å komme på besøk eller at vi skal gjøre noe. Jeg setter utrolig pris på dere som ikke gir opp, men som holder kontakten.

Ikke vær redd for å ta kontakt. Håper du ikke gir meg opp, selv om jeg er syk.


Share.

About Author

43 kommentarer

  1. Så utrolig bra skrevet Cat.. Og ja det beste jeg vet er når noe ringer for å fortelle om sjefer, huskjøp eller andre ting.. For det er jo som du sier, det får vekk litt av fokuset på sykdommen vår og lar oss engasjere oss i andre ting..

    Har minstet mange venner etter at jeg ble syk, men så har jeg oxo fått mange nye..

    God klemm

    • Det er også en post jeg har tenkt å skrive, om venner som forsvinner… Litt mindre positivt det da. 🙁

      Men så tenker jeg, at kanskje trengte man ikke de vennene likevel, som ikke klarte å stå med når det kom en storm?

      Jeg har også fått mange nye, og HELT FANTASTISKE venner etter at jeg ble syk! Det er jeg utrolig glad for! 🙂

      God klem tilbake!

  2. Dette var fint å lese du.. :)Kunne ha skrevet det sjøl..iallefall for en tid tilbake, det har gått fremover siden da, men har det litt sånn til tider enda, og har lignende tanker og funderinger som deg over dette. Ønsker deg bedre dager som eg var heldig å få, det er så skjørt bare, men må nyte de gode dagene som er.

  3. Her skriver du om noe svært viktig Cat! Noe som vi (iallefall jeg) går og føler på men som for meg, er så vanskelig å sette ord på. Tusen takk! Klem

  4. Pingback: Tweets that mention Litt om vennskap og savn som langtidssyk | ~SerendipityCat~ -- Topsy.com

  5. Veldig godt skrevet Cat, som vanlig! Jeg kjenner meg dessverre igjen i det du skriver også. Det er så flott at du skriver et så flott innlegg om dette, for det kan gi innblikk for friske personer om et aspekt ved lang tids sykdom som ikke mange skjønner uten å ha prøvd det selv.

    For å omskrive et sabla bra sitat jeg leste inne hos Maria (Marias Metode), så opplever jeg det slik at: alle som ikke har vært langvarig syk, tror det er en dans på roser å være hjemme «å kose seg». Vi andre vet bedre…. Det er så mange aspekter ved langvarig sykdom som jeg IKKE klarer å f forklart. Mulig er jeg ikke klønete med ord bare skriftlig, men også muntlig. Men det du skriver om her Cat, det skriver du kjempebra.

    Klemmer Justina 🙂

    • Nei, her er det lite kosing! Altså… selvfølgelig koser vi oss også en gang i blant, men det er faktisk ganske travelt å være syk – å skulle rekke å få gjort de mest nødvendige gjøremål samtidig som man sliter med feber, smerter etc.

      Tusen takk for gode ord og klemmer tilbake. 🙂

  6. Atter en gang får du sagt det som surrer i manges hoder, særlig mitt 😉 Du er så utrolig flink til å få skrevet det ned 🙂
    Jeg får lyst å printe det ut for så å vise noen av de som er nærmest, og som ikke alltid forstår… Stor klem på en flott dag.

    • Send dem en mail med link til dette? Jeg er stor fan av å prøve å ha litt voksenopplæring på de rundt oss. De kan ikke vite uten at vi forteller det, og selv da vil de aldri kunne forstå 100%.

      Takk for hyggelig kommentar!! 🙂

  7. Så utrolig flott innlegg! Jeg må få skrevet noe lignende selv snart også, for det er få som vet hvordan de skal forholde seg til meg etter at jeg ble syk. Jeg er jo meg, syk eller ikke, men det er det ikke så mange som har forstått.

    Er det ok om jeg bruker innlegget ditt litt som «mal» når jeg skriver et lignende innlegg selv?

    • Selvfølgelig! Bruk det du vil, og jeg tror at når du først begynner å skrive så vil det bare komme av seg selv hvordan du har det. Jeg skriblet ned dette i feberørska uten å tenke så mye først, det er som regel da det blir ærligst. (Ja, altså du trenger ikke ha feber for å skrive hehe..)

      Jeg tror sikkert at våre venner trenger å høre litt hva vi tåler og hvordan vi vil ha det også. Akkurat nå er jeg så sliten at jeg egentlig ikke orker hverken telefon eller besøk, men samtidig er det koselig å få mailer og meldinger. Og om mottakeren da forstår at jeg blir glad for det, selv om de ikke får lange svar tilbake, er det jo helt gull!

  8. Helt enig 🙂 Jeg blir så glad for små sms’er eller mail, men det tror jeg ikke det er så mange som vet om.

    Da jeg for en gangs skyld kom meg ut og var på fest sist helg (wow, fest, meg, hæ?) var det en venn av meg, som jeg trodde hadde glemt meg helt, som fortalte at han leser bloggen min jevnlig og tenker mye på meg, men som ikke har sagt noe til meg fordi han ikke ville gjøre meg sliten.

    Tenk så glade vi ville blitt hvis vi fikk vite om alle de som kanskje tenker på oss 🙂

    • JA!! Vi må få spredt budskapet her føler jeg! 😀
      Så koselig av han vennen din å følge med da, men ikke sant – det ville vært ENDA bedre om du hadde visst det! Bare å sende en liten sms med «Leser bloggen din – tenker på deg.» Eller noe sånt.

      Men sykdom ER skummelt for den som ikke er syk selv, det tror jeg i alle fall.

      Det er en av grunnene til at jeg velger å være så åpen om det, jeg vil avmystifisere det litt. Jeg vil gjøre det mindre skummelt å snakke om!

      Og så var det kult å høre at du kom deg en tur på fest! 😀 Jeg vet hva det koster, men det er godt å få lufta seg litt også.

  9. Utrolig fint skrevet! Jeg har ikke saa mange syke i min naermeste omgangskrets men jeg har jo eldre slektninger og vet at jeg boer skrive, ringe og besoke dem mer…

  10. Dette var veldig rørende skrevet, og jeg sitter faktisk med en tåre i øyekroken:=). Ber om tillatelse til å kopiere de delene av teksten som passer «allment» og sende den til vennene mine som alltid er det for meg og holder ut gang på gang! (Med referanse til deg selvsagt).

    Vi som syke må også forstå at det faktisk er veldig vanskelig for en frisk person å sette seg inn i hva vi går gjennom, og vise forståelse den veien også. Vi kan prøve å forklare, og håpe at de tror og forstår oss. Og jeg har opplevd at det gjør de fleste så lenge du «cut them some slack.» Resten har man ikke bruk for i livet sitt:).

    Klem

    • Det skal du selvfølgelig få lov til Maria! Bruk det du vil av teksten. Jeg har tro på at når vi sprer kunnskap, så øker vi forståelse og da blir det lettere for alle parter.

      Men se også mitt nyeste innlegg, der ligger det en utfordring… 😉

  11. Så godt det er å ha sånne som deg som setter ord på det vi andre tenker og opplever 😀
    Jeg har ikke vært i skrivemodus på lenge, knapt i lesemodus, men er innom her innimellom.
    Tror jeg har blitt oppfattet som både usosial, grinete og vanskelig gjennom mange år, så jeg har vel stengt verden rundt meg ute. De gangene jeg prøver blir jeg bare så uendelig sliten.
    Jeg har ikke ME, heldigvis, er vel mere et udefinert tilfelle av fysisk og psykiske plager (hahaha hypokonder vil kanskje noen si?)
    puhhhhhhhhhhhh
    skulle si så mye mer, men nå er det tomt.
    Klem og takk for den du er.

    • Jeg synes du sier mye klokt jeg. 🙂 Det er hardt å føle at man blir oppfattet som usosial og vanskelig, når det er sykdom som ligger bak! Hvordan skal vi klare å endre denne oppfattelsen, samtidig som vi tar vare på oss selv og ikke strekker strikken for langt?

      Stor klem tilbake, og takk for at du stikker innom! <3

  12. åh, så fint.sykdom kan være så skummelt å forholde seg til. det er jo enklest når man bare kan signere en gips og tulle om en ulykke, men litt vanskeligere når det er ME, alzheimers, depresjoner… du får si fra om du vil ha noen snåle bilder av lillegutten herfra. for her bobler det jo mest over i alt som dreier seg er om ham, selv om jeg prøver å ha et litt bredere perspektiv. det er ikke akkurat lett når man blir så fyllt av kjærlighet og bærer ham i seg HELE tiden! ;p

  13. sent svar, men : da skal jeg sende noen bilder når jeg først sitter på den riktige dataen med de fineste bildene på :p

Leave A Reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.