En vennskapelig utfordring til alle ME-bloggere!

17

Det er tydelig at folk likte innlegget mitt om vennskap og det å være langtidssyk.

Det har kommet mange kommentarer, og det virker som om ordene har truffet godt. Det gjør meg veldig glad! Samtidig sier det meg at her er vi inne på noe viktig.

Kanskje er vi ikke alltid selv flinke nok til å klare å formidle til omverdenen hvordan vi har det, og hvordan vi må ha det for å kunne være en god venn. Kanskje oppfatter mange oss som fjerne og at vi tar avstand – mens vi egentlig sitter og ønsker kontakt, dog på egne premisser ut fra de begrensningene som finnes.

Ord som triller videre

Super-Iris spurte meg om hun kunne få bruke innlegget mitt som en mal, og har nå skrevet en egen bloggpost stilet til sine venner. Det tror jeg er lurt! Selv om vi har samme sykdom, er det også forskjeller på hva vi tåler, og hvordan vi vil ha det. I dag spør Maria om hun kan kopiere de delene av teksten som passer og sende videre til sine venner igjen. Det er selvfølgelig helt greit, men nå kjenner jeg at jeg vil noe mer med dette…

En utfordring til dere!

Jeg vil derfor utfordre alle ME-bloggerne til å skrive et innlegg om langtidssykdom og vennskap, både for å få økt kunnskap om det å være en venn med ME, og også for å være tydelig på hva akkurat du trenger.

Føles det vanskelig å skulle være så utleverende? Da kan du selvfølgelig sitere fra det andre har skrevet i en bloggpost og føye til «sånn er det for meg også». 😉 Målet er ikke å blottlegge alle dine innerste tanker eller gjøre det «kleint». Så kan du tenke at venner som ikke tåler å lese om dette, som ikke ønsker å lære om din situasjon, kanskje ikke er de beste vennene for deg – akkurat nå? Men finn dine egne grenser og følg magefølelsen for om du vil ta utfordringen, og hva du vil dele.

Så, da er det store spørsmålet – tar dere utfordringen??

Om du ikke har egen blogg, men likevel ønsker å bidra med noen ord, kan du gjerne få gjesteblogge her under pseudonym/nick.


Bilde: «Friends» av ~nn88 – Deviantart

Finn andre ME-bloggere

Vi er ganske mange som blogger om ME nå, på ulikt vis. En lenkeliste (som jeg prøver å holde oppdatert) ligger i høyre sidemeny på ~ME Nytt~. Om dere ikke alltid ser meg i kommentarfeltet, så vit at jeg leser alle bloggene der. Jeg kommer til å følge ekstra godt med fremover! 😉 (Om du blogger om ME, men mangler på lista er det bare å si fra i kommentarfeltet her, så skal jeg få deg med.)

PS: Link gjerne tilbake til denne posten når du skriver ditt eget innlegg om vennskap, så skal jeg forsøke å lage en samlepost etter hvert!

Share.

About Author

17 kommentarer

  1. Fint tiltak.. Skal grunne på dette jeg.. Senest i går fikk jeg spørsmål om jeg noen sinne er glad.. HUff sier jeg bare.. Da lurer jeg litt på hva folk tror ME er for noe…

    • Om du noen sinne er glad?? 😀 Vel, DET vet jeg jo at du er! Men ser du, så mange misforståelser kan det altså være der ute.

      Kanskje det kunne vært tittelen på innlegget ditt: «Joda, jeg ER glad også!»

      Vi vil at folk skal forstå, og ta må vi ta på oss ansvaret å forklare dem hvordan det er tenker jeg.

  2. Jeg driver å bygger om bloggen min, da jeg har gapt over altfor mange tema. ME er et av dem. Og det temaet er STORT!!!! Og jeg har valgt å la det bli hovedfokuset. Ikke at det i skrivende stund kommer så godt frem i bloggen da………

    Det du skriver om her Cat, har jeg lenge tenkt å skrive et blogginnlegg om. Det er på «skal gjøre» lista mi. Å plutselig få livet snudd på hodet på grunn av langvarig sykdom, er så evinnelig mye mer enn å være på sidelinjen i noen måneder med et brukket bein som blir helbredet igjen. Eller noe annet som en blir 100% frisk av og kan gå tilbake til jobb og det livet en hadde før.

    Så jeg har tenkt masse på dette emnet. Det med venner og vennskap. Når balansen forskyver seg, og en ikke kan «gi» så mye som en vil. Og om hvordan ta vare på andres følelser i møte med langvarig sykdom, når en egentlig har mer enn nok med seg selv. Det er jaggu ikke lett! Men det er viktig å reflektere over dette.

    Så får jeg håpe jeg klarer å skrive et blogginnlegg om det emnet da. Et som har mening, selv om hodet føles som om det er både bjeller, gjenklang og bomull inni der.

    Klem Justina 🙂

    • Håper denne posten kanskje kan inspirere og gi deg et «puff» til å komme i gang med bloggingen igjen!

      Jeg prøvde å gjøre det litt lystbetont, og ikke ha et «trist» fokus.

      Krysser fingrene for at hodetåka letter litt og at du får satt noen ord ned på skjermen, bruk gjerne innlegget mitt til inspirasjon eller mal hvis du trenger noe å starte med!

      Stor klem tilbake! 😀

  3. Super utfordring på Valentine’s dag! 😀

    Det føltes veldig godt å få ut alle tankene jeg har sittet med når det gjelder venner, og ønsker dere som skal skrive ett innlegg til venner lykke til 🙂

    • Jeg ble imponert over innlegget ditt Iris, jeg har bare ikke rukket å kommentere det enda. 😉

      Du kan si det er DIN fortjeneste at jeg ønsket å ta dette videre til flere nå. Enn om vi blir mange, mange som klarer å sette ord på hvordan vi har det, og hvordan våre venner faktisk kan hjelpe oss? Jeg tror det er flust med folk som er glade i oss som synes dette er vanskelig!

      Stor Valentine’s KLEM 😀

  4. Koselig å høre! 😀

    Plutselig poppet det opp koselige meldinger fra venner på facebook! 🙂 Men det er ikke så mange som tar seg tid til å lese bloggen min, så jeg tror jeg skal dytte den litt på vennene mine. Ellers får de jo ikke med seg det jeg ønsker å formidle…

    Håper du får en kjempe koselig dag, stor Valentine’s klem tilbake! 😀

  5. Vet du dette er noe jeg har brukt som en rød tråd i min blogging på MEstringsbloggen – å informere om hvordan det kan føles, dog med en litt innpakket og generell look…
    For alt jeg vet, så er det ikke mange av mine bekjente som vet at jeg blogger… Nic vet du… 🙂
    Men jeg har vært veldig direkte på hva jeg orker og ikke, til de jeg har rundt meg og ikke minst vært og er, tydelig på at situasjonen er som den er fordi JEG er syk – det er ikke DERE det er noe gæli med 🙂 Jeg har positive opplevelser rundt det – stort sett bare positive 😉 (Normalfordeling vet du… ) 😉
    Jeg synes innlegget ditt oser av varme og omsorg – dine ord til dine venner og de rundt deg, ja Catrine – jeg har sagt det før, men sier det gjerne igjen – DU er en klok kvinne!!
    De varmeste klemmer fra Lokki 😀

  6. Selv så skriver jeg svært lite om ME… men derimot så er hvert eneste ord jeg skriver et vitnesbyrd om det å leve med me og opplevelser jeg klarer å suge til meg fra livet utenfor vindusglugga mi og fravær av venner/familie/hjelp og nettopp dette fraværet har ført til mange frustrasjoner men også store overaskelser når villt fremmede mennesker (mennesker her ute fra internett) trår til å yter en hjelpende hånd i korte kriseperioder. Jeg er mektig stolt over å se at også jeg står på lenkelista på me-nytt siden og vil si at dine innlegg, med unntak av neglelakk og sånt *knis* , er så gode å lese og fulle av god informasjon om me-livet at jeg ikke finner ord å tillegge fra eget hode. Takk til deg for at du finns SerendipityCat 😀 du er en av mine beste ukjente venner 😀

    • Å fremme sitt vitnesbyrd om livet med ME er viktig, og kan gi noen og enhver innsikt og aha-opplevelser de ellers ikke ville ha fått!

      Det er godt å høre at mennesker fra internett kan trå til og gi deg hjelp! 😀

      «du er en av mine beste ukjente venner» – den setningen skal jeg ta med meg og pakke den godt inn og se på den hver gang noe er litt vanskelig for nå ble jeg helt rørt. Du er herlig! <3 Tusen takk!

  7. Pingback: Om langtidssykdom og vennskap + en hyllest til kroppen « Trips & Tics

  8. Tingelingeling on

    God idé. Husker ikke helt, men jeg tror jammen jeg skrev litt om det for leeeenge siden… kanskje det er på tide å tenke over saken enda en gang. Bloggen min ble til på den måten at en venninne ville at jeg skulle forsøke å skrive hvordan det oppleves for meg slik at det ble lettere å forstå. Det har jeg til dels gjort,og det har faktisk virket fint.
    Derfor har mine venner fått se hvordan livet er i sakte fart. Og det har åpnet opp for større forståelse. Det har vært viktig for meg.

    Ellers så var jo det du skrev veldig fint da! Jeg vil gjerne linke om jeg får lov. Vi har alle ulike ståsted, og de vi kjenner er også forskjellige og syns helt sikkert at det er fint å få flere innfallsvinkler!
    Flott påfunn!
    Heia for deg, heia for neglelakkinnleggene også. Du har medvirket til at jeg nå har Chanel 505… Den var et styr å legge, jeg greier ikke å være rolig lenge nok til at det tørker, og kosten var et sant h************* .
    Fikk kjøpt meg flere nye fine sist søndag, så nå skal jeg jobbe med tørkeprosess og
    tålmodighet. Jeg trenger ca et halv kilo med ekstra tålmodighet! =)
    Klem 🙂

    • Hurra!! 😀 Blir alltid glad for så fine ord, makaløst til folk dere er da. Hadde jo vært gull om du fant igjen det innlegget ditt, en liten republisering er jo bare fint!

      Link i vei du, det er det vi kaller link-love! <3

      Hehe, det ER styr å lakke negler i starten.. det tar øvelse det som alt annet. Om du vil ha fremgang i tørkeprosessen kan jeg på det sterkeste anbefale Seche Vite, en herdende og hurtigtørkende overlakk som gjør neglene suuuperglansfulle! (Sjekk f.eks. sapebobla.no)

      Stor klem til deg også! 😀

  9. I do agree with all of the concepts you have presented in your post. They may be really convincing and will absolutely function. Nonetheless, the posts are incredibly short for newbies. Could you please extend them somewhat from next time? Thanks for the post.

Leave A Reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.