En biomedisinsk studie av trening hos ME-pasienter

Som en liten repetisjonsøvelse, sett i lys av dagens publikasjon, kan det være nyttig å trekke frem (igjen) denne studien:

Light, A.R. (et. al.) (2009): Moderate exercise increases expression for sensory, adrenergic and immune genes in chronic fatigue syndrome patients, but not in normal subjects. Journal of Pain. 2009 October; 10(10): 1099–1112.

(Også referert til som «Light-studien» på mange blogger/forum har jeg sett.)

Denne studien viste at selv moderat trening økte smerte- og utmattelsesnivåer på molekylnivå hos ME-pasienter, og at disse fortsatte å øke inntil 24 timer etter avsluttet aktivitet.

Studien kan leses i sin helhet her.

I denne studien ble Fukuda-kriteriene brukt, som er vel anerkjente og utbredt i forskning. Her har man altså en studie som gjør en biomedisinsk måling av hva som skjer i kroppene til ME-syke, ikke bare «føler du deg bedre» på et spørreskjema….

Ta en titt på denne grafen:

Her kan man tydelig se denne fysiske «kræsjen» som mange ME-pasienter opplever etter fysisk aktivitet.

Forskergruppen fra Utah sa at “vel, hvis fysisk aktivitet påvirker utmattelsesnivåer og smertenivåer, la oss se på de molekylene som er involvert i hvordan vi sanser smerte og utmattelse”. Disse molekylene kan måles i blodet, før og på flere tidspunkt etter fysisk aktivitet. Molekylene det er snakk om er ionkanal-reseptorer, adrenalin-reseptorer og immunsystem-molekyler. (For mer informasjon, se originalartikkel.)

På den sliden over viser den øverste grafen hva som skjedde med de friske forsøkspersonene etter at de hadde trent 25 minutter på et treningsapparat hvor man både brukte hender og føtter til å drive et hjul. Grafene viser nivåene av molekyler før de begynner, og på gitte tidspunkt (30 min., 8 timer, 24 timer og 48 timer) etter at treningen. Noen få av disse molekylene viser en økning.

Når man ser på forsøkspersonene med ME/CFS (den nederste grafen) er bildet veldig mye mer dramatisk. Som Dr. Komaroff fra Harvard Medical School sier: Dette gir oss objektive, biologiske, målbare bevis på at noe er veldig forskjellig i kroppene til de med ME/CFS. Man ser at molekylene for utmattelse og smerte er mye høyere for ME-pasientene, og at de fortsetter å stige inntil 24 timer etter den fysiske aktiviteten.