Produktblogging: Ærlig entusiasme vs Sponsing

Da jeg leste Astrids innlegg om hennes lykkerus over flotte neglelakker ble jeg både glad og litt oppspilt.

Jeg deler jo den samme interessen for å leke med flotte farger og ulike merker, noe denne bloggen til og med har en egen kategori for. Jeg oppfattet Astrids innlegg som et ønske om å dele med andre sin entusiasme og glede både over å ha fått en ny «hobby», og samtidig over å ha funnet en leverandør hun var veldig fornøyd med – nemlig nettbutikken Såpebobla.

Jeg er selv en fornøyd kunde hos Såpebobla, en nettbutikk som drives av blant annet en gammel venninne av meg. Jeg vet hun yter topp service, og jeg har nevnt butikken flere ganger på bloggen – uten å være sponset av den grunn. Jeg har også nevnt andre som har startet bedrift, som for eksempel Cava & Cupcakes, rett og slett fordi jeg synes det er et kult konsept, som jeg gjerne er med på å gi litt ekstra oppmerksomhet.

Er du sponset eller?

For det entusiastiske innlegget til Astrid førte til at hun fikk spørsmål i kommentarfeltet om hun var sponset. 

Såpebobla var dog ikke den eneste butikken Astrid linket til, også Gimle parfymeri fikk god omtale og flere utenlandske nettbutikker hvor man kan få kjøpt neglelakkmerker man ikke så lett får tak i her i Norge (og også til en rimeligere penge) ble nevnt – noen av dem etter at Astrid hadde spurt neglelakk-entusiaster på Twitter og fått flere svar. Dette kaller jeg erfaringsutveksling.

Er det blitt mistenkelig å skrive om produkter man liker?

Det kan nesten virke som om det er blitt litt mistenkelig å skrive entusiastisk om produkter man liker og leverandører man er spesielt fornøyd med, uten å måtte ta med en forsikring om at «men disse tingene har jeg kjøpt for mine egne penger altså».

Jeg synes dette er litt trist.

Det er klart at «rosabloggerne» med sine stadig sponsede og betalte innlegg har en viss «skyld» for at det er blitt slik, og debattene om sponsing, markedsføringslov og Bloggplakat har nok satt dette i bevisstheten til folk.

Men jeg synes det er synd om jeg ikke skal kunne skrive en begeistret bokanmeldelse uten at noen tror jeg er blitt betalt for å skrive den. Eller at en anbefaling om en god restaurant jeg har vært på kanskje førte til rabatt på måltidet. Eller at jeg må være kjøpt og betalt av Chanel og Dior siden jeg anbefaler deres neglelakker og makeup igjen og igjen og igjen. (En liten del av meg skulle faktisk ønske Chanel og Dior ville gi meg sponsede produkter, men det er en annen sak).

Jeg synes også det burde være unødvendig å merke hvert eneste innlegg om det jeg omtaler er sponset eller ikke. Det er klart at når jeg kommer med et humoristisk innlegg som hyllest til Laban Salte Rockere, så er ikke det fordi noen har bestukket meg med en kasse seigmenn. Da er det unødvendig å føye til en opplysning om dette under hvert eneste innlegg.

Noen skiller seg ut

Jeg vil mene at bloggere som i all hovedsak skriver masse om produkter, har stadige produkttester og anbefalinger, vil skille seg ut. Der blir det ganske tydelig at man har et produktfokus og ønsker å markedsføre noe. Da er det mer relevant å etterlyse tydelig merking på innlegg om det er sponset eller ikke.

Men for oss allround-bloggere som hiver inn et neglelakk-innlegg mellom litt helseaktivisme, scener fra hverdagslivet og bilde av den nye potteplanten synes jeg faktisk ikke det er nødvendig.

Men det er klart – OM jeg skulle bli sponset, på en eller annen måte, så ville jeg opplyst om dette.

Astrid har fulgt opp med et blogginnlegg om nettopp dette med sponsing på sin firmablogg, med tittelen «Lettkjøpt ærlighet?»

All ære til Astrid som tar diskusjonen videre og ønsker å reflektere over temaet. 🙂

Se! Pakke i posten til meg! Men disse betaler jeg for selv altså – jeg har bare fått litt hjelp til å skaffe dem til veie og få dem hit. 🙂