Torgrim Eggen har et interessant blogginnlegg i dag i Hans Petter Sjølis blogg, med tittelen «Dårlige vibrasjoner».
Der tar han et oppgjør med mye av samtidens klamme omfavnelse av såvel harmløst som skadelig sprøyt, og hvorfor han støtter kampanjen «Ingen liker å bli lurt».
Jeg festet meg ved dette:
Men i de rosa energienes verden er det du som skaper «din egen sannhet», som igjen blir din egen virkelighet. Min sannhet er like gyldig som din. Alle oppfatninger er like mye verdt, også de som bygger på misforståelser, overtro og tøv.
Jeg synes han tar det på kornet. Det begynner å bli en overveldende mengde tøv man skal være nødt til å forholde seg til der ute. Jeg føler meg ikke automatisk nødt til å akseptere at andre «mener noe annet enn meg» – når det de går rundt og messer om ikke bare er tøv, men til og med i mange tilfeller skadelig tøv.
Derfor sier jeg dette til en venninne på Facebook i dag: «Ja, det finnes faktisk ting som er helt på trynet, og ting som er direkte skadelige. Jeg kan ikke gå med på at det skal være ok for folk å spre råd om å drikke sølvvann for eksempel. Dog må andre gjerne tro på engler og spise bare gulrøtter om de føler det gjør livet deres bedre, bare de ikke kommer og misjonerer om det ovenfor meg.»
Men nå var det ikke dette jeg skulle snakke om egentlig, dog passet det som innledning. For det handler om at mange er på søken etter noe annet, samtidig som det er dette evinnelige presset om selvrealisering og ikke minst det vi stadig får høre at «du er din egen lykkes smed».
I Dagbladet i dag (ikke i dag, en gammel en, men god likevel) skriver kultursosiolog Kjetil Olaussen i kronikken «Livskvalitetsreformen» om denne karismatiske bevegelsen hvor individets valg bejubles som om det er alt som skal til for å lykkes og kunne leve et godt liv.
Bli hva du vil. Javisst. Det finnes muligheter som bare det der ute, men det er jo ikke sant at det bare er viljen som skal til.
Jeg skriver til en venn på Facebook (min gamle foreleser i sosiologi forøvrig, morsomt):
Det er flott med motivasjon, finne kraft i seg selv osv. osv. Dessverre er jeg litt redd for at vi med dette forsøker å dytte alle i en retning hvor alt i livet er individets ansvar, og hvor alle er «sin egen lykkes smed». Så enkelt er det nok ikke! Da glemmer man at samfunnsstrukturer for eksempel i aller høyeste grad er med på å forme vårt liv. Skal folk da sitte igjen med dårlig samvittighet og skam for at DE ikke var «flinke nok», at DE ikke klarte å forsyne seg av den imaginære buffeten av valg enkelte forsøker å fremstille livet som? Nei, sier jeg.
Kronikkforfatteren sier det slik:
Når hver og én av oss selv må ta ansvar for vår fulle og hele livssituasjon, når all offertankegang er luket ut og når entreprenøren er blitt det naturligste av alle naturlige menneskebilder, hva da med de som ikke har ressursene til «å realisere seg selv»? Hva med alle de som aldri kan innta entreprenørens form? Skal vi fortelle dem at de selv må ta det fulle og hele ansvaret for fraværet av en god jobb, for sin dårlige livskvalitet? Skal vi si at de fremviser manglende vilje til å realisere seg selv?
Hvorfor blander jeg sammen dette menneskesynet – denne uendelige troen på vår mulighet til å velge alt – med dragningen mot det «alternative» som vi ser rundt oss i økende grad? Kanskje fordi jeg tror det henger sammen på et vis. Kanskje fordi så mange fortvilt søker etter «hjelpemidler» for å oppnå denne selvrealiseringen de får fortalt at er mulig for dem – bare de prøver hardt nok!
Livskvalitetsreformens strenge logikk og politiske retorikk reduserer problemer som har sin opprinnelse i det sosiale til spørsmål om individuell moral, jamfør Gustavssons omskriving av Strindberg. Slik legitimerer man sosial eksklusjon. Slik reproduserer man sosial ulikhet.
Og alle de syke – kanskje helsen og det friske livet finnes der ute for dem – bare de tror på mirakelkurenes virksomhet, kjøper alle boksene og pillene, «finner styrke» i skytsengelen ved sin side, ber sine bønner, tenker positivt og smiler, smiler og smiler.
Og når det ikke er nok, når lungebetennelsen ikke lar seg visualisere bort, når mageinfeksjonen ikke vil knekkes av PH-kuren eller meditasjonen du brukte mange tusener på å prøve – har du feilet da? Er du svak i din selvrealisering, var det motivasjonen som sviktet? Er du dårligere enn de jublende menneskene som strekker hendene i været på det karismatiske foredraget om mulighetenes kunst?
Noen prøver å fremstille livet som om det er en uendelig buffet av valg vi kan forsyne oss av – bare vi vil og tror nok, på oss selv, på våre muligheter. Men er det alltid sant?
15 kommentarer
Enkelte har forlest seg på Giddens og forstått ham feil. Det var jo ham som i sin tid sa «det moderne mennesket kan ikke annet enn å velge», og det har da visserligen enkelte gjort så det suser da.
Synd valgene de har tatt får folk til å riste på hodet fordi det er så sykt at man blir helt matt.
Sier du det ja, det var interessant! Lenge siden jeg har lest Giddens gitt. 🙂
Valg er jo i og for seg greit det, men om jeg sier at «jeg velger å bli romfarer» så forventer jeg faktisk at folk rundt meg gir meg en liten realitetsorientering….
Jeg var besatt av Giddens i sin tid. En utrolig begavet sosiolog som av alle ting har gått tilbake til Marx. 😉
Nå savner jeg plutselig alle bøkene mine her…
Ikke bare skal man kunne velge alt her i livet, alt skal også være en quick fix. Dersom du ikke lykkes, og ikke lykkes med det samme, er det fordi du ikke har prøvd hardt nok, ikke har gjort det riktig, ikke har den rette, positive holdningen. Noen dager er det faen så vanskelig å være positiv, men Gud forby at man lufter frustrasjoner. Da tenker man jo negativt, og kan bare skylde seg selv.
Jeg skjønner ikke helt hvor disse holdningene kommer fra. Er det virkelig folk der ute som mener med hånden på hjertet at folk blir, og fortsetter å være, syke, fordi de ikke «prøver hardt nok» å bli kvitt sykdommen? I så fall må jeg være upolitisk korrekt og ønske dem en kronisk og uhelbredelig sykdom som forringer deres livskvalitet betraktelig, for å se om de klarer å ville seg ut av det.
Åja, det skal IKKE ta noe tid å fikse ting i dag. Vi er fryktelig utålmodige. Tanken på at noen kan settes ut av spill i flere år på grunn av sykdom er fremmed og nesten utenkelig for mange. Da MÅ det være noe de ikke har prøvd, og for enkelte virker det som om du kun kan legitimere å ikke ha blitt frisk hvis du har prøvd ALT, og det skal helst ha kostet deg dyrt. Har du ikke solgt huset/leiligheten for å dra på privat rehabilitering i utlandet? Jammen, du er vel villig til å prøve ALT? Er du ikke….?
Jeg kjenner jeg synes det er kvalmende og fengselsaktig at alt som ikke er en gledesstrålende solskinnsytring skal bli stemplet som «negativ». En realistisk beskrivelse av en vanskelig livssituasjon er ikke «negativ», den er _realistisk_.
Du er ikke alene om å ønske på andre noen flere utfordringer… 😉
For noen år siden kjøpte jeg en «tenk positivt-bok» jeg fikk anbefalt. Det sto så mye fjas der og jeg ble mer sur og deppa enn positiv av å lese den. Etter noen uker gikk den rett i søpla. Det er nesen så en får lyst til å bli grinete og negativ bare på pur f.
Hahaha, selvhjelpsbok med motsatt effekt! Hvorfor ble jeg ikke overrasket…
Men erfaringen din finnes også i forskning – positive utsagn man skal kunne si om seg selv for å føle seg bedre, viste seg å hjelpe bare dem som i utgangspunktet hadde det bra: http://news.bbc.co.uk/2/hi/health/8132857.stm
Og her er en gammel bloggpost med avsløring av noen myter rundt selvhjelpsbøker: http://www.serendipitycat.no/?p=82
Pingback: Godbiter fra uke 12 | kaffedamen
Nei det er ikke sant. Hvis alle går for selvrealisering og bare fokuserer på det positive, da går det ille med menneskeligheten og jorden. Tror det går dårligt om man skulle presentere et slikt indivualistiskt tenkende i Japan idag. Et samfunn skulle ikke fungere om alle skulle bli grundere og å realisere seg selv. Jeg er ikke imot selvrelisering for den som ønsker det, men det finns nyanser. I et samfunn har alle en funksjon for at samfunnet skal fungere.
Vi har forsøpplet jorden, bier dør på store områder, fisken i havet har helseproblemer og mange har plastdeler inne i sine kropper. Hvis vi ikke har et helhetstenkende da kommer vi ikke å løse problemene.
Det finns mange troer og ideologier. Når man ser på dem kan man spørre seg: Er det her bra for menneskeligheten? Følger vi naturloverne?
Egoisme kommer ikke til å løse noen problemer på jorden.
Jeg har forresten møtt mange resurssterke personer som tenkte positivt til de kollapset i sykdom. Når man i det «positive tenkendet» mister balansen i livet, ikke kjenner etter hvordan man har det og med kraft av en sterk vilje kjører over sig selv, da har man i praksis tenkt seg syk med «positive» tanker.
I mens vi tenker «positivt», forsøpples jorden, vi har mer kjemiske stoffer i maten, kjemiske stoffer i våre hudpleieprodukter og så videre. Når «positivt» tenkende blandes sammen med benektning da har vi et problem.
I den alternative marknaden finns det hummer og kanari. Noe er bra, andre ting er det ikke. Jeg foretrekker tilstedeværelse i nuet, nestekjærligheten og interesset for naturen. Det åndelige handler om opplevelser og ikke den eneste sannheten. Det finns fundamentalister der også, akkurat som vitenskaps fundamentalister og fundamentalister i forskjellige religioner.
Litt refleksjoner fra en hodepineplaget hjerne. Vet ikke om det henger sammen det her, men har mange tanker om det…
Tusen takk for gode refleksjoner! <3 Håper hodepinen din gir seg snart, god bedring fra meg!
Kanskje tok Giddens feil, kanskje er det ikke «moderne mennesket kan ikke annet enn å velge», som er kjenntegnet ved vår samtid. Kanskje er det heller det at ting skal være «beleilig» for en og hvis man ikke har skaffet seg en livsstil hvor ting er det, så kan man skylde seg selv.
Ser jeg rundt meg, så ser jeg folk som ikke klarer å gjøre det som er rett, men alltid velger det som er enklest. Fordi det skal være beleilig og bekvemt.
(med fare for å generalisere en hel generasjon over noen nøye utvalgte kandidater. 😉 )
Jo, men selv om det er en generalisering så tror jeg ikke du tar særlig feil i den! Vi lever nok i en samtid hvor ting både skal være beleilig og tilgjengelig – mye utålmodighet og lite evne til å utsette behovstilfredsstillelsen.
Et meeget godt innlegg, og et innhold som jeg støtter hundre prosent. Veldig kort sagt: alt snakket om at lykken ligger i at den enkelte lykkes med sine drømmer, vil føre til at de aller fleste vil føle seg mislykket.
Tusen takk Geir! Og ja – nettopp.