To til som ligger….

2

Det har vært mye «meg meg meg» på denne bloggen i det siste… Men jeg er jo slett ikke alene om å være syk.

To medieoppslag i dag viser ME-pasienter som også ligger syke hjemme, og kun har bittelitt kontakt med omverdenen.

Det ene finner vi i Avisa Nordland. Her er det Svein Roald Strømslid som er intervjuet, han er 44 år og har ikke vært på butikken på fem år. Alle kommuner er pålagt å ha et tilbud om utredning, behandling og omsorg til både ME-pasienter og deres pårørende. Likevel får Svein Roald kun innvilget hjemmehjelp hver 14. dag. Hjelp til praktisk bistand, handling eller lignende får han ikke. Han frykter at han en dag vil våkne opp og ikke klare å komme seg ut av sengen og på toalettet selv.

Trykk på bildet for å lese artikkelen

Den andre saken handler om 15-årige Ingrid Ragnarsdotter i Onsøy – hun tilbringer minst halvparten av døgnets timer i mørket. Hun har måttet slutte på skolen, og får hjemmeundervisning to timer i uken.

Jeg festet meg ved det journalisten skriver, det er tydelig at saken har gått veldig inn på ham:

PS: For meg som avismann må jeg bekjenne at jeg ble imponert over den styrke og pågangsmot 15-åringen  viser. Dessuten er det en ny erkjennelse for meg at ME kan ramme så til de grader hardt. Måtte bare forskere snart finne ut en form for behandling eller medisinering som i dag er ikke-eksisterende. Og det er jo ekstra  belastning at ME-pasienter ofte blir stigmaistert som hypokondere. Slike «eksperter» skulle fått et aldri så lite innblikk i Ingrids hverdag så ville oppfatningen brått blitt endret. (Helge Solheim, Demokraten)

To triste skjebner, to mennesker som er blitt frarøvet livet – og ingen som kan hjelpe dem. Hvor lenge skal denne galskapen pågå før helseforetak og kommuner gjør det helsemyndighetene har pålagt dem og oppretter virkelige behandlings- og omsorgstilbud for ME-pasienter?

Først i 2007 ga daværende helseminister Sylvia Brustad et løfte i Stortinget om at denne pasientgruppen skal tas på alvor. Hun ga da også helseforetakene pålegg om å sikre et adekvat behandlingstilbud.

Også kommunene fikk i 2007 beskjed om å tilby utredning, behandling og omsorg til både ME-pasienter og deres pårørende. (Fra faktaboks i Avisa Nordland)

Trykk på bildet for å lese artikkelen

Les mer på ~ME Nytt~

Share.

About Author

2 kommentarer

  1. Flotte artikler, burde være til ettertanke for en del folk…

    Jeg kjenner etter hvert (privat og via nett) noen hundre ME-pasienter i inn- og utland. Jeg kjenner ikke en eneste en som «legger seg til», er lat eller redd for å gjøre ting. Det som går igjen hos alle sammen er at de ikke klarer å holde seg igjen når de får gode dager, og dermed kjapt havner på en smell. Ingen ligger frivillig i mørket om de ikke må.

    • Nettopp, det er også min erfaring. Før jeg ble syk ville det da ikke falt meg inn å legge meg ned på et mørkt rom i dagesvis uten å snakke med folk, lage meg mat eller få tatt seg en dusj. De som eventuelt tenker at ME-pasienter «ikke er SÅ syke» kan bare klappe igjen altså, de aner rett og slett ikke hva de snakker om.

      Det er så typisk dette med at sykdommen svinger litt, men så bruker man for mye krefter – og smellen kommer ikke på timen, men utvikler seg gjerne over et par dager. Og så ligger man der igjen.

      Så har du jo faktisk de som knapt nok er ute av senga, og ikke uten hjelp, som må sondemates og skjermes mot selv den minste berøring. Det går da ikke an å si at det er «å legge seg til».

Leave A Reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.