Wanda Voldner (@wandavoldner) – klar tale om likestilling!

6

Åh, jeg har hatt så lyst til å skrive om likestillingsdebatten de siste dagene som følge av Østlis kronikk i Aftenposten… men jeg har bare ikke orket altså.

Men så kommer Wanda Voldner i dag med en kronikk som bare pang! får det hele på plass for meg, så da må jeg i alle fall anbefale den. Les den her!

For dette har da ikke noe med biologi å gjøre, det har noe med en jobb som skal utføres å gjøre:

Er det slik at kvinner er biologisk determinert til å huske å kjøre to vaskemaskiner på torsdag, fordi familien skal på hyttetur i helga? Eller vaske gulvene? Leke med barna? Noen må gjøre det, om man skal leve det livet man ønsker.

 

Hvis kona di går om 15 år er det neppe fordi du ser ut som Marve Fleksnes, men fordi du høres ut som ham – en sutrekopp som er vant til at mor steller.

Nettopp!! Kan dere høre nå da!? Jeg trenger ikke en mann som «stiller opp» eller «hjelper til». Jeg trenger, og vil ha, og finner meg ikke i noe annet, enn en mann som tar sin del av ansvaret. Ferdig med det. Ingenting i min biologi og enda mindre i min interessesfære som gjør at det er mer «naturlig» for meg å vaske klær eller ta ut av oppvaskmaskinen.

Share.

About Author

6 kommentarer

  1. Jeg lo godt da jeg leste denne kronikken i dag, den er veldig godt skrevet 🙂

    Mitt favorittsitat er: Å være i permisjon med et lite barn som krever tilstedeværelse men ikke konsentrasjon, gjør noe med evnen til å tenke. Plutselig sitter man der og er opptatt av fargen på gardinene, når det man egentlig ønsker er å mene noe om den politiske situasjonen.

    • 😀
      Jeg har ikke opplevd det selv, men jeg tar poenget. Lille Sprell (bonusdatteren) kom inn i livet mitt da hun var 2,5 år. Jeg lærte fort at det gikk an å glemme hvor telefonen var og at man hadde en PC når hun var her, fordi barn krever tilstedeværelse heeeeleeee tiden!

Leave A Reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.