Vi hadde vår del av familiepåsken i palmehelga og litt til, og vi kosa oss fælt med påskegodt og belgiske vafler, lange sovemorgener og hobbyverksted med Lille Sprell.
Så fint vær har vi hatt i Oslo i det siste også – mye sol og varmt – og på slike dager stiger det en lengsel i meg som et stort brøl etter å komme seg ut og å få ta på natur. Da er det ikke nok med potteplantene på balkongen, selv om de er fine de også, for all del. Men det er noe eget ved å få komme ut, kjenne føttene bevege seg over noe annet enn parkett eller asfalt og la hendene gli over ru trestammer, kjæle med nyskudd på trærne og lukke seg rundt spinkle blomster i veikanten.
Så jeg ba mannen så inderlig om å kjøre til et sted jeg kunne finne hvitveis, og ved en veiskråning på Norstrand så jeg det elskede vårtegnet blinke oppi skogbrynet. Med Lille Sprell i fullt firsprang forserte vi diverse skrot og søppel folk hadde slengt fra seg i veikanten og klatret oppover. De ti minuttene oppe i den skråninga var som å komme til himmelen og jeg fikk sitte i gresset med alle vårluktene og lydene rundt meg som jeg trengte, og det ble selvfølgelig med noen små minner hjem.
Jeg må definitivt komme meg mer ut i naturen altså. Vi bor bra til, med alt vi trenger av tilbud i nærheten – men jeg savner lett tilgang til en skogsflekk. Vi går nok inn i en årstid nå der savnet etter hage, gress og skog blir bare større og større. Jeg håper at formen kan bli såpass at jeg får venner og familie til å hjelpe meg ut i hvertfall én gang i uka, slik at jeg kan føle og ta og sanse det som vokser, gror og er grønt og pent. Neste tur skal gå til et skogsvann tror jeg.
Ellers har jeg hatt superkoselig påskebesøk av noen meget trivelige damer som jeg er veldig glade i. 🙂 Herlig gjeng!
Men så var det nok for denne skrotten, så de siste dagene har jeg gått i dvalemodus igjen. Halsbetennelse har jeg også fått, kjennes det ut som, men det er alltid vanskelig å vite om det faktisk er det eller om det «bare» er kroppen som reagerer på for mye aktivitet med sår og hoven hals, ømme lymfeknuter og feber. Vondt er det nå uansett, så det blir neppe noe særlig aktivitet på noen dager altså. Jeg blir litt sur over det, men tenker at jeg har hatt noen veldig bra dager nå og gleder meg over det. 🙂
6 kommentarer
Jeg har ennå ikke sett en vårblomst ute – gleder meg til jeg og kan se hvitveisen! Så fint du fikk denne turen ut, sånt gjør godt for sjela! 🙂
♥♥
God påske videre og god bedring!
Egentlig tror jeg det er bittelitt tidlig for hvitveisen, i alle fall ville det vært det i Trondheim, men nå er vi jo sørpå! 🙂 Vi fant dem dog i en veldig heldig skråning hvor det var sol og varmt, og det var ikke mange av dem.
Håper å få se flere vårblomster og gå mer i naturen snart, det var virkelig deilig. 🙂
Så herlig at du har kost deg i «førpåska» og at du kom deg ut i marka. 🙂 Når man får gjort noe man virkelig liker, koser man seg veldig, men så kan man også få et «stikk» i magen, på grunn av alt man går glipp av, til vanlig. Hvis vi hadde vært bare takknemlige og glade for det vi får til, tror jeg vi hadde manglet det «noe», som driver oss mot å ville bli friskere, til å prøve ut behandlinger etc.
Jeg hadde en sprelsk dag i går, med mye aktivitet. Jeg var bl.a. langs en strand, ti minutter hjemmefra, og tok bilder. Det var fantastisk å se horisonten, trekke inn frisk havluft og føle meg som en del av naturen! 🙂 I dag er naturen kun det jeg ser gjennom en 10 cm glippe i rullegardinen.
Mmm….strandturen din hørtes flott ut!
Ja, det er noe som driver oss videre. Jeg fikk en liten knekk da jeg kom hjem igjen – ville ut igjen med en eneste gang, selv om det selvfølgelig ikke var mulig. Mer, mer, mer!! 🙂
Vet ikke om du allerede har vært der, men skal din neste tur bli til et skogsvann, er Ulsrudvann et fint sted å dra. Det ligger nesten rett ved en parkeringsplass, så er ikke mange minuttene du trenger å gå. En liten strand er det og, og masse pene steder ellers langs vannet.
Håper halsen og formen ellers snart blir bedre, så du kan nyte mere av våren – og naturen 🙂
Takker så mye for tips! 🙂 Jeg er så ukjent med Oslo-geografien at det er en skam, så anbefalinger er kjempevelkomment. Spesielt slik du beskriver med parkeringsplass som utgangspunkt rett ved et koselig vann – høres midt i blinken ut for meg! 🙂