Samsoving og særsoving

14

Her Morning Elegance / Oren Lavie

 

Det er jo mye man kan gjøre i påska, å være ute har jeg allerede etablert som én favoritt, men ikke hele tiden da. Sove godt bør også være en prioritet når man først har noen stille dager.

Mange sliter med søvnen, og jeg har gjort og gjør det sjøl i perioder. Jeg vet hvor forstyrra man kan bli av å ikke sove, av å ha lange, endeløse netter hvor man sovner og våkner og sovner og våkner. Eller bare sitter oppe. Sove på dagen gjør jeg svært sjelden.

I følge artikkelen «How little sleep can you get away with?», lurer de fleste seg selv når de tror at de klarer seg godt på bare 4-5-6 timers søvn hver natt; nyere studier viser at de kognitive evnene synker selv om vi pøser på med kaffe og andre stimuli for å holde seg våkne.

All told, by the end of two weeks, the six-hour sleepers were as impaired as those who, in another Dinges study, had been sleep-deprived for 24 hours straight — the cognitive equivalent of being legally drunk.

De fleste av oss trenger altså en god 8-timers for å faktisk være våkne og kvikke, men å sove sammen med en urolig partner kan være like ødeleggende for søvnkvaliteten som å sitte for lenge oppe foran PCen. (Noe vi selvfølgelig er altfor fornuftige til å gjøre.)

Så hvorfor er det en følelse jeg har av at det er litt tabu for par å særsove – altså legge seg på hvert sitt rom?

Kanskje fordi det romantiske idealet forteller oss at paret skal ligge kjærlig omslynget som et symbol på hvor høyt de elsker hverandre, og ja – det er noe med nærheten og intimiteten i det å sove sammen, mens virkeligheten kan være helt annerledes. Der den ene vil ha vinduet åpent, våkner den andre halvveis av hver minste lyd utenfor. Der den ene snorker, men sover like dypt som en bjørn i dvale, ligger den andre halvvåken og irriterer seg. Det trenger jo ikke være slik!

Samsoving kan være kos, men trenger man å særsove burde det være en udramatisk forespørsel. Den som er mest fintfølende og plages med søvnen kan be sin partner om å sove noen netter på et annet rom, hvis man har et gjesterom eller barnerom tilgjengelig burde det være en smal sak. Noen netters uavbrutt søvn i hver sin seng kan gjøre underverker for humøret, og kanskje også forholdet, enten man snakker om småbarnsforeldre, pollenallergikere eller ME-pasienter med urolige kjærester.

Vi veksler mellom å samsove og særsove. Og ja, det hender jeg leter etter ham i halvsøvne når jeg våkner opp alene, men kosen kan man jo ta igjen med en liten ettermiddagshvil når man først har noen fridager sammen. 🙂

Det er praktiske løsninger, ikke et tegn på at noe er galt, når man ønsker seg uavbrutt søvn. Og som studiene om søvnkvalitet forteller oss, er det også veldig fornuftig.

 

Share.

About Author

14 kommentarer

  1. Jeg liker godt å ha en fyr å sove ilag med, om vinteren når det er kaldt. Om sommeren derimot blir en fyr i senga alt for varmt.

    —-

    Norblogg har lagt ned bloggtjenesten så jeg er foruten vert en god stund, skal få mekke ihop en ny blogg i løpet av mai.

  2. Jeg bor sammen med en snorketerrorist og siden han snorker så høyt at det høres godt gjennom øreproppene, er det ingen vei utenom å sove oss de fleste nettene. Men sånn må det bare være hvis jeg skal fungere noenlunde på dagtid.

    • Hehehe, «snorketerrorist» er et treffende begrep. 😀 Det er jo akkkurat sånn det føles, og da hjelper ørepropper _ingenting_. (Jeg har enda til gode å finne ørepropper som klarer å stenge ALL lyd ute).

      Men det er jo bra at dere klarer å finne en løsning på det slik at begge får sove!

      • Jeg likte også uttrykket. 🙂 *tommel opp for den, Eva.*

        De idéelle øreproppene, finnes ikke, dessverre. 🙁 Jeg har formstøpte propper, og de med høyest dempning, er på 37 dB. Jeg kan delta i samtaler med dem i, men jeg blir som en tunghørt. Nå går det i de gode, gamle, orange skumproppene fra apoteket, da jeg ikke for alt i verden, klarer å huske hvor jeg la proppene hen. 😛

  3. Dette høres ut som en grei ordning, jeg er dessverre typen som sover tungt og gjerne snorker en del. Hvis husfrua hadde ønsket meg ut av senga ei natt så hadde jeg ikke tatt det ille opp, og når jeg er syk så flytter jeg alltid ut av senga. Blir alltid urolig når jeg er syk, og da spinner jeg som en propell i senga.
    Jeg har også blitt veldig flink til å slite meg vekk fra tastaturet og rote meg i seng før kl 23 i det siste, og man merker det på både kropp og humør de ekstra timene man kan få.
    Som småbarnsforeldre så setter man pris på de timene man får med søvn 😉

    • Ja, småbarnsforeldre er gjerne veldig takknemlige for søvn sånn! 🙂 Godt å høre at det er flere som er innstilt på å finne praktiske løsninger på soveordninger når det trengs.

  4. Pingback: Godbiter uke 16 | kaffedamen

  5. Hi Cathrine,

    Thought it was time I paid you a visit, not least because I can read part of this post 😉

    Currently, I’m functioning reasonably well, mentally, on 2-3 hours a night. In hospital, though, after 5 nights almost totally without sleep, I was ready to kill somebody – quite possibly me, almost certainly the useless nursing staff.

    Even when I worked, I rarely needed more than 5 or 6 hours, and on backpacking trips, probably even less.

    For me, at least, little sleep isn’t much of a problem, whereas none at all is disastrous – it depends to a very large extent on the individual.

    (Sorry, not the most erudite of comments – I forgot where I was going with it! It’ll come back to me when it’s too late.)

    Ron.

    • Wow, 2-3 hours is not much Ron! 🙂 But sleeping in hospitals are impossible, that’s just one of the things I hate about being there. Really, you should think they took more care to get patients to sleep!

      I sleep a bit better these days, but keep waking up at 4 in the morning every single day, and I have no clue why.

      Hope you are hanging in there and get some better days soon!

Leave A Reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.