Det går for seg her om dagen, jeg sitter hver søndag og lager ukesplaner og plotter inn avtaler, hviletid og nødvendige gjøremål. Oversikt må man ha, og hver dag har jeg lister over hva som skal gjøres. (De er dessverre som regel litt for ambisiøse, slik at minst 50% av gjøremålene må flyttes over til andre dager… Jeg sier at jeg lærer, de var dobbelt så lange før… ;-))
Behandlingen på LHK har gitt meg litt bedring, jeg har kommet meg litt mer opp på skalaen og er ikke lenger sengeliggende hele tida. Jeg har noen timer hver dag, som jeg kan disponere, med hviletid innimellom.
Etter å ha stort sett ligget i hele vinter, og knapt nok tatt hånd om det aller mest nødvendige, er det mye forefallende arbeid, for å si det sånn!! Papirbunkene har formert seg tidobbelt føles det som, mailene som skal sendes og svares på er mange – det tar tid. Små og store ting som skulle vært gjort for lenge siden har en evne til å medføre litt mer arbeid når man har utsatt det en stund…
«Mertiden» jeg har fått må også brukes på de nære og kjære – familietiden har gått for lut og kaldt vann fra min side i vinter, så det føles godt å kunne bidra litt mer der. Være tilstede, klare å følge med på samtalene rundt middagsbordet uten å føle at alle lyder og snakking er tortur. Det er lykke det! Det er veldig kult å være bonusmamma når en har litt energi til å gjøre ting!
Så har vi hatt to barnehelger med Lille Sprell og 17. mai i mellom! Og det har gått bra det, altså. 17. mai var en stor suksess og jeg klarte å henge med uten å kræsje helt. Dagene etterpå ble dog ganske tøffe, men det hadde jeg egentlig regnet med.
Vi lurer på å flytte på oss – ut av byen og nærmere der Lille Sprell bor med den andre delen av familien sin. Flytting og huskjøp er et stort og viktig prosjekt, og vi skal diskutere og fundere og se og vurdere dette nøye før vi tar noen avgjørelse, men prosessene som må til for å gjøre det mulig er i gang. Det betyr flere telefoner, mailer og sånt enn jeg er vant med, og dessverre enda mer papirarbeid. *sukk* Men målet er så bra at det går ikke an å la være! 😀
Jeg kjenner jeg er – beklager uttrykket – litt «drittlei» av å skrive og tenke og snakke om ME for tiden. Jeg har lyst til å stappe hele ME-en inn i et skap og aldri åpne døra igjen. Det går jo ikke, men jeg merker irritasjonen og distanseringen litt mer nå. Trenger litt tid for meg selv, tid til å bare leve så normalt som mulig de timene jeg har. Derfor nedprioriterer jeg også bloggingen om ME, lesing av alle artikler og meninger og så videre. Engasjementet er ikke mindre, men noen ganger trenger man en pause for å få påfyll av inspirasjon og for å få tømt tankene sine litt.
Men helt ME-fritt blir det jo ikke, det skjer flere ting på denne fronten i løpet av uka, men det skal jeg fortelle dere om senere!
Så vet dere dét. 😉
Bildet er forøvrig ganske urelatert til saken, men jeg liker bringebær så godt og ville dele med dere. Nam nam!!
16 kommentarer
Det er så gledelig at du klarer litt mer, det er stort det! Og litt MEfri – det er det lov å ta 😀 Du bidrar stort Cat!!
Så spennende med flytteplaner, jeg forstår godt at dere vil nærmere Lille Sprell, og litt ut av bygryta blir kanskje bedre for deg – på sikt. Ja noen ganger må en gjøre tiltak som gjør at en blir verre – for at det i fremtiden blir en bedring. Anbefaler flytting til roligere steder Cat, men tiden etterpå ha vært hard, – som forventet… Det er som du sier; dagen etter 17mai var tøffere, men som forventet… Slik blir det med flytting også… :-S
Vel du fine menneske, må du ha så mange fine dager du kan ha – og det med lister… ME TOO… og litt for ambisiøs… ME TOO 😀 En får ta det en klarer og så må en kose seg litt 😀
Varm klem <3
Så deilige ut de bringebærene! Mmmm… Fint å koble av med imellom papirbunkene.
Ønsker deg gode dager med oppdrift og menger av duggfriske bringebær… 🙂
Lykke til dagene og valgene…
klem 🙂
Jeg kan bare anbefale livet utenfor Byen. Men… Det avhenger av at du er en person som liker det da. Selv bytter jeg gladelig caféer med hager, men ikke alle er lik ens.
Uansett er det deilig å høre at energien er litt mer hos deg. Klem!
Håper du får noen gode dager framover.
Jeg liker humoren din, og du skriver helt nydelig (Jeg er gammel norsklærer fra videregående).
Blikket flyter lett endover linjene når jeg leser det du skriver. Og det fyller meg med sorg av og til, og glede av og til.
Vi vet du er der om du ikke skriver like mye!
Jeg tror det er positivt at du føler for å ta litt avstand til alt som har med ME å gjøre. Jeg har det sånn selv, og ser på det som et tegn på at jeg begynner å bli friskere. De timene på dagen hvor man føler seg bra vil man jo gjerne ut og føle seg som et menneske, ikke en pasient 🙂
Nettopp! Nå har jeg hatt sååå mange dager hvor jeg har vært tvunget til å ligge, og da blir det gjerne til at man tenker mye på sykdom. Nå når jeg først får noen litt bedre dager, vil jeg prøve å distansere meg litt fra pasientrollen og få lov til å bare leve de få timene hver dag. Det betyr jo at det blir mindre av skriving og lesing, men sånn må det bare være. Jeg ser vel at de fleste som blir bedre ønsker sterkt å ikke tenke på ME _hele_ tiden, men jeg gir selvfølgelig ikke opp ME-saken og engasjementet er der for å følge med på det som skjer – men det blir ikke prioritert fremfor andre ting nei.
Ta så mye ME-fri du bare vil, det trenger man innimellom 🙂
🙂
Jeg spiste nettopp bringebær, og så kom det bildet ditt – hva er oddsen for det? 😛
Jeg har kjent på det samme som deg, en stund, at jeg ikke orker mer forskning-, synsing- eller medieutsagn om ME. Har fått det litt i halsen. Én ting er å bruke mye energi på sånt, når man er i en prosess hvor man begynner med en ny behandling, og har mye å sette seg inn i, mens det er noe annet å fylle dagene med det, over lang tid.
Det er viktig å følge opp de andre sidene av en selv også, og ikke bare pasientsiden. 🙂
Så spennende med et potensielt sceneskifte. Det er en omfattende prosess, men når man er en systematiker, går det litt lettere.
The best of luck to you! 🙂
Ey, bringebær-karma!! (Eller noe.. hehe :-D)
Hehe. 😉 Good one!
Kjempespennende dette med flytting. Har så lyst å flytte selv.
Det er spennende og gøy, men også veldig slitsomt faktisk.
Godt du er litt bedre for da går sikkert den prosessen litt lettere! 😀
Skjønner godt det med å endre fokus og ta litt fri fra ME. <3
God KleM til deg, søta! 😉
Jeg ser ikke akkurat frem til en eventuell flytting altså… virkelig ikke… Men det er jo positive og negative sider med alt selvfølgelig. Det er mye hjelp man kan skaffe også da, heldigvis.
Så blir det jo uansett sikkert ikke i neste uke! Håper jeg har litt tid på meg til å bli ENDA bedre. (Hvis det går an, krysser fingrene selvfølgelig.)
Stor klem tilbake til søte du! <3
Flytting er jo pes, men samtidig er man jo spent da 🙂
Men det jeg tenkte på egentlig (Som ikke kom fram….*ler godt*) er at det er veldig slitsomt å gå på visninger og virkelig se etter noe å kjøpe, fordi man både fysisk må farte rundt å kikke og se på alt mulig, men også fordi man må bestemme seg for om man liker eller ikke. Og stå/gå og bestemme seg for noe samtidig er veldig vanskelig nemlig! 🙂
Men satser på at du bare blir bedre og bedre og at dette bare blir GØY! <3 😀
Ja, nettopp. Håper at vi klarer å sile ut potensielle objekter såpass godt at det ikke blir så mange visninger. 🙂 (Og med våre kresne krav så er det vel ikke så mange som passer heller hehe.)