Innslag av et friskt øyeblikk

29

Siden det har vært så mye offentlig grining og frustrasjon her de siste dagene, tenkte jeg å fortelle noe positivt også. 🙂

Selv om jeg fortsatt har dårlige dager, har jeg også bedre dager enn i vinter. Det er som om toppene har blitt litt høyere, og bunnene litt mindre ille.

En av disse gode dagene – for ikke så veldig lenge siden – var jeg ute og gikk fordi jeg skulle gjøre noen ærend.

Jeg hadde til og med vært inne på et kjøpesenter (og kjøpt en MAC-øyenskygge!!), uten at det egentlig plaget meg så forferdelig å være inne på det kjøpesenteret. Det sier litt, for de som vet hvordan man bombarderes av sanseinntrykk på et slikt sted….

Men i alle fall – der jeg var på vei bortover gata fikk jeg plutselig en følelse i kroppen jeg ikke har hatt på flere år. Bena bare gikk av seg selv, ingen seig og tung, smertefull følelse. Hodet føltes lett, ryggen rak. Jeg pustet uanstrengt, hjertet slo som det skulle. Det var en FRISK følelse i kroppen min! Ja, jeg vil kalle det et friskt øyeblikk!!

Det varte ikke så lenge, bare noen minutter. Så måtte jeg lempe meg inn i en taxi og komme meg hjem…

Men det gir meg håp! Håp om at det er noen riktige prosesser på gang i kroppen min som følge av behandlingen. Håp om at kroppen kan jobbe med å bare være kropp, og ikke slite med alle infeksjonene, et sammenbrutt immunforsvar, alle smertene.

Og ikke kræsjet jeg noe betydelig etterpå heller, selv om jeg måtte søke stillheten og mørket i noen timer etterpå. Men feberen, tåken, smertene… de kom ikke!

Er det ikke fantastisk??

Etter det har jeg hatt noen dårligere dager igjen hvor det har blitt litt for mye for meg. Dessuten plager været meg nå – slikt lummert og fuktig vær det er her i Oslo om dagen gjør meg dårligere.

Jeg kjenner bare at det ikke spiller så veldig stor rolle, nå har jeg håp – og en sterk, sterk tro på at den fine, gode, friske følelsen skal komme tilbake!

Hvis det sniker seg inn noen tanker om at «men det varer sikkert ikke…» eller «det er fortsatt en lang vei å gå…» eller «men du er jo dårligere igjen i dag..» så jager jeg dem bort ved å tenke på «mitt friske øyeblikk» 🙂 Og legen min frydet seg med meg da jeg var der på onsdag og kunne rapportere om små tegn til bedring på flere fronter. Bare slikt som at jeg nå kan ta inn og ut av oppvaskmaskina – uten å bli syk! Jeg har tatt ut av oppvaskmaskina før og altså, men forskjellen er at nå dumper jeg ikke ned i sofaen med hjertebank og åndenød lenger.

Og bare tenk på det – jeg gikk fremover på gata med en FRISK følelse i hele meg en liten stund!! På gata, med biler og folk og lys og lyd overalt!

Det er håp!!


Share.

About Author

29 kommentarer

  1. Så fantastisk å høre!!! Det gir håp med slike øyeblikk, både for deg og for alle oss andre!! Rent personlig trengte jeg å høre det akkurat i dag. Fortsett å spar på det øyeblikket i hjertet ditt og ta det frem når alt ser mørkt ut!!

  2. Så herlig å høre ! 😀 Jeg trengte påminnelsen om at jeg må huske på de små tidsrommene der alt føles så mye bedre, så takk for den 😉

  3. Ja, det er viktig å få bort snikende mørke tanker med litt opplysning om disse friske stundene. Opplysning starter en aktiv prosess i kroppen som gjør at du føler deg bedre. 😉 Ta godt vare på disse vidunderlige øyeblikkene. Det er visserligen håp! 🙂 *Klem*

  4. Ååååååå så bra!!! 🙂 🙂
    Det er så vidunderlig når en har sånne dager. Jeg får lyst til å danse, ta piruetter hele gaten bortover når jeg har sånne dager 😀

  5. Dette er gode tegn!
    Det er vanskelig å forstå hvor mye slike små øyeblikk betyr når man er frisk. Men her forstår alle, det er fantastisk å kunne dele med hverandre!
    De små gode øyeblikkene blir til store, gode tanker fylt av håp og vi gleder oss sammen med deg 🙂 Ha en veldig god pinse 🙂

  6. Åhhh, det var hyggelig lesning 🙂 Og det ga meg også gode bilder og følelser til mine «friske» øyeblikk, og at jeg faktisk må se på min to minutters prat med naboen idag som fremgang, for det har jeg jo ikke orket på lenge;)
    God helg og ønske om flere sånne lette ben og energi i kroppen øyeblikk 🙂

  7. Kjenner følelsen av kjøpesentersyken, jeg selv klamrer meg stort sett fast i handlevognen og er livredd for å besvime der med barna rundt meg (selvom dette aldri har skjedd tidligere). Supersvimmel, seig og fjern. Men så er det de gode øyeblikkene (selvom jeg ikke har opplevd dette på et kjøpesenter den siste tiden) med energi, glede og entusiasme, hvor man helst har lyst til å gjøre ALT på en gang. Jeg elsker de øyeblikkene og forsøker å fokusere på de, men allikevel ikke overdrive. Jeg lærer litt etter litt, og det hjelper å lese innlegg som dette som motiverer til å fortsette 😀 Takk!

Leave A Reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.