Jeg tenkte, jeg bakte, jeg vant!

27

I helgen har jeg kjent på gleden ved å mestre, ved å fullføre noe jeg kanskje ikke hadde trodd jeg kunne klare!

Nå tror du kanskje det handler om å ha gått en tur eller gjort noe fysisk utfordrende.. men neida, dette er nok mer banalt enn som så. 😀

For faste lesere vil kanskje huske at jeg for en stund tilbake forsøkte meg på dette fenomenet som heter Cake Pops. Og at jeg utviklet et aldri så bittelite hat mot disse små kake-klumpene på pinne…. Jeg sverget faktisk at jeg aldri i livet ville orke å prøve meg på noe sånt igjen! (Hvis du har falt av lasset nå, les dette innlegget før du fortsetter.)

Men du vet… jeg er nok for sta. Jeg liker ikke å gi meg, og jeg liker ihvertfall ikke å gi meg for kakeklumper på pinne. Ærlig talt!

Så da jeg så bursdagen til en meget god venninne nærme seg, begynte tankene å spinne. Det hadde jo vært morsomt å overraske med noe spesielt…

Forrige forsøk ble grundig analysert og evaluert mens jeg befant meg i horisontal stilling. En ny plan begynte å ta form. Remedier måtte bestilles og tid planlegges. For å få til et nytt forsøk måtte mye klaffe – ingredienser skulle bringes i hus, tid skulle settes av til forarbeid og ikke minst gjennomføring.

Med mannen på jobbreise hadde jeg huset for meg selv, og kunne skrive til verket… Lærdom om kakekuler og sjokoladens humørsvigninger kunne settes ut i livet!

Og se! Det nytter å ikke gi opp!!! Planen ble fulgt og modifisert etter hvert som behovet oppstod, mengder tilpasset, kuler trillet, sjokoladen ble rørt mildt i og tilsatt en liten snert av det ene og det andre – som et varmt kjærtegn i forbifarten. Og for hver kule jeg klarte å pynte, ble jeg mer og mer ivrig og glad!

 

Jeg tror jeg kan si det…. ja… jeg tør…. ja!

 

Jeg har knekt Cake Pops-koden!

 

 


Med nøye gjennomtenkning så var det denne gangen ikke slitsomt å lage cake pops – bare gøy! Jeg koste meg mens jeg planla hvilke farger jeg skulle bruke, hvilken pynt jeg skulle ha på og hvordan jeg skulle montere det hele. Selvfølgelig var det litt slitsomt å faktisk utføre det hele, men gleden var større enn slitsomheten!

 

 

Men det er klart – dette er ikke noe du «slenger sammen» på et par timer! Bare det å være sikker på at kakekulene er blitt avkjølt og harde nok til at de tåler dypping i sjokolade, uten at de blir for store og tunge av sjokoladens vekt i tillegg og ramler av pinnen. Det skal nok litt øvelse til! Og for å si det sånn – jeg var veldig glad jeg ikke hadde en ivrig og skravlete 7-åring som hang over sjokoladekjelen denne gangen… SÅ god er konsentrasjonen min faktisk ikke! 🙂

 

 

Pynterosene som ligger på brettet har jeg også laget – farget fondant som er kjølt ned i former. Ja, de mørke er av sjokolade da. Ellers er det mini-pikekyss, sukkerperler og hjertestrøssel på brettet. 🙂 Jeg synes de ser veldig gode ut – og det var de også! Søtt, javisst! Hoi… men litt balansert med sitrondråper og peppermynte, så ble det ikke så overveldende.

 

 

Nå hører det dessverre med til historien at jeg ikke klarte å komme meg på den bursdagsfesten i går der disse egentlig skulle overleveres… 🙁 Det hadde ikke noe med kakekulene å gjøre, men mer stress over ting som skjer ellers…som igjen førte til en kræsj. Men det er en annen historie!

Gleden i dag var at jeg klarte å ta turen opp til hun som hadde bursdag med dem i formiddag!! Og disse ble veldig godt mottatt!!! 😀 Det var gøy!! Dessuten har hun en jente selv, og barns reaksjoner på disse godsakene… ja, det må egentlig bare oppleves! 😀 Det er søtt, det er fine farger og det er på pinne!! Det kan jo faktisk nesten ikke bli bedre!!

Så… *puh*…. nå vet jeg det – at jeg kan lage Cake Pops!! Kanskje jeg burde begynne å ta bestillinger til selskap!? 😀

Det får være nok sjølskryt for i dag tror jeg. Skulle egentlig skrive litt om oppskrift og hvilke ting jeg har pyntet med og sånn, men det får være til en annen dag!

 

Share.

About Author

27 kommentarer

  1. Åååååå! Takk snuppa! Nå fikk jeg studert ingående og det liker jeg! Iiiiiiih!
    Du er kjempeflink! 🙂 Kanskje vi må ta kakepops og sjokoladeverksted sammen etterhvert! 🙂
    KLeM <3

  2. De ser fantastisk ut! Tusen takk for nærbilder – det var som både balsam for sjelen og kake for ganen! 😉 Gratulerer med flott gjennomføring!

    Matlaging/baking er en veldig fysisk oppgave, spør du meg! Man må stå/sitte, løfte og røre =sliiitsomt!

    • Takk takk! Ja, faktisk er matlaging veldig fysisk krevende! Det er jo en av grunnene til at jeg vanligvis ikke lager så mye mat heller… men dette ble jo mer hobbyverksted enn matlaging hehe 😀

  3. Fantastisk flotte :)) Den som fikk disse var jammen heldig! Innsatsen du har gjort her banker turgåing ned i skoene :))

  4. Har du sett på maken! Jammen bra du ikke ga opp, disse ser jo helt fantastiske ut! Er sikker på at de smaker like godt. Vann i munnen… 🙂

  5. Oi, se på de da!
    De var jo råflotte, kjente jeg hadde kyst å nappe en ut av bildet.
    Imponert!

  6. herlighet….sier bare WOW!! Og namm!

    det der, hadde jeg aldri fått til. Og om jeg hadde fått det til – så hadde jeg vel spist dem opp med en gang.
    Nå ble jeg virkelig imponert!

    Går det an å lage sånt sukkerfritt montro?

    • Tusen takk Alexia! 😀 Du hadde sikkert fått det til med litt øvelse!

      Jeg tviler på at jeg hadde klart å lagd disse sukkerfrie…men jeg er ikke så flink med sukkerfrie alternativer, så kanskje med litt hjelp fra noen andre. Da måtte du hatt sukkerfri kake, sukkerfri smørdeig (til å gjøre det mulig å lage kakekuler), og sukkerfri sjokolade å dyppe dem i… Hm… litt for mye prosjekt for meg, men sender gjerne utfordringen videre til noen andre! 😀

Leave A Reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.