På tirsdag (ja? tror det..) var jeg hos legen, og når jeg først skulle ut av huset fikk jeg sjekket postkassen også. 🙂
Midt inne i den vanlige bunken med vinduskonvolutter lå det en avlang, spennende konvolutt med navnet mitt på i skjønn sølvskrift. Så hyggelig, tenkte jeg, for det er jo ikke så ofte en får personlige brev lenger.
Jeg klarte ikke å vente, men måtte åpne brevet med en gang mens jeg stod i gangen. Det var helt merkelig, for egentlig var jeg ganske deppa der jeg var på vei til legen. Ting har vært tøft i høst, og jeg hadde tenkt å snakke med henne om det – at jeg er psykisk sliten nå og sliter med å holde «den mørke skya» unna.
Så får jeg altså en mystisk konvolutt i postkassen, uten avsender.
Inni den lå det et kort med et dikt som jeg ikke kan beskrive som noe annet enn «midt i blinken» for meg akkurat der og da. Det handlet om håp, og det var akkurat det jeg trengte nå. Å høre at det finnes håp, å bli påmint at jeg ikke må gi opp håpet.
Men ikke bare det – i en liten pose med hjertesnor lå det et lekkert, lilla smykkesett!
Jeg ble så rørt at jeg bare måtte sette meg rett ned på det nederste trappetrinnet og grine bare bittelittegrann. Her har det altså sittet en eller annen person som tydeligvis vet både noe om hvordan jeg har det og at håpet ikke er det som har vært mest fremtredende her i det siste, og denne personen har både sendt meg håndlagde smykker i min favorittfarge, og valgt ut et kort med ord som jeg virkelig trengte å høre. Vet dere, det føltes faktisk stort for meg.
Denne godheten, denne omtanken… det løsnet noe i meg, og jeg tenkte «vet du hva, når jeg har slike flotte, gode mennesker rundt meg både nært og fjernt… det her må jeg bare fikse, jeg må bare takle det». Og depressive tanker ble ikke nevnt med et ord hos legen. Ikke fordi de er så lette å jage bort, men fordi den oppmuntringen med den mystiske pakken med det flotte innholdet var det jeg trengte for å klare å fokusere på hva som må gjøres og det positive nå, i stedet for på det vanskelige.
Hvis du som sendte meg det nydelige smykkesettet og kortet leser dette – tusen tusen, hjertelig takk! Det var utrolig fint gjort av deg og det betydde virkelig noe å motta det.
Jeg ville så gjerne skrive om dette på tirsdag, men det skjedde så mye annet og jeg trengte å få skrevet det på den riktige måten. Vil selvfølgelig vise dere lesere også, så her er en liten kollasj. 🙂
~ Flotte lilla perler med et nydelig hjerte, matchende ørepynt og et kort med dikt om håp fant veien til min postkasse ~
~ Måtte selvfølgelig benytte anledningen til å få på meg noe matchende neglelakk. Har fått noen høst-godbiter fra Zoya å velge i, og det ble «Nimue» som fikk pryde fingrene her nå.»
Hehe, ja jeg poster bilde av meg selv som slitent bustetryne også jeg nå da. 🙂 Dere tåler sikkert det!
Jeg avslutter med diktet fra det flotte kortet, jeg er sikker på at det kan glede flere enn meg…
Håp
Håp er
å finne veier
ut fra avveier.
Håp er
å ligge nede,
men likevel være
oppreist i seg selv.
Håp er
å tillate seg
å være oppgitt,
men aldri gi opp.
Håp er
å strekke seg
mot noe større
enn seg selv.
Ragnhild Bakke Waale
13 kommentarer
Det var nydelig, både smykkesettet og diktet!
Du er nydelig og den som har sendt det gjorde en nydelig gest 🙂
Vakkert alt sammen! Saa veldig koselig gjort av vedkommende! Det har du fortjent.
Så herlig nyhet om en flott postforsendelse og -person (både på avsender- og mottakersiden!) 🙂 Det finnes håp, men om lyset er gått, så ser man det ikke. Jeg sender deg en virtuell lommelykt! 😉 Klem til deg.
åhhh, så fint <3 Omsorg kommer i mange former, det er helt sikkert !
Ha en fin,fin dag 🙂
Åh så hyggelig å høre Cathrine!!! Du ble sikkert kjempeglad for å få denne omtenksomme påskjønnelsen. Men har du tenkt på at kanskje du har gitt avsenderen din en gave ved det du skriver i din blogg? Kanskje har ett eller flere innlegg fra nettopp deg hjulpet avsenderen når vedkommende har behøvd et løft i sitt liv? Du er kanskje ikke bare mottaker av en flott og fantastisk gave, kanskje har du selv også gitt en gave tidligere, til både avsender, og til mange mange andre. Uten at du vet det selv!
klem fra Justina 🙂
Så flott! Det at noen gjorde dette, smykkesettet og diktet!
Helt underbart! Det er deg vel unt. Justina skrev en klok kommentar, synes jeg! 🙂
En virkelig fin ting å gjøre 🙂 det er få ting som er så oppløftende som slike små uventede ting. godt det er personer som velger å gi på den måten 🙂
Jeg har selv vært i kjelleren over lengre tid, og ting er ikke så enkelt som å bare gi slipp hele tiden… Ikke så enkelt å forstå for de som ikke har vært der enda. Men, å gi opp livet? nei 🙂
Takk for visitt og kommentar hos meg forresten 🙂
Åååååå! Så koselig!
Kjempefint var det, virkelig Kjempekoselig gjort! 🙂
Jeg ønsker meg mere overskudd, har endel liggende å slenge her.
Er så koselig å lage litt smykker og kort og sånn!
Leste akkurat på facebook, hadde vært så deilig å vært studenter igjen…
Eller hatt hobbytreff! Nå MÅ vi altså bli mere stabile alle sammen!
Sender en stooooor Klem til deg,søta! Så deilig at det hjalp på humøret.
Noen ganger skal det ikke så mye til for at alt føles litt anerledes! 😀
Og så er jeg helt enig med Justina! <3
KleMmmmm <3
Så utrolig hyggelig gjort av denne mystiske personen! Og det diktet traff også meg rett i hjertet. Måtte faktisk tørke noen tårer selv etter å ha lest det.
Veldig sant som Justina skriver. For hadde du ikke delt dette nå, hadde ikke jeg fått disse fine tankene og følesene om håp akkurat nå 🙂
Så utrolig omtenksomt og snilt am hvem det nå enn var som sendte pakken 🙂 Og stå på, Cathrine, tror jeg snakker for mange av leserne dine når jeg sier at bloggen din er et høydepunkt i hverdagen (jeg er altså veldig enig med Justina over her) 🙂
Tusen tusen takk alle sammen for gledelige, rørende og flotte kommentarer! 🙂 Må ta et lite «felles-svar» her nå….
😀
Har fått vite hvem avsenderen er – en meget omtenksom og vakker dame jeg setter stor pris på!
wow, så koselig og nimue er vidunderlig.