Da flyene kræsjet inn i tårnene satt jeg som vanlig bak en skranke i en resepsjon jeg jobbet i ved siden av studiene. Jeg husker at en av de ansatte i 2. etasje kom ut på galleriet og ropte til meg at et fly hadde kræsjet inn i World Trade Center.
Jeg prøvde å komme inn på sidene til CNN, men fikk ikke tilgang. Et eller annet sted fikk jeg sett bilde av det første flyet som kræsjet. Jeg tror hjernen min nektet å akseptere det den så, i hvertfall innbilte jeg meg at det måtte være et lite fly, et slags 2-personers fly og at skadene ikke kunne være så store.
Men der tok jeg jo veldig feil.
Jeg husker ikke hva som skjedde resten av tiden på jobb, men jeg skyndte meg hjem til hybelen min i byen der kjæresten min satt og leste. Han hadde ikke fått med seg noe av det som hadde skjedd, fordi han hadde vært så fordypet i lesingen. Vi var jo flittige studenter på den tiden!
Så slo jeg på TVen og vi ble liggende i senga og se på nyhetssendinger resten av dagen og til langt på natt. Jeg husker at jeg gråt masse, og at jeg visste at dette kom til å være et slags vendepunkt.
Ennå synes jeg det er uvirkelig, og at det har gått 10 år… ufattelig!
Jeg tenker på de som mistet livet, og på de som mistet sine kjære. Jeg leser bloggen til Penelope Trunk fast, her kan du lese om hvordan hun opplevde å være helt nærme da tårnene falt. Hun trodde at hun var i ferd med å dø, og hadde forsonet seg med det da hun likevel ble reddet. Det er sterk lesning, og det endret livet hennes.
Then something switched in me. I was okay dying. I felt okay with whatever level of pain I had before I died. I thought of my two brothers. I wanted them to be okay. To be fine. And I hoped someone would help them deal with my death. I thought of my husband, and I was so disappointed to not see our life unfold together.
Det er mange sterke historier å lese i forbindelse med 10-årsmarkeringen for terrorangrepet. Ikke minst trigger det selvfølgelig også sterke følelser for det som skjedde i Oslo og på Utøya i sommer, da terroren kom enda nærmere.
~ Meg på jobb i resepsjonen «min». År 2000. Her satt jeg og jobbet ved siden av studiene i 3 år, trivdes veldig godt. ~
3 kommentarer
Så søt du var på bildet! 🙂
Jeg gikk hjem fra skolen, da det første flyet fløy inn i det første tårnet. Og da jeg akkurat hadde kommet hjem, stod TV’en på, og da krasjet det andre flyet! Det var helt sykt å se det, og så på direkten! En god venninne hadde 18års-dag, den dagen, og det ble en amputert bursdagsfeiring for ho, gitt!
Motsatsen til terror, kan man si at er demokrati, så da ønsker jeg deg/dere en riktig god valgdag! 🙂
Jeg husker det alt for godt.
Jeg var syk, satt i sykehusklær og ventet.
Da jeg så flyet kjøre inn i det første tårnet, lurte jeg på hvem som hadde satt på en actionfilm,
Da nummer to kom, skjønte jeg at det ikke var film.
Jeg kom meg, men altfor mange døde og alt for mange bærer tunge bører, etter den dagen.
Vær takknemlig for livet 🙂
Tusen takk for at dere deler historiene deres! Det var en tung og merkelig dag, selv om man var så langt unna.
<3