Sexy
12
Share.
About Author
Trending
- Positiv tenkning blir unnskyldning for å ikke gi helsetjenester
- Lørdagskveld
- Neida, jeg skal ikke være «negativ»!
- Fra krise til krise
- En GOD opplevelse på sykehus? Er det mulig?
- «Hva er et skikkelig helsetilbud for ME-syke?»
- Les intervjuet med Katarina Lien m.fl. om treningsintoleranse og melkesyre hos ME-pasienter fra del 2 av NRK P2 Ekko – 09.06.19
- Transkripsjon av NRK P2 Ekko om ME-forskning – 06.06.2019
- Katarina Liens Laktat-studie er publisert – en kommentar.
- MUPS – en selvoppfyllende profeti. Ny litteratur om kvinnehelse.
- Spørreundersøkelse om alvorlig/svært alvorlig ME-syke. Siste innspurt!
- Viktig forskningsfunn: Nevroinflammasjon. Oppsummering på norsk.
- Sånn går no dagan!
- Skikkelig gøy dings! 😃
- Bestill assistanse på flyplassen!
12 kommentarer
Marilyn var flott! 🙂
For mange år siden hørte jeg et radioprogram der en redaktør for ett eller annet dameblad snakket varmt om slankekur som sto på trykk i bladet. Dersom man fulgte kuren til punkt og prikke skulle man om noen uker kunne skamle rundt som et levende skjellett. Å følge denne kuren ville være et slit, men med et slikt fortreffelig resultat ville den være vel verdt slitet, mente redaktøren. Av en eller annen grunn begynte hun å snakke om Marilyn Monroe, og greide å lire ut av seg en setning som har festet seg i hodet mitt: «Dama var jo egentlig ganske feit». En av disse vanvittige påstandene man aldri glemmer, og et uttrykk for et kroppsideal som er fullstendig sykt.
Damer er damers verste fiender. For å si det sånn: Hadde gutta fått velge hadde dagens kroppsideal vært mer likt Marilyn enn Kate Moss. Men damer må selv innse at det til syvende og sist ikke er mulig å oppnå noe «ideal» fordi det rett og slett ikke eksisterer. Her er en radikal idè:Hva med at vi driter i idealene, og er fornøyd med den kroppen vi har?;) Helt merkelig at det faktisk skal være SÅ radikalt i dagens samfunn. Ja til tykke, tynne, høye og lave kropper. Nei til å skape EN mal hvor alle skal passe inn.
Ja, er det ikke merkelig at vi ikke klarer å se på hverandre og egens kropp og glede oss over at den ER der, og at den VIRKER, og at JA – vi klarer å være fornøyd med det vi har!
DET hadde vært noe det! 🙂
Åh kjære vene… ja, for vi ønsker jo å skjelett-skrangle rundt, helt utsulta…. Eller ikke!
Ja, det kroppidealet som pushes frem er virkelig, virkelig sykt. På en måte skjønner jeg ikke at folk går på det, for de MÅ jo se at dette er så iscenesatt, styla og etterbehandlet at det ikke går an å oppnå? (Da tenker jeg reklamebilder etc.)
Samtidig har du dette med vekt… og det er klart at å hele tiden bli eksponert for at «tynt er vakkert»; og faktisk noe du skal slite med blod, tårer og svette for å bli – det påvirker oss STERKT.
På mitt sykeste veide jeg 45 kilo, det var helt forferdelig og jeg hadde en BMI som tilsa at jeg var anorektisk. Egentlig hadde jeg ikke spist fast føde på 3 uker. (Det skyldtes alvorlige mageproblemer også, så jeg slanket meg ikke akkurat.) Jeg hadde ikke lårmuskler eller rumpemuskler, jeg var for svak til å stå oppreist og pusse tennene… Det var en grusom, grusom tid.
Etter operasjon i magen kunne jeg spise igjen – og selv om jeg tenker på hva jeg putter i meg nå også, så gir meg egentlig litt mer F***.
Jeg vil faktisk heller veie _litt_ for mye nå, og ikke stresse med å komme ned i det man visstnok kaller «idealvekta». No way.
Det jeg skriver om operasjon og sånt skjedde høsten 2008. Etter operasjonen tok jeg til meg mer næring og gikk noe opp i vekt, men jeg var fortsatt altfor undervektig.
Og det var da en kaaaaanskje litt feislått kommentar fra en venninne kom: «Så fiiiiin du er, du har jo fått helt ny kropp jo!!»
Og ja – hun mente å gi meg et kompliment for hvor tynn jeg hadde blitt. Hun fortalte det faktisk videre til andre også….
Noen må faktisk roe ned forventningene til seg selv her… Jeg synes kommentaren var litt frekk egentlig, siden hun VISSTE hvor syk jeg hadde vært. Jeg skjønner ikke helt, den dag i dag, hvordan hun trodde det skulle være et kompliment… Men men.
Huff, det var et upassende kompliment. Jeg har tenkt på det mange ganger når jeg har bladd gjennom slike blader der folk sender inn fortvilte spørsmål om utseende. Det er så ubetydelig, og de ser sikkert bra nok ut. Hva vil de tenke dersom de ble virkelig syke, og har brukt tiden de var friske og raske og kunne nyte livet i fulle drag, til å bekymre seg over slike uvesentligheter? Jeg er glad jeg ikke er av den lettpåvirkelig sorten, så jeg blåser av utseendehysteriet og er glad så lenge jeg er frisk.
Hi Cathrine,
This is Alexandra (Maclachlan) here. I totally relate to what you just said. I was 15 when a «friend» made the same kind of comment that lead me to years of struggle against an eating disorder.
Before this comment I never saw myself as too fat or too skinny (I was actually quite skinny by nature) but it really got me obsessed after that nasty «compliment» (aka «remark») of hers…
People can be jealous, cruel… even those we think they are «friends».
I put on weight today ( a lot now) due to M.E. basically (lack of exercise does not help). And I don’t give a flying fuck, I learned the hard way to accept myself, my «chubby self» or «skinny one»…
Take care xxx
Alex
It’s so true, that these comments are not only hurtful, but can destroy one’s self-image so much and lead to serious health-problems.
So much pressure we are under regarding our body images….
I too put on weight these days, and much more than I’ve ever done before. But it’s the least of my problems, really. So let’s not give a fuck!! 😀
Take care Alex, and big hugs!
Den der kroppssnerkinga irriterer meg, uansett om det er damer med dramatiske kurver eller damer med mer kantete kropp som hetset.
Hvorfor egentlig å bry seg om hvilken str Marilyn brukte? Hva med og rett og slett bare innse og godta at hun var (og damerne med kropp som henne) er en dramatisk kurvet kvinne?
Da jeg så bildet tenkte jeg ikke egentlig på at det mest betydningsfulle her var hvilken størrelse hun var, men at vi må stoppe opp og tenke litt over det at stadig mer av det som blir pushet på oss som «skjønnhetsidealet» er en utmagret kvinne som ikke spiser og hvor målet tydeligvis er å bli tynnetst mulig.
Det er så mye urealistisk og direkte usunt som presenteres som «vakkert» at helt vanlige damer med vanlige former får inntrykk av at de er uattraktive, siden de ikke ser ut som det som presenteres som «vakkert» per i dag.
Så dette var ingen hetsing mot Marilyn i hvertfall, og ikke ment som noen hetsing mot mer kantete kvinner heller, men en kommentar om at Marilyn var faktisk SUPERVAKKER.og at hun kanskje er et mye bedre forbilde en halvt ihjelsulta modeller…
Nei, hun er egentlig ikke det, pga timeglassfiguren er et like håpløst ideal som dagens oppbuffede kroppsideal er.
Hvorfor skal ikke kvinner få være som vi er? Hvorfor skal kvinnekroppen objektiviseres?