En kopp buljong og å klemme en anestesilege

17

Ja, denne merkelige tittelen kan altså oppsummere det siste døgnet for min del kan du si. 🙂

Nå sitter jeg trygt plantet her hjemme i sofaen og oppdaterer iDingser, etter ganske nøyaktig 2 døgn på sykehuset. Egentlig hadde jeg planer om å dra hjem i går, men å sovne av utmattelse mens man snakker med legen var visst ikke noe godt argument for det.

Alt er fint dog. Undersøkelsen gikk bra og ingen skumle ting funnet. Dog ble det ikke den undersøkelsen de egentlig skulle gjøre, men det var dårlig planlegging fra sykehuset side. (FYY!) Uansett – ingen mistanker om at det spiller noen rolle.

Det tøffeste var faktisk forberedelsene til en slik mageundersøkelse – fastende skulle de ha meg i et helt døgn blant annet. Jeg prøvde å forklare dem at å sette premenstruelle kvinner med hodepine og stort behov for sjokolade på faste ikke var det smarteste i verden, men da bare lo de og puttet i meg noe mer beroligende. Merkelige mennesker. (Jeg tror i hvertfall det var sånn det foregikk, men hukommelsen min tok kvelden en gang for 1,5 døgn siden, så jeg er ikke helt sikker.)

Men buljong kunne jeg få, jeg som ikke drikker buljong engang. Det hører til i supper og mat, ikke som drikke, spør du meg. Dog, i forgårs kveld må jeg si det var det beste jeg noen sinne hadde smakt. Og så er det så rart med det at sultfølelsen forsvinner jo etterhvert og man blir bare slappere og slappere og dårligere og dårligere.

Og vet dere!! Det viste seg at min nabo på ME-posten var en hyggelig dame jeg hadde mailet med fra før og kjente litt til fra «nett-verdenen», så koselig! Vi fikk tid til en liten prat også, veldig glad for det. 🙂

Så var det denne grønnkledde da, som kom med en plastboks full av mystiske sprøyter med innhold som han pumpet inn i meg før undersøkelsen og dermed forsvant jeg ned i et sort hull (hvor blir det av bevisstheten da? noen som vet?) og kom ikke tilbake igjen før etter at undersøkelsen var over. Skjønt, jeg mener å huske at jeg prøvde å ta de spennende, blå hanskene fra gastrolegen da jeg var nede på gastrolaben… Nei, det må ha vært en drøm! (Håper jeg!) Jeg våknet i hvertfall i god behold og i en salig (lykke)rus, og var utrooolig fornøyd med anestesilegen.

Så fornøyd at jeg måtte klemme på ham både lenge og vel før han fikk gå sin vei! Oh god…. *rødme*

Tror noen fikk seg en god latter på pauserommet den dagen gitt! Til mitt forsvar må det sies at han ikke bare hadde fått meg til å sove, men fjernet hodepinen min også! Det fortjener noen klemmer. <3

Jeg er nok enda ikke helt meg selv, kjennes det ut som, så jeg får vel ta dyna fatt og hvile så jeg kommer litt til hektene igjen! 😀

Send meg gjerne en anestesilege hvis dere har noen til overs da! 😉

 

Share.

About Author

17 kommentarer

  1. Godt å høre at sykehusoppholdet gikk bra, og at det er nå overstått! Anestesi og gastrolab høres ut som verdens mest fornuftigste kombinasjon! Jeg hadde nettopp en gastroopplevelse uten noe som helst form for beroligende, fy fader sier jeg bare!

    Håper du får noen dager hjemme med lading av batterier nå *klem*

  2. Godt å høre at du har overlevd 😉 Er det ikke deilig å være litt dopa..? Bedøve alle symptomer en stund, og få litt ekstra godt humør 😉 Beste jeg også har opplevd når jeg har vært på gastro!

    • Jooo, den tiden like etter anestesien hvor jeg var helt smertefri og godt neddopa var jeg jo overlykkelig! 😀

      Men samtidig føler jeg meg alltid ukomfortabel med å «miste meg selv» på den måten – det er som om en del av bevisstheten vet at «dette er ikke riktig» og prøver å kjempe litt i mot.

      Og så fikk jeg en skikkelig hangover etterpå hehe.

      Men at det var riktig for meg å få anestesi i forbindelse med gastro er jeg ikke i tvil om!

      • Kan tenke meg at det er ekkelt! Har faktisk litt angst for det. Har jo hørt skrekkhistorier om de som er ved bevissthet, men ikke klarer å si fra, siden de er «lammet». Har ikke vært helt borte selv, bare smertestillende og beroligende.
        De skulle prøve uten på meg første gang. Jeg sa at det er ikke vits i, for jeg brekker meg bare av å pusse bakerste tenna. Men jo da, det skulle prøves, og jeg fikk helt hetta, sinnsykt jævlig! De skjønte fort at det var bare å dope…

    • Jaaa!! 😀 Legene og sykepleierne på ME-posten har virkelig klart å bedre sykehusangsten min betraktelig kan du si! Mannen kommenterte det også, hvor stor forskjell det var på den måten vi ble møtt på der og andre steder. Tipper han egentlig er litt lei av å krangle med helsepersonell på mine vegne.. 😉

  3. Åååå, husker en anestesilege som sang til meg og vips! Så var veneflonen på plass. Da hadde sykepleierne prøvd 3 ganger uten hell. Deilig å få den på plass. Da blei det GO`KleMmmm ja! 🙂
    Så mange flinke sånne leger Go`legene! Hihi 🙂

    Deilig at du er trygt hjemme igjen og at de ikke fant noe skummelt! God bedring snuppa! 🙂 <3

  4. Godt å høre at det gikk bra og at du slapp være til stede når gastofolka var i sving! Send meg gjerne oppskriften på coctailen du brukte, skal i ilden i november 😉

    Fortsatt god bedring! 🙂

    ella

    • Takk for hilsen!

      Er jaggu ikke sikker på om jeg kan sende deg noen oppskrift, for jeg husker så lite av hva som ble sagt og hva som skjedde fordi jeg var så sliten. Tror nok det er best at det blir laget en «cocktail» basert på en individuell vurdering! 😀

      Lykke til i november!!

  5. Ha,ha ,ha- ikke noe å grue seg for med andre ord 🙂 herlig tekst , SerendipityCat 😀 ! Ønsker deg og dine en superfin helg med masse deilig,livgivende hvile <3

    *klem*,
    Lilljekonvall

Leave A Reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.