Det er så mye jeg har lyst til å dele og skrive om i disse dager, men hverken tid eller krefter strekker til.
Men før jeg finner senga nå, vil jeg bare fortelle en liten solskinnshistorie fra dagens legebesøk. Ja, på tross av alt som har vært sagt og skrevet om helsevesenets dårlige oppfølging av ME-pasientene i det siste, så finnes det da også lyspunkter.
Da jeg kom inn på kontoret til min faste lege i dag, var det første hun gjorde å hente frem et kort hun hadde stående i hylla si. Det var kortet jeg lagde til henne og sendte da vi var på høstferie, og det hun sa gjorde meg virkelig glad! Jeg husker det ikke ordrett, men hun sa at hun ble så glad for å få det kortet, med bilder av en lykkelig Cathrine som klarte å komme seg på høstferie med familien, for det er virkelig positivt at vi som leger også får se toppene, får se det som er positivt!
~ Legen hadde kortet mitt i hylla si! ~
Så snakket vi litt om dette at noen ganger kan det kanskje være vanskelig for pasientene å fortelle om det som går bra og det som er positivt i livet som syk, fordi man er redd for at det som er vanskelig og negativt da ikke skal bli tatt like mye på alvor. Kanskje det at jeg klarte å reise på høstferie ville skapt tvil hos en lege som ikke kjente meg godt for eksempel.
Det handler mye om tillit og å få til et godt partnerskap mellom lege og pasient. Jeg er så heldig å ha en lege som jeg stoler 100% på, som har fulgt meg i flere år helt siden jeg ble syk, og som ser og anerkjenner både min sykdom og mine problemer, mitt engasjement for å bli frisk, og også det at jeg klarer å ha topper og lyspunkter – jeg er ikke min sykdom hele tiden!
En annen ting vi snakket mye om (det ble en litt lang legetime!) var selvfølgelig Rituximab-studien og veien videre der. Det var veldig artig å oppdage at hun hadde virkelig satt seg inn i dette. Hun hadde sett meg på TV også, og berømmet meg for å stille opp og stå på i denne saken.
Hun mente hypotesen om at ME kan være en autoimmun sykdom var svært interessant, og selv om hun ikke kunne tilby meg noen medisiner eller behandling mot dette enda (det ville jo være ganske uetisk å begynne å tildele meg slikt for eksperimentering nå..) så var hun klinkende klar på at i mangel av en kur så måtte legene i hvertfall hjelpe, pleie og lindre så godt som mulig innenfor de rammene de hadde per i dag! Rett og slett drive symptombehandling i alle fall.
Boken til Jørgen Jelstad – De bortgjemte – skulle hun definitivt kjøpe så snart som mulig! 🙂 Da jeg var på vei ut av legekontoret sa hun også at hun fulgte med på en veldig bra blogg skrevet av en lege og ME-pasient, ja en som het Maria var det visst som skrev den…. Dere vet jo hvem hun mener! 😀
Jeg gikk ut fra den legetimen med hevet hode og et stort smil! 🙂
~ Dagens fornøyde – med leopardjakke og høststøvletter ~
Alt i alt – jeg er superfornøyd med min lege, selv om hun ikke kan utføre mirakler… Det eneste negative med henne er at hun ikke er en vanlig fastlege, men jobber på det private legesenteret Aleris og dermed koster en del. Men med den hjelpen, servicen, oppfølgingen og vennligheten jeg møtes med der, så er hun verdt hver eneste krone.
17 kommentarer
Så utrolig koselig innlegg å lese! YEY for bra leger! Og ikke minst så hyggelig å høre at du har vært på høstferie siden sist jeg tittet innom (lite blogging og bloggfølging på meg om dagen) 😀 «…fortelle om det som går bra og det som er positivt i livet som syk, fordi man er redd for at det som er vanskelig og negativt da ikke skal bli tatt like mye på alvor. » TAKK for denne setningen! Denne har jeg virkelig letet etter! Jeg har ikke visst hvorfor/hvordan jeg kunne formulere denne følelsen før akkurat nå <3 (Gjør det noe om jeg låner noen av ordene enten til Facebook eller bloggen min?)
Ja, den innsikten er viktig tror jeg! 🙂
Du må gjerne sitere meg i bloggen din med link/henvisning hit. Det er bare hyggelig! Bare spør hvis du lurer på noe.
PS: Linker selvfølgelig til deg 🙂
Hehe, legen min sa akkurat det samme 🙂 Ville se at jeg var blid og smilte, og at jeg hadde mine bra stunder.. At alt ikke var bånn hele tiden.
Er jo ikke det jeg forventer å høre fra en lege, og ja, jeg ville fryktet at legen trodde jeg faket smertene dersom jeg smilte bittelitt en dag..
Men nå har legen sagt ifra til meg at det er greit å ha fine stunder, selv hos legen… 😉
Det er jo veldig synd at man er så redd for å ikke bli trodd på at man virkelig er syk, at man nesten ikke tør vise at livet også har bra stunder!
Godt å ha en lege det går an å kommunisere med på en så god måte at man kan legge den frykten til side. 🙂
Så nydelig du er på bildet! Og fin kåpe da, hallo! Sånn vil jeg også ha 😀
Jeg føler meg så heldig som har en fastlege som forstår ME. Ikke vil han anbefale kognitiv behandling før han evt. ser at jeg trenger det, eller jeg spør om det selv, men så har han til og med ymtet frempå om at Lillestrømklinikken kan være et alternativ. Hurra for ham, og for legen din, og alle andre leger som er hjelpsomme og uten fordommer! 🙂 Jeg håper så inderlig at flere leger nå endrer synet sitt på ME, så andre kan få den samme gode støtten som du og jeg får.
Tusen takk Ida! 🙂
Ja, har man funnet en slik fastlege så må man holde godt på den personen! 🙂
Forhåpentligvis blir det flere og flere leger som lærer mer om denne sykdommen og all forskningen som finnes, slik at pasientene slipper å slite med å få hjelp.
Dette var veldig godt å lese, både at du har en flott fastlege, som satte pris på kortet og som også verdsetter at du viser fram de gode dagene. Jeg har også hatt min fastlege gjennom hele sykdommen, dvs, 20 år, og han har stått last og brast. Nå er jeg ikke så sikker på hvor mye han har lest om rituximab, men han svarte på sms og sa det som skjedde nå var spennende. Jeg skal til ham i morgen, og får da høre hva han sier:) Han har i 20 år vært sikker på at jeg har en fysisk sykdom, alltid trodd meg, full tillit. Det har ALT å si når man er så syk og sårbar! Skjønner godt at du betaler litt ekstra for å få det du har med din fastlege!
Det er helt sant Kjersti, tillit mellom lege og pasient er veldig viktig!
Vi blir jo veldig, veldig sårbare når vi blir syke. Det er ikke til å komme i bort fra. Kanskje det ikke er alle leger som tenker like godt over det?
Synes det er helt knall å høre at du kan skikke legen en sms og få svar – det er god kommunikasjon! 😀
Fastlegen min ringte meg faktisk i dag for å uttrykke glede over funnene, og for at vi nå endelig kunne begynne å bli tatt på alvor, og lurte på om jeg ikke kunne komme på time på fredag for å prate litt og ta noen blodprøver!;) Jeg er faktisk blitt superglad i fastlegen min, mer engasjert, hjelpsomt, positivt og empatisk (uten å bli klissete) menneske skal du lete lenge etter! Hurra for sånne!:)
Dette kommentarfeltet blir jeg jo bare mer og mer oppløftet av å lese! 😀 Så godt å høre at dere har leger som følger opp!!
Ja, det er lov å bli superglad i legen sin! 😀 Hurra!!!
Hyggelig å lese om ditt legebesøk. Jeg tenke at det er godt for legen å se våre resurser i alt elende som vi sitter i. Min lege spør meg hver eneste gang om Tyrkia. Vi har leilighet i Tyrkia, som vi kjøpte når jeg var i arbeide. Jeg tenker at vi langtidsske kan fortelle mye om livsgled mitt i alt. Men jeg skjønner at ikke alle tørr å si noe positivt til legen når de er redd for å ikke bli trodd. Jeg pleier å gi min lege skriv om ny forskning på forskjellige ting, for eksempel ME. Å lære meg nye ting vekker opp livsgleden hos meg
Det er vi pasienter som er inspirasjon for legene. Det er hos oss som de får se om behandlingen virker eller om vi finner andre ting som virker. Vi vekker også tanker hos legene, som de får fundere videre på.
Ibland har jeg printet ut noen side fra min blogg, og jeg forteller ham at han har en kollega med ME som har mye civil courage. Det er Maria som har bloggen Marias Metode. 😉
Jeg forteller om hva hun gjør og hva jeg selv gjør og da svarer han at det er «bra at noen rør om i grytan». Jeg tolker det også at jeg rør om i grytan i kontakt med ham og han synes det er bra.
Jeg tenker på hva jeg leste igår på kronikken til Jørgen Jelstad på Dagbladet. Det ser ut til å blåse harde vinder for de leger som har tatt ME på alvor. Jeg tror de trenger vår kjærlighet, hvis det så er et litet postkort. Jeg har arbeidet tett på leger i flere år og når de fikk et postkort eller en dikt fra en pasient var de veldig glade. Det betyr så mye!
Kanskje det er viktig å fortelle legen om det man gjør som er positivt for å få en god dialog om ressurser ja. Det tror jeg også.
Jeg tror så absolutt du «rør om i grytan», du er oppdatert, reflektert og ikke redd for å si din mening. Veldig bra! 😀 Det må jo være inspirerende og lærerikt for legene også, hvis de åpner opp for å kunne ta i mot kunnskap fra pasientene og ikke bare være den allmektige legen som sitter på sin høye hest.
Jeg tenker at det uansett kan være litt frustrerende for legene å ha kronikere som pasienter – vi er jo vanskelige å hjelpe noen ganger, og det er ikke noe tilfredsstillende hverken som lege eller pasient. Kanskje man er mer avhengig av å både kunne vise den lyse og den mørke sida da, for at alt ikke skal se nyttesløst ut?
Vi får fortsette å gi oppmuntringer til de legene som gjør en god jobb for oss! 🙂
Hei. Så hyggelig å høre at du er fornøyd med oppfølgingen du får hos Aleris! Dette er motiverende lesning for våre leger. Mvh Andreas Bakke, markedssjef i Aleris
Hei Andreas!
Så morsomt at du har funnet frem hit! 🙂 Takk for det arbeidet dere gjør på Aleris, og for at dere gjør det til en fornøyelse å være kunde der.
Rørende post! Hurra for empatiske leger!
😀 Jaaa!!