Skikkelig sur kjerring i tårnet

27

Jeg bruker å si at om jeg ikke er på nett, så er det enten fordi jeg er i såpass bra form at jeg orker å gjøre noe annet, eller fordi jeg er så dårlig at jeg ikke klarer.

I det siste, vel.. det har definitivt vært fordi jeg er for dårlig. Men siden jeg har et litt lysere øyeblikk akkurat nå tenkte jeg å fortelle dere hvorfor jeg har vært en sur kjerring i det siste.

Dere vet, når man er så overfølsom for lys og lyd at man bare må ligge på soverommet, når man går med ørepropper hele dagen fordi selv den svakeste susing og bakgrunnsstøy er som å sitte i en tørketrommel, og når man er så dårlig at man ikke klarer ta i mot besøk av hjemmesykepleien og kommuniserer med mannen på sms – selv om han sitter på stua – fordi man ikke orker snakke… da er det kjipt.

Og i en sånn situasjon kan alle ekstrabelastninger bli kjempestore tuer som velter alle lass.

Derfor passet det ekstremt dårlig da en fikse-og-ordne-fyr i sameiet begynte å mase om å komme hit med noen som skulle gjennom vår leilighet for å komme seg ut på balkongen og opp på taket, hvor det visstnok (ikke i vår leilighet) hadde vært en taklekkasje.

Han hadde prøvd å ringe meg flere ganger fra skjult nummer, som jeg aldri svarer på, for hvem orker vel telefonsamtaler man ikke ha. Men til slutt hadde han vett nok til å sende en e-post. (Jeg leser dem, men svarer kun i gode perioder.)

På spørsmål om vår leilighet var den eneste muligheten de hadde til å komme seg opp dit fikk jeg et klart svar om at ja, det var nok dessverre det. (Husk dette!)

Ok vel, da har jeg ikke noe annet valg. Så jeg må gjøre det jeg kan for å skrinlegge alle andre avtaler for å ha krefter til å ha folk inn i leiligheten.

Så jeg måtte til og forklare, og vet du hva? Jeg synes det er dritkjipt å måtte legge ut til fremmede folk om min helsetilstand når jeg ikke har valgt det selv. Noe som kanskje er ironisk, i og med at jeg skriver om det på blogg innimellom (deler i alle fall), men det handler vel litt om å bevare den siste, lille rest av verdighet eller noe.

I mailen valgte jeg derfor å være veldig tydelig på hvor dårlig jeg var, og at det ikke var aktuelt at noen kom inn i vår leilighet uten at vi på forhånd hadde avtalt:

– Når de skulle komme.

– Hvor lenge de skulle være og hva jeg eventuelt måtte bidra med. (Spørsmål etc.)

– Hva som skulle gjøres. (For det er faktisk ekstremt viktig for meg å kunne forberede meg på om arbeidsfolk skal inn og ut her i 2 timer, eller om de skal være her i 10 minutter).

Og dessuten: Hvis de skal utføre arbeid på taket som medfører mye støy, så må det varsles slik at vi kan vurdere å få flyttet meg på hotell i det tidsrommet, da jeg ikke tåler det.

Joda, han uttrykte forståelse for dette, og de skulle prøve å ta hensyn til min helsetilstand.

Men det var noe som skurret her, så jeg fikk mannen min til å love at han skulle være hjemme og ta i mot disse folkene.

Så møtte mannen min denne personen tilfeldig i gangen. Og vet dere hva? Vår leilighet er faktisk ikke bare den eneste utgangen til taket. Det går an å komme ut på taket dit de skulle fra naboens leilighet også! Men han fyren hadde ikke så lyst til å gå gjennom der, «for han hadde ikke så god tone med naboene»!

Da mannen kom hjem og fortalte dette ble jeg ikke bare sur. Jeg ble rasende.

For det JEG hører er: «Jada, jeg leste i mailen din at du er så syk at det er vanskelig for deg med folk i leiligheten, men det bryr jeg meg ikke noe om, for jeg har ikke lyst til å snakke med naboene dine. Det er mye lettere å plage deg som «bare er hjemme» hele tiden.»

Det er det jeg hører. Og det er ikke første gangen jeg «hører» denne beskjeden. Men vet du hva? Hvis det er SÅ lite viktig det jeg sier, hvis budskapet mitt om at jeg kan bli sykere av å ha folk inn og ut her, hvis det bare kan ignoreres fordi du ikke synes du har noen god tone med de to voksne, friske, hjemmearbeidende naboene mine?

Da kan du gå og ta deg en bolle, for i denne leiligheten slipper du i alle fall ikke inn.

Så da personen uten varsel sto og banket på døra her på mandag, tydeligvis med noen takfolk på slep (jeg hører dere nok!) så kunne det ikke i min villeste fantasi falle meg inn å åpne døra. Selv om jeg hadde klart å reise meg.

I tillegg har denne personen frekkhet nok til å ringe og få mannen min til å komme hjem fra jobb, for å slippe dem inn i vår leilighet.

Ti minutter senere fant de en luke ut på taket i fellesboden. Fint for dem.

Han kan bare håpe at jeg ikke treffer på ham med det første.

Sur kjerring, over og ut.

~ Illustrasjonsbilde av arbeid på tak. Ikke vårt! ~

 

Share.

About Author

27 kommentarer

  1. er det ikke sånn folf flest er – bryr seg mest om sine egne komfortsoner. Og selv om de sier de forstår, så gjør de sjelden det når de ikke har opplevd noe lignede selv.
    Hurra for sure nabokjerringer, sier jeg! Og hurra for deg, gleder meg over postene dine, jeg 🙂

    • 😀 Fint at du liker dem!

      Synes det er litt rart at det skal være så vanskelig å ta hensyn, spesielt når man får det skrevet ut i klartekst. Men sånn er vel en del folk, de velger hva de vil høre på…

  2. Applaus til deg 😉

    Håper noen har lekset opp der med han..
    Eneste veien liksom.. Var vel den enkleste veien det var, for han..

    Diger forsiktig stille klem 🙂

  3. Skjønner deg enormt godt 🙁
    Hadde litt samme opplevelsen da vaktmesteren i bygården ringte meg 3-4 ganger om dagen i noen uker fordi de måtte få tak i nøkkelen til boden min siden det var der hovedkrana til hele bygget var. Og jeg var sengeliggende og kunne hverken åpne døra eller levere nøkkel. Da de endelig hadde fått tak i den ringte hun atter 3-4 ganger om dagen til jeg var bra nok til å ta telefonen og be henne legge den i postkassa. DET hadde hun ikke tenkt på selv nei :-/
    Blah! Bygårder og lignende asså!

    Synes du er tøff jeg 😀

  4. Omtanke? For en som er syk? Fra en som #hadde arbeid å gjøre og ingen god tone med naboen»? Glem akkurat det da. For de forstår ikke annet enn seg selv.

    Håper du får en god periode og ikke slit deg ut.

    Ha en fin fredag 🙂

  5. Veldig bra at du satte grenser, og jeg skjønner din opplevelse av deres frekkhet. Men at du skriver en liste over hvilke hensyn de må ta, og så kjører de over deg som en bulldoser, er intet mindre enn frekt. Likevel skriver du utrolig morsomt, jeg lo så jeg skrek på setningen om at de ringte på døra mandag og den «Jeg hørter dere nok», haha. De må hate naboene dine ekstremt høyt for å ville trenge seg på deg, makan til frekkehetens nådegave, og manglende forståelse for en som er alvorlig syk!

  6. Hei, jeg må bare si meg helt enig med Mormors kommentar, det skulle vært sånn trykk på «liker».
    Glem omsorg og forståelse fra de som har arbeid å gjøre. Min erfaring etter 3 år i nytt hus, med masse feil som måtte utbedres. Og jeg forstår hvor fælt det føles å måtte forklare til fremmede om sin helse, og siden det heller ( som oftes) ikke hjelper kan man bare la være.
    Gi han en bolle med pepper når du treffer han og stå på ! Over og ut.

  7. Enig med alle over, og må si meg takknemlig for at jeg bor i enebolig «i skogen». Du skriver så morsomt, og jeg må innrømme at jeg morer meg når jeg leser slike innlegg fra deg – jeg satser på at det er meningen 😉

    God bedring til deg, Cath, håper du får en roligere periode etter alt det spennende som skjedde for en stund siden.

  8. Folk aner ikke hvilken betydning det har for en som er dårlig. Bare det surret som var fram og tilbake med epost, meldinger osv er nok til å holde den syke i syk tilstand enda lenger.

    Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver, tror at vi fungerer ganske likt på mange områder. Jeg har samme forhold til nett/pc som deg. Det hender til og med at jeg skriver med solbriller på. DET ser smart ut, det!

    Ønsker deg en fredfull helg med smil i.

    • Nettopp. Folk aner virkelig ikke at noe så «lite» som en telefonsamtale, en mail eller sånt kan være nok til å virkelig, virkelig ikke bare ødelegge en hel dag, men få meg til å vri meg i feber og smertekramper senere hvis jeg overanstrenger meg.

      Det er mye lettere for meg å skrive «ut» – for eksempel bare friskrive på blogg – enn det er å skulle respondere på noe folk spør om, forholde meg til mange spørsmål i en mail etc.

      Hehe, vi er nok to som ligger her med solbriller og ørepropper foran PCen noen ganger (vel, to.. sikker flere også!). Men når det er det eneste sosiale man har på mange dager så.. Hjelpe meg. Burde nesten tatt bilde av det.

      Riktig god helg til deg også!!

  9. En del tror også at det å skrive er vanskelig, men for noen av oss er skriving en naturlig uttrykksmåte som ikke kommer på toppen av alt annet, men som bare er nødvendig å gjøre.

  10. *klapp på skulderen til deg*

    Vet du, syns ikke du er noe sur kjerring jeg… Overhodet ikke!
    Jeg vil heller kalle han naboen din for respektløs og egoistisk!

    » Åh, du er syk.. Huff det var trist, men egentlig driter jeg i det fordi det sparer meg en liten samtale med noen jeg ikke har en så god tone med ( som sikkert på et tidligere tidspunkt har fortalt denne fyren at han ikke er den ENESTE i verden) Derfor tenkte jeg at å plage deg som bare er litt ME syk var bedre »

    Dustefyr! Og flinke deg.
    Sett grenser og ikke la noen tråkke deg på nesa.Heier på deg 🙂

  11. Stor «high five» til deg! 🙂
    Det hadde rablet fullstendig for meg hvis jeg hadde oppdaget at noen behandlet meg så respektløst.

    • Takk!
      Jeg følte jo at det var veldig respektløst, men alt de sa og gjorde var på en måte rettet slik at JEG skulle føle at det var JEG som var vrang og vanskelig.

      Så det rablet nok litt for meg, og det å nekte å lukke opp da de kom uten forvarsel var min måte å si NOK på.

  12. Ja, denne naboen kan virkelig gå å ta seg en bolle! Klart man blir razende!!! Ditt sinne er berettiget! BRA du sa ifra og retter sinne ditt det skal! Kjempebra!

Leave A Reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.