Et Juletreeventyr

16

20111218-193118.jpg

Det var en gang en dame som var helt gal etter juletrær. Faktisk var hun så glad i å pynte juletreet at hun ble helt salig hver gang det kom juletre i hus, selv om det betød at hun måtte klatre opp og ned gardintrappa veldig mange ganger på en dag.

For damen bodde sammen med sin mann i en leilighet der det var stort og romslig under taket, og med slike forhold kunne man jo ikke ha en liten busk av et juletre! Nei, det måtte være et skikkelig juletre.

Likevel hadde damen og mannen bestemt seg for at i år skulle de ikke ha så stort juletre. Det var jo mye arbeid med det, og ut skulle det jo igjen også.

Lille Sprell hørte også med til familien, selv om hun var litt til og fra. Hun likte også juletrær, men var mest opptatt av å få sitt eget. Og det skulle være bittelite.

Så der den ene tenkte på store trær og den andre tenkte på bittesmå trær dro de tre avgårde ut i vinterdagen for å finne passende juletrær – ett stort og ett bittesmått.

Et bittelite juletre gikk det greit å finne – slike kan bæres i en pose og Lille Sprell var da fornøyd. (Og ferdig med konsentrasjonen for den dagen.)

Men damen og mannen måtte jo også ha et tre, så de gikk til juletremannen ved parken. ”God dag, god dag, ” sa juletremannen. Og så kikket de seg om lenge og vel, mens Lille Sprell sprellet rundt og var nok å holde styr på.

Det var korte juletrær og lange juletrær og tette juletrær og juletrær med grønne nåler så langt øyet rakk, og til slutt ble visst både mannen og damen ganske svimmel.  Ikke fant de ut hvilket et som var penest, og ikke fant de ut hvilket som var passe stort.

Men til slutt fant de et tre, med hjelp fra juletremannen og det var alle enige om at det var nok det flotteste juletreet de noen sinne hadde sett! Og ikke så alftor stort heller!

Ja, det var faktisk så flott og passe stort at de ble stoppet på gata på vei hjem av folk som ville spørre hvor de hadde kjøpt det fine juletreet.

Og mannen bar og bar og bar, og damen tuslet etter og forsøkte å holde orden på Lille Sprell så hun ikke skulle sprelle seg fast i juletreet eller ut i veien. Og opp fem etasjer uten heis i en svingete trapp er ingen spøk med et juletre, men mannen klarte brasene.

Treet kom i hus det, og etter en stund da de alle hadde fått igjen pusten bestemte de seg for å se nærmere på dette treet. «Litt for tykk stamme,» mente mannen, og det ble hogget til i enden for å passe i juletrefoten. Et par grener ble saget av. Så kom tiden for å reise juletreet fra gulvet, og da fikk de seg et sjokk alle tre gitt.

For der damen og mannen mente at i år hadde de faktisk ikke tatt i så veldig med størrelsen på juletreet, ja der tok de sannelig feil.

For aldri før (og aldri siden!) hadde de hatt et så høyt juletre inne i stua! Det strakte seg helt fra gulvet og litt lenger enn opp til taket…

Damen måpte og fikk nesten kink i nakken av å se hvor høyt det var, Lille Sprell mente det var så høyt at det nesten var skummelt og mannen bare lo og lo.

Med litt stussing av toppen – fra en altfor kort gardintrapp – fikk de lirket inn julestjerna mellom taket og treet i alle fall. Både langkost og andre instrumenter måtte deretter tas i bruk for å få heist pynt opp på toppen av treet – for dit var det ingen som rakk!

cathrine-og-juletreet-2011

Cathrine og juletreet i 2011….

Hvor gangsynet til damen og mannen ble av denne dagen er det ingen som vet. Lille Sprell brukte kun få minutter på å pynte sitt miniatyrjuletre. Damen ble sist sett med favnen full av kuler på vei opp gardintrappa, og gir hun ikke lyd fra seg snart så kan det godt være at hun sitter fast i toppen av et tre. 😉

Og snipp, snapp, snute – så var denne dagen ute.

Share.

About Author

16 kommentarer

  1. Herligste juletrehistorien jeg har lest!

    Minstemor har kunstig, (rosa!) juletre som varer fra år til år.
    Vi andre har sikra oss juletre fra det lokale utsalget i år. Kjørte en km, parkerte like ved juletremannen, og fant ganske raskt en fint tre.
    Nå «ligger» treet i garasjen, ferdig spylt. (Vi vil nemlig ikke ha absolutt alle smykryp inn…)
    Nissemora i huset gleder seg til å pynte treet mens ungene fremdeles er på skolen, og før de har fått juleferie. (Dvs. jeg har ikke mange dagene på meg…..!)

    • Æææh, vi burde vel kanskje også ha spylt vårt. Vil jo ikke ha småkryp! :-S

      Du er som meg, vil helst pynte treet i fred. Jeg har prøvd å pynte det sammen med barn, men det er ikke noen stor suksess synes jeg.

  2. Nå ender jo alle eventyr godt – så damen rekker nok å komme ned fra gardintrappen inni det høye treet før julaften ringes inn!

    Takk for god historie – når hjertet og lysten får bestemme, minskes dømmekraften, kanskje 🙂

    God pynting!

  3. Haha, rett og slett vidunderlig historie! Her har vi også fått noen sjokk på feilvurderinger av lengden.) Godt å lese og særlig fordi det betyr at du har litt krefter, og når du kanskje til og med sitter i toppen av treet, hehe, fornøyelig rett og slett.)

  4. Åh!
    Nydelig historie, og morsom(!), den rørt meg veldig!
    Håper på flere bilder av treet etterhvert. Det så veldig pent ut nemlig! 🙂
    Ser ut til at det «blir jul alikevel» også i år!
    Stooor AdventsKleMmmm <3

    • 😀
      Det kommer nok flere bilder, må bare få litt rydde- og vaskehjelp først. Det blir mye ROT av å pynte til jul gitt!

      Men jul blir det nok ja, vi satser på det! 😀

      Stor klem tilbake!!

  5. Pingback: Kjære bloggvenner og andre nettvenner: God Jul!! | ~SerendipityCat~

Leave A Reply