De fleste runway-modeller har en BMI som tilsier at de er anorektiske.
For 20 år siden veide den gjennomsnittlige fashion-modellen 8% mindre enn den gjennomsnittlige kvinne. I dag veier modellen 23% mindre.
50% av kvinner bruker størrelse 40 eller større i klær, mens mange butikker bare fører størrelser fra 40 og nedover.
Bilde og utsagn er henter fra denne artikkelen i Daily Mail Online.
‘Twenty years ago the average fashion model weighed 8% less than the average woman. Today, she weighs 23% less.’
17 kommentarer
Dette er et problem på flere nivåer. Det handler ikke bare om at modellene er tynne, men også at en større andel av befolkningen er overvektige. Dermed blir skillet enda større. Jeg skulle ønske de ville bruke normale kropper i reklame, verken anorektiske eller overvektige. Ingen av tilstandene er noe å strebe etter.
Nettopp, det kan selvfølgelig gå for langt begge veier.
Normalvektige kropper er dessverre fortsatt en mangelvare i media og reklame. 🙁
Men er det en mangelvare pga mangel på normalvektige modeller, eller etterspørselen etter disse? Jeg tipper nummer to.. desverre.
Har ikke designerne et ansvar her? Det måtte jo være mye mer utfordrende og realistisk å designe klær til vanlige mennesker? De «spøkelsene» som går som roboter på catwalken burde vært helt ute…
Dette er et miljø det burde vært ryddet opp i for lenge siden.
Jeg skjønner ikke helt hvordan det kan ha blitt så ille… Men heldigvis er det jo enkelte gode tendenser, slik som Vogue som hadde en serie med større damer for ikke så lenge siden.
Dette er eit problem for fleire enn dei supertynne og tjukke. Den tida eg var lærar i vidaregåande, såg eg kor mange som sleit. Og det er stadig fleire gutar som får problem. Er først tankane blitt frokvakla med eit galt kroppsbilete, er det frykteleg vanskeleg å koma u av uføret.
Ja, når det først setter seg i tankene på folk så er det som gift dette her. En evig usikkerhet, et tankejag uten like. Det er forferdelig at vi skal bruke så mange krefter på å stresse over hva vi veier egentlig.
Om det skal designes og vises klær, bør det være klær som er brukbare.
Man kan da ikke være klesstativ! for egosentriske designere.
Huff 🙁
Og hva skal unge tro?
Nei frem for kropper som er formfullendte og naturlige 🙂
Ha en fin søndag 🙂
Helt enig med deg Mormor! 🙂 Håper du har hatt en fin søndag.
Et stort og voksende samfunnsproblem i en tid hvor behovet for perfeksjonisme øker og grenser er til for å overskrides. I fashion og design-land går business og kunst ofte hånd i hånd. Det skal være nyskapende, grensesprengende, ekstremt og eksklusivt for en liten elite, (med penger som betaler for festen…) fortrinnsvis kvinner i str 34/36. Forretningsideen er forlengst adoptert av de store kleskjedene som selger «drømmen», livsstilen med stor L og behovene vi ikke visste vi hadde- som varm hvetebrød…!
Det er hovedsakelig vi kvinner som blir rammet av dette regimet, dessverre. Vi som tilhører de de 50 prosentene som bruker 40 + og som kanskje, av og til, beskjemmet, må søke over i butikkenes BB (big-is-beautiful) avdelinger…(her er det et åpenlyst størrelses-apartheid. ute og går…Normal = 40 minus eller du sitter igjen med Svarteper = 40 pluss dvs «Big is beautiful) Jeg føler meg hverken «big» hodet eller kroppen jeg..!. Og nekter å la meg definere av kyniske forretningplaner eller hippe spinn-doctors 😉 ..
Markedsføring er også BB (Big business). Reklamebransjen holder liv i klesbransjen og vis-versa. Ikke bare har BMI på modellene gått ned, men også retusjeringsverktøyene er blitt tatt flittig i bruk i nær sagt en hver sammenheng. Avstanden mellom «den virkelige verden» og idealene blir bare større og større. Dessverre blir mange syke av det…
Jeg synes også avstanden mellom idealene og det som er oppnåelig for den vanlige person blir større og større. Kanskje er det fordi vi også eksponeres for mer, nå som vi er «always online»? Og ikke bare det, men med filmer, serier etc. etc. Lettere å påvirke med mange kanaler..
Dette er et tema som er vanskelig å «ta i». For her sammenrøres butikk og helse så det holder , det blir ugjennomtrengelig.
Og det blir krevende å sile informasjonen. Det blir rett og slett «to much»!
Størrelsene på klær er endret, har jeg lest et sted. Det som er 40 nå var 38 eller kanskje til og med 36 for et par tiår siden.
Skulle ønske vi ikke var så smalsporede her. Er ikke så sikker på at det er helsefremmende heller, å streve med å kvitte seg med noen få ekstra kilo, for å tviholde på størrelse 38.
Nei, jeg skjønner ikke at man skal kjempe etter et tall. Men det er mange som gjør det. Flere damer er skikkelig stressa for å komme inn i den samme størrelsen de brukte før de fikk barn for eksempel. Og ikke er det fordi de mangler penger til å kjøpe større klær heller… Nei, det er et evig «jag» det her med vekta. 🙁
Det finnes ikke noe som kalles anorektisk vekt. Å være undervektig jamfør KMI (BMI) betyr ikke at en har anoreksia, jeg synes det er viktig å skille lav kroppsvekt fra sykdom fordi det ikke nødvendiggvis har en sammenheng. Ved å kalle tynne mennesker anorektikere stigmatiserer man mange.
Jeg synes det er viktigere å fokusere på hvordan kroppen virker enn hvordan den ser ut og det er en jobb som er særlig viktig i barneårene da påvirkningen er størst. I det har vi alle et ansvar, fra politisk hold til institusjoner til enkeltindivider.
Jeg er enig i at man ikke skal kalle tynne mennesker anorektikere. Mange er veldig tynne naturlig, eller av andre årsaker enn anoreksi. Da jeg havnet under en viss BMI på grunn av sykdom fikk jeg høre av legene på sykehuset at «det var en vekt som var anorektisk». Det viser at mange bruker begrepet for å omtale «sykelig lav vekt», ikke bare sykdommen.
Det er jo sant som det blir sagt av enkelte her at for de som er konstuert altfor tynn, som broren min for eksempel. eller mamma som toppen klarer å legge på seg fem kilo uansett fetekur. de vil jo havne under BMI naturlig sett…
så vet vi jo at i andre enden for de som feks trener kroppsbygning, som har egenskap til store ekslposiv musklatur, ala 100 m sprintere, fort kan havne over BMI uten at de er usunne.
ellers så er jo innlegget relevant og idealer som er – i det hele tatt…
men la oss ta ett ideal fra afrika da – jo større rumpe jo mer attraktiv…
😉 hmmm… du har ett godt poeng i denne kommentaren Cath, hvor sykdom medfører vekttap og en blir feilaktig beskyldt for å være anorektiker, ett tema der, men utenfor dette innleggets mål og mening.
Det er tragisk at den vanlige modeller på catwalken er så syltynne. Det er også feil å si at alle må ha str 38-40. Man trenger ikke være superfet for å ha større klær, ikke att litt kjøtt på beina er feil, men mange kvinner f.eks har store bryster og kan ikke ha små klær av den grunn. Det er også tragisk at man om man har str 44-46 eller større ikke kan finne hotte klær i enhver butikk. De som muligens har klær i den størrelsen har stort sett sekker å tilby. Jeg er litt stor, men jeg har former og jeg ønsker ikke å gjemme meg bort i en sekk. Jeg er kvinne og stolt av min kropp og jeg vil se pen ut. Jeg ønsker ikke gå i pose.