Vær utålmodig, menneske
Langsomt blir allting til.
Skapelsen varer evig.
Mørket ble lys og lyset ild,
og mennesket våknet en dag og sa:
Jeg vil.
Langsomt blir allting til.
Langsomt seiler vår jord mot en ukjent havn.
Ingen kan måle vår fremtid, og ingen kan gi den navn.
Men dette vet vi, at vi er med på å skape
det evige livet, skape det ondt eller godt.
Vi vil ikke tape.
Vi vil ikke miste den ilden vi engang har fått.
Mange var veiene. Det bar galt avsted.
Styrken ble makt og makten vold. Og mennesker
trampet hverandre ned.
Men alltid var drømmene den ytterste virkelighet.
Langsomt blir allting til.
Det haster, det haster. Det kan gå galt igjen.
Hva er det vi vil?
Drømmer og utopier, sier de kloke menn,
de som er kalde av hjertet. Hør ikke på dem lenger!
Livet er ikke bare hus og mat og penger.
Vi er bestandig på vei, bestandig et stykke lenger,
alltid på vei mot menneskehetens seir eller nederlag.
Det haster, det haster idag!
Vær utålmodig, menneske! Sett dine egne spor!
Det gjelder vårt evige, korte liv. Det gjelder vår jord.
Inger Hagerup
6 kommentarer
Var ikke det fint? Jeg husker Inger Hagerup fra skoletiden da vi leste og tolket i norsktimene. Hun var utrolig dyktig til å skrive. Ellers husker jeg fint lite fra det hun skrev. Det er bare å si det som det er 🙂
Men jeg husker godt Ibsen. Leste og tolket en del av det han skrev og det sitter fortsatt.
Det var nydelig! Vet jeg har lest det før, men ble så glad da jeg fant det igjen at jeg bare måtte dele det. 🙂
Det var et kjekt gjensyn! 🙂
😀
Pingback: Keiserens nye klær | Onkel Johnny
Pingback: Diktlesning fra skoletiden | Onkel Johnny