Antiklimaks

37

Det er – dessverre også denne gang – et stort antiklimaks å komme hjem fra ferie.

Å legge bak seg dager der jeg ikke en gang tenkte over alt jeg gjorde og målte det i skritt, meter, hvor mange minutter jeg ville orke.

En stor overgang fra 40 graders varme og tilnærmet smertefrihet. Tilbake til 14 grader og regn. Vekslende vær. Vind.

Det er som om kroppen bråbremset. Og «pang» så var symptomene på full rulle igjen. Smerter over alt. Et hode som ikke klarer å samle tankene. Strever med å finne ut hva jeg må gjøre og hvordan jeg skal klare å komme meg til legen i dag. Forresten – jeg flytter timen, rett og slett. Det her er ikke bare reisen som har tatt på. Det er… «alt»..

«Håper effekten av ferien sitter i lenge da», har jeg fått som lykkeønskninger. Og dere skulle sett den lista jeg laget på flyet hjemover med alt jeg skulle gjøre når jeg kom hjem. Optimist er jeg i alle fall.

Det er bare å glemme.

Tilbake til kalenderen som er full av avtaler med hjemmesykepleie, leger, søknader til kommunen og NAV, ensomme dager i en altfor varm leilighet jeg ikke har krefter til å komme meg ut av, venner som er skuffa over at jeg ikke følger opp. Tilbake til haugene med skittentøy, skap som flyter over av skrot og en mann som aldri er hjemme.

Antiklimaks. Definitivt.

Det er like jævlig hver gang.

Lord lift us up where we belong
Up from the world we know
Where the clear winds blow

 

Share.

About Author

37 kommentarer

      • Ja disse smellene er mer enn tøffe. Nettopp fordi man hadde det så bra er det så stor kontrast til å bli så dårlig… Det er et sjokk hver eneste gang.

        Jeg pleier å bruke tid på å sørge når jeg får sånne reaksjoner. Ikke sånn at jeg går helt i stå, men jeg tillater meg å tenke over at jeg må betale så dyrt for alle anstrengelser, positive som negative.
        Men så kommer det en dag da det går opp for meg at det jeg har opplevd som var så fantastisk positivt, det vil jeg huske lenge! Mens reaksjonen etterpå blir et stadig svakere minne.
        Til slutt står seieren der, du VAR i Egypt igjen, du HADDE det fantastisk ser det ut til…og du kan telle disse gledene igjen og igjen.
        Mens smertene og det du opplever nå blir umulig å gjenerindre, så vil du kunne vandre i tankene på en strand i Egypt., du kan flykte inn i følelsen av å dykke ned til de vakreste fisker. Og du kan kjenne luktene og huske lydene og lyset.

        Men smertene du har nå, avmakten du føler nå…det vil forsvinne.
        Til slutt har du bare vissheten om at slik vil det bli antagelig hver gang for en tid, høyt opp og såå langt ned. Men der nede får du etterhvert kontrollen, du vil finne en vei ut.
        Hver gang!
        Det er det som er så godt. Når det bare slutter å gjøre så vondt.

        • Takk for gode ord, Vicky!

          Jeg tror smellene blir ekstra tøffe når en har hatt det så veldig bra. Og det blir forverret av at den psykiske smellene er minst like tøff som den fysiske, fordi man ser så veldig godt hva man går glipp av.

          Vel vel.. Akkurat nå tar jeg en dag av gangen og håper at det blir bedre etter hvert. 🙂

  1. Har så lyst til å legge igjen noe godt å lese her….*gruble lenge* …men så er man også nede for telling og gruer for å skulle klare komme til legen i dag selv. Setter pris på alt du deler – for det er i det minste godt å vite at man ikke er alene. Ønsker deg ro og god hvile og små gleder. Og p.s. Takk for all info om undervanns-stæsjet!

  2. Å – kjenner meg så godt igjen. Hadde det samme etter tre uker i Miami/USA i fjor. Rett i kjelleren. Hverdagen er tøff. men ha tro på at det kommer bedre dager her også 🙂 klem til deg!

    • Jeg klarer ikke helt å skjønne med hodet hvorfor jeg går så rett i kjelleren etter to fine uker… Det er steintøft. 🙁

      Håper at det kan stabilisere seg litt etter hvert!

      Klem tilbake 🙂

  3. Stor klem!

    Antiklimakset er alltid like dritt, hver gang.
    Men uten oppturen, ferien eller lignende, så hadde vi kanskje sluppet nedturen, men du og du så kjedelig…….
    Noen ganger velger jeg å presse meg for langt, jeg vet konsekvensene, jeg vet hvor dårlig jeg kommer til å bli. Likevel velger jeg å presse men, noen ganger, delta på noe, eller oppleve noe.

    Heldigvis er vi optimister!
    Det kommer nye gode dager, vi vet vare ikke når. (Desverre)

    Håper du klarer hvile godt, og la rot og skittentøy vente. 🙂

    • Det er kanskje noe i det, jeg tror jeg har gått litt på «overgir» for å få med meg så mye som mulig av gode opplevelser i ferien.

      Jaja. Så har jeg da også fått samlet mange minner jeg skal leve lenge på fremover. <3

      Litt småkrise med å få rydda huset til vaskedama kommer i morgen, men i verste fall så får jeg bare avlyse dem! 😀

  4. Uff, dette kjenner jeg meg igjen i. Når man har det bedre og er litt ovenpå så tenker man «Jeg skal jammen huske på til neste gang jeg krasjer at jeg jo kommer meg ovenpå igjen, at dette bare er midlertidig, skal i alle fall ikke bli skuffet og få angst igjen!» Vel..lettere sagt enn gjort det gitt. Har det likt som deg nå, overstrukket meg og i tillegg pådratt meg forkjølelse (som jeg aldri gjør etter at jeg fikk ME, så merkelig egentlig). Sender deg ønsker om rask bedring fra senga mi! Klem

    • God bedring til deg også, Maria!!

      Jeg følte meg nok litt kjepphøy siden jeg fungerte så godt i varmen, og fortrengte litt at det antagelig ville komme en nedtur gitt.

      Stor klem til deg, og god søndag. 🙂

  5. Tenker på deg! Håper at du med hviling er tilbake der du var i ferien. Jeg erfarer også at om jeg setter opp farten, så smeller det. Veldig trist. Håper som sagt at det snur seg fort. Du skal ikke sitte alene i en varm leilighet nå som du skal vandre barbeint i gresset og nyte din friske tid! God klem fra Kjersti

    • Jeg kan nok ikke komme tilbake dit jeg var i ferien, det funksjonsnivået har jeg bare opplevd mens jeg har vært i tørr, stabil varme.

      Men forhåpentligvis kan jeg i alle fall ha det funksjonsnivået jeg hadde FØR jeg dro på ferie, og så må jeg heller glede meg til neste ferie hvor jeg kan ha mer frisk tid enn det jeg har her hjemme. 🙂

      God klem tilbake!!

  6. Du er ikke alene.. Jeg er også der. Må ha minst en uke å komme meg på etter en ferie. Jeg blir totalt utmattet og smertepreget og får «smell» i lang tid etterpå. Som om kroppen holder seg tålelig i gang på ferie, også BOM er jeg tilbake til det vanlige.

    • Nettopp… Jeg har følelsen av at mange tror jeg blir permanent bedre av å være på ferie, siden jeg har et høyere funksjonsnivå i varmen. Men slik er det jo ikke. Lurer dog på hva som hadde skjedd om jeg fikk lov til å være noen måneder der nede. Kanskje jeg ville klart å løfte meg et hakk opp?

      Jeg tror også en del av forklaringen er at vi presser oss til det ytterste når vi er på ferie, fordi vi så veldig gjerne vil ha med oss så mange gode opplevelser som mulig….

  7. Takk for at du deler forresten! Jeg syns det er fantastisk at noen ordlegger seg og viser verden hvordan mange av oss faktisk har det.

  8. Heia Cathrine!

    Hvordan er formen i dag? Har ikke dere anledning til å montere inn varmepumpe der dere bor? De flyttbare kjølemaskinene fungerer også veldig fint men de bråker litt mer.

    • Det humper og går da! 😀

      Vet ikke om det kan installeres varmepumpe her, men takk for tips! Jeg fikk skikkelig lyst på det nå, så det må settes på lista over ting som skal fikses i heimen tror jeg. 🙂

      Vi har en sånn flyttbar AC, men som du sier – de bråker en del…. Klarer ikke å sove med den på i alle fall. (Men nå er jeg ofte ekstremt lydfølsom da, og kan ikke sove med vinduet åpent engang i tilfelle det kjører forbi noen biler.)

Leave A Reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.