Meget klar tale fra en lege om meget alternative behandlinger

8

Jeg skal bare kort anbefale et spørsmål-og-svar-innlegg på Lommelegen til dere i dag! 

Mange har kanskje sett det allerede, men det er sikkert noen som ikke har det også. 🙂 Innlegget er fra februar i år.

Her er det en pasient som stiller legen spørsmål om et stort antall alternative «behandlingsmetoder» personen går på, og som vil at legen skal si noe om dette.

Svaret hun får er i særklasse og begynner slik:

Dine spørsmål er stort sett helt ubesvarlige for en lege, fordi du holder på med ting som ikke har noe som helst med anerkjent og dokumentert medisinsk behandling å gjøre, og derfor kan dessverre heller ikke en lege følge deg rent logisk eller tankemessig i dine spørsmål og oppfatninger, og heller ikke gi deg råd.

Anbefaler meget sterkt å lese hele artikkelen her.

Så hvorfor trekker jeg frem dette? Hvorfor trekker jeg frem et slik svar som mange kanskje vil oppfatte som arrogant eller bedrevitende av denne legen?

Jo, jeg gjør det fordi jeg nå i mange år selv har fått råd om å prøve alt fra homeopati til aurahealing. Jeg gjør det fordi jeg har fulgt debatten om alternativ medisin og alternative behandlinger med stor interesse. For å presisere hvor jeg selv ligger hen i dette: Jeg mener ikke at verden er sort/hvitt, heller ikke når det kommer til alternative behandlingsformer eller alternativ medisin. Det er mer som en flytende skala, hvor man på den ene siden finner det som er helt «far out» og så nærmere seg mer og mer det som er testbart, kanskje allerede har gitt gode resultater, uten at det foreligger nok forskning eller at forskningen ikke er så allment kjent at det kan regnes som «skolemedisin».

Det betyr at jeg ser slett ikke ned på alle som ønsker å prøve noe som ligger utenfor fastlegens kontorer. Å bruke Rituximab som behandling av ME-pasienter har for eksempel enda ikke nok dokumentasjon i forskning, men kan regnes for å være eksperimentelt. Likevel er den forskningen som allerede foreligger så enstydig positiv at jeg ville ikke nølt med å prøve det selv om det ble tilgjengelig for meg.

Massasje er et annet eksempel. Det finnes studier som viser at massasje har en gunstig effekt på immunforsvaret, i tillegg til at det er smertelindrende og selvfølgelig løser opp i spenninger som kan sitte i både syke og friske kropper. Slik sett synes jeg ikke det er noe rart at mange ME-pasienter jeg kjenner får hjelp av kroppsmassasje, og jeg skulle gjerne ønske at noen så nærmere på dette slik at det kunne bli et tilbud til pasientene de slapp å betale i dyre dommer for selv.

Det betyr også at jeg slett ikke ser ned på de av mine venner som ønsker å benytte seg av alternative behandlingsmetoder, og som har fått hjelp av disse. For all del – jeg bryr meg om dere, og er glade for at dere får det bedre! Vi må kunne være enige om at metoden eller behandlingen ikke er dokumentert med forskning, og jeg må forbeholde meg retten til å ikke ønske å prøve det ene eller det andre selv. Det finnes selvfølgelig seriøse aktører der ute som behandler syke med alternative metoder.

Men samtidig – på dette markedet som retter seg mot syke mennesker, eller mennesker som ønsker lindring, hjelp, støtte, råd etc., så er det så utrolig mange useriøse og kyniske aktører som rett og slett utnytter folk og lopper dem for penger! De er rett og slett «rovfiskere i fortvilelsens hav», et begrep jeg fortsatt takker Iskwew for å ha lansert. Det gjør meg rasende forbannet. De skaper usikkerhet og redsel, de skaper pasienter som raser rundt fra den ene «behandlingen» til den andre, fordi de tror de «må gjøre alt», og fordi de tror at det er å «ta ansvar for sin egen helse».

Det er fristende å komme med eksempler og linker, men akkurat nå har jeg dessverre ikke kapasitet til å finne frem alle kildene mine. Kanskje jeg kommer tilbake til det i kommentarfeltet senere en dag.

Man skal møte verden med et åpent sinn, heter det ofte. Det er jeg enig i, men når det kommer til din helse og dine penger så er det viktig å kombinere et åpent sinn med en kritisk sans, spørsmål om dokumentasjon og virkningsmåter.

Dagens slagord: Ja til mer forskning! 

PS: Dette er en post satt på autopublisering, dvs. at den er skrevet tidligere og blir publisert på den dato og det klokkeslett jeg har satt den til. (Akkurat denne er skrevet i dag, men det varierer jo.) Det hender av og til at jeg gjør dette, uten at jeg opplyser om det i postene. Jeg skriver det nå fordi jeg har fått undrende spørsmål om hvordan jeg kan skrive så mye/skrive hver dag etc. Slik er det ikke, jeg skriver på gode dager og da skriver jeg gjerne flere poster i slengen og publiserer litt etter hvert. Så vet dere det. 🙂 Derfor kan det også hende at jeg ikke er tilgjengelig i kommentarfeltet når posten slippes, men jeg leser alle kommentarer og svarer når jeg kan. Ha en fortsatt god dag! 

Share.

About Author

8 kommentarer

  1. Jeg også får gode råd om healing og diverse. Om LP, dersom det viser seg at det er ME jeg har. At jeg ikke er villig til å prøve absolutt alt, det er det noen som ikke skjønner. Klart man kvier seg for å bruke tusenvis av kroner på noe man ikke vet om kommer til å fungere. Men at andre blir bedre og friske av det, bra for de! Jeg tror bare ikke det er for meg?

    • Dette med at en får høre, direkte eller indirekte, at man ikke er «villig» til å prøve absolutt alt… er ikke det egentlig fryktelig slemt sagt? For det man egentlig sier er jo at «jeg tror ikke du vil gjøre det som trengs for å bli frisk». Sånn hører jeg det, av noen som da er «selvoppnevnt ekspert» på noe de ikke nødvendigvis har kunnskap om i det hele tatt.

      Jeg tenker at vi som langtidssyke må ta informerte valg om hva vi vil og ikke vil prøve. Jeg har selv researchet bl.a. LP i mange, mange timer. Jeg har snakket med, og blitt frarådet det, av fem (5!) forskjellige leger. Enten fordi de ikke så noen hensikt i det, eller at det rett og slett var tull. Disse er leger som har møtt meg og kjenner min helsesituasjon. Da tenker jeg at jeg har tatt et informert valg, og om noen fortsatt kommenterer så sier jeg at «det har jeg diskutert med flere leger, og det passer ikke for min sykdom/helse». (Eventuelt tar jeg en grundigere diskusjon og forklarer hvorfor, hvis det er noen som er genuint interessert.)

  2. Er enig med første kommentar, at du er kritisk på en skikkelig måte. 🙂 Jeg er også enig i at endel alternative behandlere fremstår som useriøse, kanskje særlig de som mener man må velge mellom klassisk og alternativ medisin.
    Jeg har prøvd flere av de tingene som nevnes. Har hatt god nytte av massasje basert på kinesologi. Etter å ha strevd med å bli gravid på nytt lyktes vi etter at jeg hadde fått slik massasje.
    Vi har også prøvd homøopati. Den ene av mine døtre hadde hjelp av det for bl.a. ørebetennelser. Hun som har ME prøvde homøopati (før diagnosen var klar), men det hadde hun ikke noe utbytte av. Det var en annen homøopat enn den første, han benyttet andre metoder.
    Det siste jeg har prøvd er atlas-korrigering, som egentlig ikke er alternativ medisin i egentlig forstand, det var en lege som begynte med det. Om det har vært til noen hjelp er det for tidlig å si, men en kollega av meg har hatt veldig godt utbytte av det. Hun ble kvitt sin migrene og klarer å strikke etter flere års opphold.
    Noe av det jeg liker med såkalt alternativ medisin er tanken om at kroppen selv bidrar til å helbrede.

    • Det er godt at du og andre har funnet lindring for problemer!

      Jeg liker tanken om at kroppen vil og kan helbrede seg selv for det meste. Kroppen er fantastisk, og jeg blir mer og mer fascinert jo mer jeg lærer om den. 🙂 For bare noen tiår siden trodde vi at når hjerneceller døde, var de døde for alltid. Nå vet vi at hjernen er mer tilpasningsdyktig enn som så, og kan lage nye forbindelser der gamle er skadet.

      Likevel kan det være på sin plass – generelt, ikke spesifikt rettet mot deg – å advare mot å tro at denne selv-helbredelsen _alltid_ kan finne sted, for _alle_ sykdommer og _alle_ mennesker. Syns jeg da!

      • Er helt enig med deg i det du skriver; at det som hjelper for én kanskje ikke hjelper for en annen.
        Men jeg tror at en grunn til at mange velger alternativ behandling er at de ikke opplever å bli tatt på alvor av legene. Endel pasienter har en opplevelse av at legen bryr seg mer om diagnosen enn om pasienten. Mange alternative behandlere er flinkere med mennesker, og gir pasienten en følelse av at de bryr seg om hele mennesket.

  3. Enig i at det er slemt sagt at om du ikke er villig til å prøve alt så vil du liksom ikke bli frisk… Om det ikke sies bestandig føler en ofte det slik når en langtidssyk og ikke i jobb…Og jeg er enig i at det er mange der ute som utnytter vår svakhet/frustrasjon over å ikke bli frisk… mange er bare ute etter å tjene penger.. Heldigvis er det noen som blir friske av noe alternativ medisin også så man skal ikke bare kimse av det, men jeg mener at hver får prøve det de mener selv er rett for seg (og sin lommebok!) Og vi skal jobbe for at man ikke trenger å ha dårlig samvittighet om man ikke orker, vil eller har muligheten til å forsøke «alt». Ingen vil være syke hele tiden – tror jeg da!

Leave A Reply