Sharing is caring!
I dag ble jeg tipset om en artikkel på en blogg jeg kommer til å følge fremover:
Bjørn Unnersaker har skrevet en god post om hvorfor deling av godt innhold i sosiale medier er så viktig og hvilken påvirkningskraft det kan ha. Posten heter Delere viktigere enn journalister, og er høyst anbefalt lesning.
Jeg ser selv også at deling er noe som styrer hva jeg leser og forholder meg til av dagsaktuelle saker. Det er faktisk mer og mer sjelden at jeg setter meg ned for å bla gjennom en hel nettavis. Jeg får jo uansett opp de mest interessante sakene, de sakene folk jeg kjenner og følger anbefaler, gjennom min feed på Facebook, Twitter og andre steder. De sakene det blir snakket om, de som fører til debatter og som man spinner videre på med egne tanker. Forside-saker og klikk-magneter er sjelden interessant for meg.
Hans-Petter Hansens blogginnlegg Slik blir 2013 er også høyst lesverdig for oss som er interessert i sosiale medier. Der har 18 kjente personligheter fra store og små selskaper uttalt seg om hva vi kan vente oss i tiden som kommer.
Selv er jeg en multi-deler: Jeg deler mye av det jeg finner, i ulike kanaler. Jeg deler godt innhold jeg finner med dem jeg synes det passer til: Ulike vennelister på Facebook for eksempel. I dag går det meste av helse-stoff jeg synes er interessant ut til et fåtall på vennelista, mens saker om sosiale medier rettes inn mot bloggere og nettvenner generelt. På Pinterest er det visuelt, og helt perfekt å drømme seg bort i antrekk, reiser eller holde orden på ønskelista og hvilke neglelakker som er trendy og spennende. På Twitter deler jeg for det meste linker til interessante artikler, litt fra flere fagområder egentlig, men veldig, veldig sjelden noe privat. Vil du ha glimt fra mitt hverdagsliv, er det nemlig Instagram som gjelder.
Jeg vet ikke hvor mange tanker, ideer, meninger, artikler, bloggposter eller bilder jeg deler i løpet av en dag, men det er fort et tosifret antall i alle fall.
Jeg ser respons på det også. Mange finner frem til mine blogginnlegg gjennom delinger på Facebook og Twitter, mange følgere kommer til på den måten også på Instagram og Pinterest.
Klout har jeg foreløpig ikke satt meg veldig godt inn i, men jeg ser at jeg har en score på 62. Det må vel være bra? 🙂
Jeg har én spådom for 2013 når det gjelder sosiale medier og teknologi: Nå som vi er «always online» i mange kanaler, for mange typer publikum, så tror jeg at i 2013 (og fremover) blir den nye, store luksusen å være utilgjengelig. Å kunne velge seg bort fra informasjonsstrømmen og tilgjengeligheten, det tror jeg vi kommer til å sette mer og mer pris på, både privat og på jobb (men hva er egentlig skillet lenger?).
5 kommentarer
Hyggelig å høre at du likte innlegget mitt. Og takk for at du anbefalte det videre!
🙂 Bjørn
Takk for det Bjørn! 🙂 Du hadde flere interessante innlegg, vi «ses» nok igjen på blogg eller twitter snart.
Jeg får over for å lese, men jeg tror man «kan dele seg bort» , få masse inntrykk og mange gode og viktige saker å lese om. Samtidig kan man få tunnelsyn og miste viktig informasjon.
Godt nytt år vennen og en mormorklem 🙂
Jeg er ikke noe flink til å dele lenker til andre, men jeg prøver å bli det bevisst. Påminnelser som denne er kjærkomment.
Når det gjelder Facebook må vi være klar over at alt vi «liker» også blir vist på de respektive nettsidene til bedriften. Fb er på ingen måte internt, men det er lett å glemme. Jeg tror heller ikke alle er klar over hvor gjennomsiktig det er der. På Twitter kan utsagn bli tatt fram i artikler. Og kommenterer en avisartikkel på nett kan en bli sitert i papiravisa og bli vist i andre medier. Jeg tror mange kan bli sjokkert over hvor mange steder vi kommuniserer på samme tid bare ved å legge igjen spor etter oss på ett nettsted.
Det er fint å dele, men jeg tenker ikke bare på å dele lenker til andres blogger, eller lenker til annet interessant man finner på nettet.
Man deler jo også når man gjør som mange bloggere gjør: Tar tak i andres innlegg og spinner videre på det i egen blogg, legger inn henvisninger og linker i teksten så folk kan klikke seg videre og følge diskusjonene flere steder. Jeg har sett det bli kalt «link love», det er jo et fint uttrykk. 🙂
Men det er viktig som du sier, man skal tenke seg litt om hva man klikker liker på og hvordan det oppfattes, når det gjelder Facebook. Det skjer etter hvert ting som kan gjøre en ganske skeptisk til Facebook generelt, så det kan være klokt å sette seg inn i det som har med personverninnstillinger, vennelister og grupper å gjøre.
Med all deling (og i informasjonsarbeid generelt) gjelder det jo at man skal dele rett informasjon til rett person til rett tid. Det kan jo være et mål, også for oss bloggere. 🙂