Inflammasjon, stress og depresjoner

9

«Betennelser i kroppen gir to til tre ganger høyere risiko for depresjon.» skriver de på forskning.no i dag. Interessant!

Det viser en ny studie fra forskere i København. Det virker som om det er økning i betennelsesproteinet CRP som gir økt risiko for depresjon. Studien ble også omtalt på NY Times sin blogg «Well» i slutten av desember.

Mange pasienter med langvarige eller kroniske sykdommer er kjent med at det å ha mange helseplager gir økte plager også psykisk – for å si det litt sleivete: Jo vondere man har over lengre tid, jo mer sliten og deppa blir en vel. Men der vi kanskje har sett for oss at psyken «slites» av å være syk lenge, og at man blir deppa fordi utfordringene med helsa og livet er så store, så kan det altså hende at svaret sitter et annet sted, at kroppen rett og slett selv reagerer med å bli deprimert når det er mye betennelser eller inflammasjoner på gang.

– Dette gir mer kunnskap om depresjon. Det viser at det er et samspill mellom kropp og sinn, og at sykdom i det ene systemet kan skape ubalanse i det andre. Og det er egentlig ikke så merkelig, hvis man tenker seg om, sier Børge Nordestgaard. (forskning.no)

Men hvordan denne mekanismen virker vet man ikke enda. Det er ikke sikkert at det er betennelsen som utløser depresjon, det kan jo også være motsatt. Eller at en grunnleggende sykdom i kroppen utløser både betennelse og depresjon.

It is not clear what explains the association, but the authors suggest thatelevated CRP levels probably indicate elevated levels of certain cytokines that can increase feelings of stress. It is also possible that depression itself may lead to increased inflammation. (NYTimes, Well)

At depresjon forekommer langt hyppigere enn man skulle tro ved autoimmune sykdommer som for eksempel leddgikt, kan indikere en sammenheng.

Spennende er det i alle fall! Så får vi prøve å holde oss unna betennelser og høyt CRP-nivå da. 🙂

Bilde: inflammation point by ~jtd

Share.

About Author

9 kommentarer

  1. Nettopp, det psyko-somatiske kan også være somatisk-psykisk! Ift ME har jeg lest kommentarer som: Jeg har ikke ME fordi jeg er deprimert. Jeg blir deprimert av å ha ME…

    • Jeg tror begrepet «somato-psykisk» skulle vært pensum på videreutdanning (obligatorisk) hos en del leger rundt omkring…

      Det var vel Dr. Fluge ved Haukeland som sa noe om at det var nesten rart at ME-pasientene ikke hadde MER psykiske problemer, så mye de hadde å slite med!

  2. Dette er vel ikke så nytt kanskje? Jeg hørte for ca.et år siden en norsk forsker, (fra Hedmarkkanten? -husker ikke helt) snakke om funn han hadde gjort som knyttet hjerteinfarkt, depresjon og betennelser sammen. Skulle virkelig ønske det ble forsket mye mer på disse tingene… Jeg synes det er påfallende hvor raskt et nedstemt leie har blitt løftet ved mine antibiotikakurer. Jeg har tenkt at infeksjoner og betennelser påvirker psyken direkte, og ikke indirekte (som følge av at man blir sliten av kronisk sykdom).

    • Nei, det er nok ikke veldig nytt, men det virker som om man samler mer og mer forskning om dette. Som du viser til at det også er knyttet til hjerteinfarkt, og nå forskning på stress og cytokiner.

      Jeg håper at kunnskapen om dette løftes opp, slik at man kan se sammenhengene tydeligere og få innlemmet det i behandling av pasientene. Kanskje er det viktigere å behandle betennelser og betennelsestilstander enn det er å sende pasienten til psykologen noen ganger? Og kanskje er det omvendt også – at hele systemet kan få hjelp ved å få hjelp med psyken? Det er et spennende felt, og det viser jo at det hele «henger sammen» på et vis!

  3. Synes det er litt godt å høre på en måte… ikke det at det er positivt at folk er deppa, men da har man kanskje lov til å være litt deppa innimellom når det røyner på – jeg blir også litt oppgitt av å lese at man ikke har ME om man er deprimert. Tror absolutt på en sammenheng mellom kropp og sjel og at kroppen og sinnet blir slitent av å ha vondt over lengre tid.

    • Det MÅ være lov til å bli litt deppa innimellom når man er så sjuk og blir så mye isolert altså, jeg kan ikke skjønne annet.

      Selv tillater jeg meg i hvertfall å ha slike «IKKE-dager». Det er dagene der ingenting henger i hop, der kreftene ikke strekker til eller der psyken flommer over av sorg, sinne, mismot og frustrasjon. Slike dager har jeg lovt meg selv at jeg bare må få til å gå over… Og så bli det likar i morra sjø! (Kjent trøndersk ordtak som kan brukes på alt. ;-))

  4. Aldri godt å vita kva som kom først, høna eller egget. Spørsmålwt blir også om det då er lurt å bli kvitt, temma betennelsen med medisin, eller om påkjenninga er der i det øyeblikket betennelsen blussar opp?

    At kropp og sinn blir trøytt av inflammasjon trur eg alle som har slike jamlege besøk, veit. Og då er kanskje vegen til depresjon kortare. For ein del av oss. Men ikkje for alle, trur eg.

    • Nei, det er helt klart individuelle variasjoner her. En klok psykolog jeg har vært noen ganger hos har snakket om dette med motstandskraft – at det ser ut som om vi er født med eller innehar på en eller annen måte, ulik grad av generell motstandskraft mot det som livet legger i veien for oss. Det som er veldig interessant, er om det kan finnes ulike teknikker for å øke sin motstandskraft kanskje.

      Men jeg tror nok at hvis man ikke behandler de somatiske problemene, så blir også de psykiske vanskeligere å håndtere.

  5. Tror det går i alle retninger, psyko-soma og somato-psykisk og så videre.

    «Men der vi kanskje har sett for oss at psyken “slites” av å være syk lenge, og at man blir deppa fordi utfordringene med helsa og livet er så store, så kan det altså hende at svaret sitter et annet sted, at kroppen rett og slett selv reagerer med å bli deprimert når det er mye betennelser eller inflammasjoner på gang.»

    Det du skriver får meg å tenke på professor Charlotte Erlanson-Albertsson i Lund. Hun forsker på mat og helse, og sier at mat er signalsubstanser og informasjon til hjernen. Mye av vår raffinerte industrimat gir inflammasjoner i tarmer og i kroppen, og gir oss mye av de nye sykdommer vi har idag, både psykiskt og fysiskt.

    Hvis vi legger til stress, mye aktiviteter og det informasjonsbrus som vi har i vårt samfunn så blir det mere komplisert, men troligen en realitet.

Leave A Reply